LER GODT: Forsker Johan Hauknes har forsket på innovasjon før begrepet ble et moteord. Han mener ordet er blitt innholdsløst, men er glad for politiske vilje til å satse på innovasjon.
OSLOGUTT: Leder for Oslo Teknopol, Knut Halvorsen, ønsker mer geografinøytralitet enn næringsnøyralitet i innovasjonspolitikken.
TOMT HONNØRORD: Forsker Jan Fagerberg mener vi er i ferd med å ufarliggjøre begrepet innovasjon fordi det brukes som honnørord.
TOMT HONNØRORD: Forsker Jan Fagerberg mener vi er i ferd med å ufarliggjøre begrepet innovasjon fordi det brukes som honnørord.
PÅKLEDD: Alle vil være innovative, men begrepet er mer et moteord enn en mote man kan smykke seg med. (Bilde: CORBIS)
BRUKER DUK: Katinka Greve Leiner ved Innovasjon Norge bruker pedagogiske duker for å konkretisere innovasjonsbegrepet. Hun mener det ikke er så farlig om begrepet er ullent, så lenge bedrifter blir mer innovative.

Innovasjon – keiserens nye klær?

  • Samfunn

Innovasjon i 1942:

I 1942 beskrev den østersiske økonomen Joseph Schumpeter innovasjon slik:

"New ways of doing things in the way of economic life"

Innovasjon ifølge EU:

Innovasjon er definert som nye eller vesentlige forbedrede produkter (varer eller tjenester) introdusert i markedet eller introduksjon av nye eller vesentlige forbedrede produksjonsteknologi/- metoder og metoder for levering av varer og tjenester innen foretaket i løpet av de tre siste årene. Det er tilstrekkelig at innovasjonen er ny for foretaket; den må ikke nødvendigvis være ny for markedet. Det innebærer at enkeltforetak kan innovere ved å kopiere eller benytte seg av teknologi og kunnskap som er kjent og tilgjengelig utenfor foretaket selv. Det omfatter med andre ord hva vi vanligvis omtaler som diffusjon.

(Definisjon ifølge Eurostat som publiserer EUs Innovasjonsundersøkelser. Den siste undersøkelsen viste at norske bedrifter var ca 10 prosent mindre innovative enn andre europeiske foretak)

Innovasjonssystemer i følge norske myndigheter:

Et innovasjonssystem betegner det systemet av aktører som medvirker i innovasjonsprosessen - men ikke nødvendigvis gjennom et formalisert samarbeid. Konkurranse mellom bedrifter er en viktig del av innovasjonssystemet. Andre deler av innovasjonssystemet omfatter universiteter og høgskoler, forskingsinstitutter, finansieringsinstitusjoner og veiledningstjenester. Aktørenes handlinger og forbindelsene mellom dem fører til utvikling, spredning og anvendelse av ny kunnskap som bidrar til økonomisk vekst. I mange sammenhenger vil det kunne identifiseres et geografisk område der forbindelsene mellom bestemte aktører er tette og godt utviklet. Et innovasjonssystem kan analyseres både på regionalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå.

(Nærings- og handelsdepartementet)

"Regjeringen skal styrke satsingen på innovasjon og nyskaping" . Denne uttalelsen sto i en av sommerens pressemeldinger. Avsender var næringsminister Børge Brende.

Han er ikke den eneste som bruker dette moderne begrepet. Alle som vil være fremtidsrettet og vise at de duger, bruker ordet innovasjon.

– Vi er i ferd med å ufarliggjøre begrepet fordi det blir brukt som honnørord, mener innovasjonsforsker Jan Fagerberg ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Han mener vi kan for lite om innovasjon i Norge.

Likevel har vi stiftet en institusjon som heter Innovasjon Norge. Fra 1. januar 2004 tok denne institusjonen på seg oppgavene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norges Eksportråd, Statens Veiledningskontor for Oppfinnere og Norges Turistråd.

Selv ved Innovasjon Norge vet de ikke helt hva begrepet innebærer: – Det er et ullent begrep, sier Katinka Greve Leier, direktør for entreprenørskapsavdelingen.

Er vi litt som innbyggerne i byen der skredderne laget fantastiske flotte nye klær til keiseren? Applauderer vi noe nytt som egentlig ikke er det?

– Ja, mener innovasjonsforsker Johan Hauknes ved NIFU STEP (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning og Senter for innovasjonsforskning). – Vi har jobbet med forskning om innovasjonsprosesser som en del av samfunnsforskningen lenge. Innovasjon er ikke noe nytt. Jeg tror begrepet har fylt et næringspolitisk tomrom etter at vi var ferdige med å bygge opp landet etter krigen. Nå er det blitt et politisk honnørord for alt som er moderne og flott.

Også leder av Oslo Teknopol, Knut Halvorsen, mener at mye gammelt presenteres som noe nytt. Klyngeteoriene, som i dag anses som et viktig virkemiddel for å utvikle innovative regioner, oppsto allerede som idé – ikke i forrige århundre, men i århundret før der igjen.

– Det er ikke helt same shit, new wrapping, men kjært barn har mange navn, sier Halvorsen.

100 år gammelt

Selve innovasjonsbegrepet er snart 100 år gammelt. Men det er først de siste årene andre enn samfunnsforskere og økonomer har begynt å bruke det. Begrepet er nå så mye brukt at de som har mest peiling på hva innovasjon er for noe og når innovasjon funker, vurderer å finne opp et nytt ord.

– Vi har diskutert at tiden kunne være moden for å legge begrepet til side, sier Hauknes. Han mener innovasjonsbegrepet har mistet innhold. – De siste 10-15 årene har innovasjon endret seg fra å være et analytisk til å bli et retorisk begrep for å vinne politisk makt, sier han. Han mener at innovasjon i dag betyr alt det som flott og moderne.

Tør ikke

Men innovasjon skal jo redde oss når oljen går tom. Innovasjon skal bygge velferden vår, skal den ikke? Da er det vel greit at de som snakker om innovasjon vet hva det handler om?

– Mange som bruker ordet i festtaler, vet godt hva innovasjon er, men de tør ikke ta konsekvensene av hva de vet, mener Knut Halvorsen. Myndighetene er kjent med flaskehalsene, men det er i faktisk politikk, i doseringen av virkemidlene det stopper opp, mener han.

Halvorsen mener at Norge som andre land i OECD, må justere prinsippene om næringsnøytralitet: – Vi må tørre å satse systematisk og langsiktig på våre sterke næringsklynger, det vil komme både by og land til gode. Dette innebærer at innovasjonsvirkemidlene må vris mer i retning av byene som i dag nesten ikke har virkemidler. Vi må få mer geografinøytralitet og mindre næringsnøytralitet i næringspolitikken. sier han.

Trenger mer forskning

Jan Fagerberg ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur mener derimot at de som står bak festtalene om innovasjon ikke vet nok.

Han har ledet arbeidet bak et omfattende internasjonalt prosjekt som har hatt som mål å sammenfatte den forskningen som hittil er blitt gjort om innovasjon. Prosjektet har involvert en rekke sentrale forskere fra Europa og USA. Det har resultert i 22 forskningsrapporter som har dannet utgangspunktet for «The Oxford Handbook of Innovation» .

– Alle snakker om innovasjon. Men det er liten interesse for å gjøre jobben for å få dypere kunnskap om fenomenet og hva som virker og ikke. Vi må ha forskning rundt innovasjon akkurat som andre samfunnsfenomener. Fagerberg kritiserer myndighetene for at de, samtidig som de bruker innovasjon som et honnørord, ikke satser nok på forskning om innovasjonsprosesser

En sjekk med Forskningsrådet bekrefter Fagerbergs kritikk: – Det er ikke mye midler til forskning rundt innovasjon nå, sier Erna Wenche Østrem, konstituert avdelingsleder i Forskningsrådet. Hun understreker imidlertid at Forskningsrådet og flere departementer ser på flere løsninger for å kunne ta bedre tak i innovasjonsforskningen.

Mange myter

Det finnes ganske mange vedtatte sannheter i festtalene om innovasjon som kanskje viser seg ikke å være så fryktelig sanne likevel. En av disse mytene er at grunnforskning er alfa omega for innovasjonstakten i den norske samfunnet.

– Det er gammel innovasjonsteori, sier Fagerberg. Den baseres på den såkalte lineære modellen, som ble introdusert etter andre verdenskrig. I denne modellen trekkes en rett linje fra grunnforskning via anvendt forskning til innovasjon. Det er ikke slik at bare vi bruker vi masse penger på forskning, så kommer det automatisk lønnsomme innovasjoner på løpende bånd. For å lykkes må det være et behov for de nye løsninger som foreslår, sier Fagerberg.

En annen gjenganger i festtalene er påstanden er at det lønner seg å satse på kommersialisering av forskningsresultater ved universitetene.

Forskningsresultatet fra USA, hvor universitetene var tidlig ute med å satse på egne IPR- avdelinger, viser imidlertid at de fleste Universitene som brukte penger på dette ikke har tjent inn nok til å dekke kostnadene. Dette er noe av forskningen som er samlet sammen i The Oxford Handbook of Innovation.

Vil ha egne sentre

Fagerbergs drøm er at man i Norge, som i Sverige får egne sentre for innovasjonsforskning.

– Men må vi forske selv i Norge? Holder det ikke å være oppdatert på forskning i utlandet?

– Hvis man skal ha evne til å absorbere den forskningen andre gjør på feltet, må man ha et høyt kunnskapsnivå selv. Dessuten skiller vår industri seg ut. Den har betingelser som krever spesielle forhold som må tas hensyn til.

Ok, så har man forskningsmiljøer i Sverige, men vi har jo Innovasjon Norge. Men dette er ikke en så populær institusjon.

– Innovasjon Norge er et resultat av at begrepet innovasjon ble så populært, sier Fagerberg. Ifølge eksperten på innovasjon bedriver de få aktiviteter som har med innovasjon å gjøre.

Google

For å se hvor opptatt Innovasjon Norge er av innovasjon spør Teknisk Ukeblad en av de ansatte om de følger noe med på internasjonal forskning om innovasjonsprosesser.

– Nei, vi har ikke noe systematikk for det.

– Men hvordan følger dere med på det som skjer da?

– Vi har jo Google da...

Viktig å mase

Selv om forskermiljøene er lei av at ordet fordi det er blitt et moteord, så mener de som jobber på bedriftsnivå at det ikke skader å mase mer om innovasjon.

– Fordi innovasjon er et ullent begrep for mange, er vi er opptatt av å konkretisere innovasjon for den enkelte bedrift, sier Katinka Greve Leiner. – Det er vanskelig å sette av tid og ressurser til å bry seg om innovasjon. Bedrifter flest er veldig opptatt av å gjøre det best mulig fra dag til dag, med for lav FoU-aktivitet og lite nyskaping som resultat.

Roper varsku

Ja, akkurat Fou-aktiviteten. Den er jo alltid for lav. Også et klassisk utsagn i festtalene.

Johan Hauknes mener det kan være en fare for at innovasjonsbyråkratiet har falt for illusjonen at innovasjon er løsningen på alt. Han er også redd at det ensidige fokuset på å øke FoU-satsingen kan bety at bedrifter taper unødvendig mye penger.

– For å drive med FoU, må de ta penger fra andre aktiviteter, som kaster mer av seg og hvor de kan tape penger. Innovasjonsprosesser som innebærer FoU er ikke en modell som passer for alle.

Opprydding

Harald Kjelstad, administrende direktør i SIVA, har vært med i gamet en stund.

– Da vi snakket om innovasjon for 10- til 15 år siden, var vi alene om å bruke det. Så begynte politikere å bruke ordet. Det ble et honnørord og det ble dirigert inn penger til kommunene, fylkene og EU. Jeg tror det vil komme en opprydding i begrepet snart, sier Fjellstad.

– Innovasjon er i dag så spekket med positive assosiasjoner at ingen lenger husker på at begrepet er helt verdinøytralt, sier Hauknes. At regjeringen ønsker å satse på innovasjon, er imidlertid positivt, understreker han.

– Det er en uttalt vilje til en sektorovergripende innovasjonspolitikk. Det er bra. Men jeg lurer på om det betyr flere offentlige midler. Jeg får heller ikke svar på om hvorfor vi skal satse på innovasjon. Er det et mål i seg selv?spør Hauknes retorisk.

I dagens innovasjonssamfunn kan vi lett glemme at all innovasjon er positivt.

– Produksjonsmetodene ved kjemifabrikkene på 60-tallet som gjorde at gift ble sluppet ut i havet, var innovasjon det også, minner Hauknes oss om.