I en tid da energisparing er på alles lepper og politikere kappes om å være mest mulig miljøvennlig kommer Tor Helge Dokka, seniorforsker hos SINTEF Byggforsk med kritikk mot både byggherrer og byggenæringen for ikke å stille krav til sine leverandører. Når han kikker inn i krystallkulen, ser han endringer på løpende bånd.
Varmelasten må ned
– En forutsetning for å få noe igjen for energieffektive bygg er å få ned elforbruket og varmelasten inne i bygget. Det er ingen som har tenkt på det tidligere.
– Når vi besøker bedrifter, ser vi helt vanvittige varmelaster fra IT-utstyret. Men noe er i ferd med å skje, vi skal nå ha et møte med Telenor for å diskutere disse problemstillingene. Dette er et økende problem i kontorbygg.
Standarder alfa og omega
– Det er jo ikke bare at de ikke stiller krav, de har ikke engang skjønt hvordan de skal stille krav.
Dokka mener det er et stort behov for gode standarder for å lykkes med mer energieffektive bygg.
– Standarder er alfa og omega, de sier hvordan og hva som skal beregnes, de stiller krav til virkningsgrad og gir et verktøy som kan benyttes overfor leverandører. På områder der det ikke er standarder ser vi at leverandører opererer med energibruk uten rot i virkeligheten.
– Har du eksempler på det?
– Varmempumpeleverandørene lover mye og leverer ganske mye dårligere. Det gjelder hele spekteret, både luft til luft varmpumper til privatmarkedet og til store sjøvannspumper. Det er mest useriøst overfor privatmarkedet.
Mangler kompetanse
Dokka peker på at markedet for varmepumper har tatt av, og allerede ligger på et svært høyt nivå når det gjelder kvantitet.
– Vi kommer til å se en sterk utvikling på energiforsyning. Men bransjen har ikke helt greid å heve kompetansen sammen med utviklingen av markedet. Jeg ser for meg en utvikling fra å levere mest mulig til å tilpasse produktene til bygg med svært lave varmebehov. det er en utvikling vi allerede ser i både Tyskland og Østerrike.
Savner robuste løsninger
Innen behovsstyring er det en utvikling på gang, men mye gjenstår før løsningene er gode nok for Dokka.
– Det har vært en gunstig utvikling de siste fire-fem årene. Særlig ventilasjonssystemer for yrkesbygg er blitt mer robuste og det er kommet mer industrialiserte løsninger. Men fortsatt er det mye å gjøre. Det er for mye bits and pieces, det er for mange bevegelige deler som er distribuert rundt i et bygg, deler som må skiftes for ofte.
Dokka savner bedre mekanisk kvalitet og bedre systemløsninger.
– Bransjen vil ta mer ansvar for kvaliteten hvis den også får et livsløpsansvar, ikke ulik Xerox-modellen. YIT har en slik strategi..
Nerder
Systemer der en sensor styrer flere ting er på vei inn. Men fortsatt er det skjær i sjøen.
– Heller ikke her er systemene robuste nok. Så er det for mange proprietære protokoller. Det er store næringsinteresser involvert og manglende standardisering. Det er også ofte et problem at de som designer systemene er nerder som snakker over hodet på dem som skal drifte systemene.
Dokka trekker frem Drammen Eiendom som nå bygger Marienlyst skole, som et eksempel på at det nytter å stille krav.
– De stilte klare spesifikke krav og har fått gode fungerende systemer. Mitt råd er: Stol aldri på en leverandør som gir et godt råd.
Mer sol
Selv på våre nordlige breddegrader venter Dokka at solen skal få en bredere plass i norsk byggenæring.
– En solfanger har i dag en virkningsgrad på 70 prosent. Det er godt nok til at selv i november, med fem til syv minusgrader, vil det gi nok effekt til å levere 60 til 70 graders vann inn til en varmtvannsbereder, det er gode solforhold der det meste av bebyggelsen vår er. Teknologien finnes, men Norge skriker etter er en sterk leverandør som kan bidra til å få prisen ned og kvaliteten på leveransene opp.
Også for solceller venter Dokka utvikling. De har i dag en virkningsgrad på 15 prosent, og prisen er så høy at få kjøper slike uten subsidier i en eller annen form.
Forbrenningsmotoren
Dokka lanserer en miljømessig renessanse for den utskjelte forbrenningsmotoren. Den tyske ingeniøren Nicolaus August Otto som fant opp den bensindrevne stempelmotoren ville jublet.
– I fremtidens bygg er det ikke tilstrekkelig å bruke lite energi, når vi går mot nullutslippsbygg i 2020 må vi ikke bare se på oppvarming, men også lokal elproduksjon. Kogenerering eller installasjoner som produserer både varme og elektrisitet, vil bli interessante. For større komplekser, ikke eneboliger, ser jeg for meg forbrenningsmotorer drevet med biogass. De vil produsere både elkraft og varme fra kjølevannet. De første byggene med slike vil vi se rundt 2015.
– Så vil vi også få lokale vindmøller. Dagens er dyre og støyende, men det er en utvikling på gang mot bedre kvaliteter.
