Lot seg intervjue: Høyre-leder Erna Solberg bør bli mer presis med tall om hun skal bli statsminister. Under Teknas Lerchendalkonferanse snakket hun om 16 000 ledige ingeniører. Foto: Tormod Haugstad

Ingeniørtall uten grunnlag

LEDER: Ingeniørmangelen må kartlegges ordentlig.

Ifølge Manpowers undersøkelse er nå ingeniør for første gang blitt et mer populært yrke enn økonom. Dette har vi jo ventet på helt siden 80- og 90-tallet da først jappetid var et uttrykk for at det mest vellykkede var å tjene noen raske penger på kjøp og salg av aksjer.

Så kom bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet. Da var det noen av oss som måtte ty til svigermor for å klare boliglånet.

Norges fantastiske velstandsvekst gjennom olje- og gassinntektene har bidratt til at alle yrker innen økonomi og handel har toppet popularitetsbarometeret.

Hva som har ført til «tronskiftet», bør utredes, men noe av forklaringen ligger i Norges høye investeringsnivå, spesielt innen olje- og gassindustri, leverandørindustri, skipsindustri, bygg og anlegg. I tillegg har it-revolusjonen de siste 15 årene medvirket til at det nå er kult å være opptatt av teknologi.

Regjeringen har også, ikke minst takket være et konsekvent og langvarig påtrykk fra fagforeningene, iverksatt en rekke tiltak for å styrke realfagsundervisningen og teknologiutdanningene.

Dette gir nå resultater. Økningen i ingeniørfagene er på nærmere 50 prosent.

Men hvorfor sier Høyre-leder Erna Solberg at landet mangler 16 000 ingeniører og ikt-folk, slik hun gjorde i et intervju med Teknisk Ukeblad? Da jeg sendte en mail til Solberg og hennes rådgiver om grunnlaget for tallet, fikk jeg ikke svar.

Dagens Næringsliv slo denne uka stort opp at Norge manglet 10 000 ingeniører. Kilden var et rekrutteringsbyrå. Statistisk sentralbyrå opererer med en mangel på 8000 ingeniører. Det samme gjorde Navs bedriftsundersøkelse i fjor.

Når tallene varierer så mye, blir det forvirrende. Og jeg har mottatt mailer fra ingeniører i større selskaper som synes det er urovekkende at politikerne slipper unna med det man på «grasrota» opplever som altfor høye tall.

I og med at stadig flere blir utdannet og mange selskaper nå rekrutterer i utlandet, kan det ligge en risiko for overtallighet på sikt.

Ifølge Nitos behovsundersøkelse i fjor, opplever hele 67 prosent av de spurte at det er blitt vanske­ligere å få tak i kvalifiserte ingeniører.

Problemet er størst i kommunal og privat sektor.

Petroleumsnæringen har sugd til seg mange av de dyktigste ingeniørene fra andre bransjer og kommuner.

Derfor er det viktig å få kartlagt ingeniørmangelen mer detaljert. Hvor er behovet størst og hvilken erfaring og kompetanse er mest etterspurt?