TEKNOLOGENE GÅR TRANGE tider i møte i 2003. Utsiktene til ny jobb er dårligere enn på lenge. Verken næringsliv eller offentlige etater har planer om å ansette nye medarbeidere med det første (se side 10). Snarere blir det ytterligere nedbemanninger. Dette står i sterk kontrast til spådommene på slutten av 90-tallet der alle varslet ingeniørmangel i det nye årtusen.
Da Teknisk Ukeblad i fjor vår (TU 16/02) tok opp misforholdet mellom det uttalte behovet og det lave antallet nye stillinger, håpet de fleste på bedring mot slutten av fjoråret eller i alle fall i 2003. Nå ser vi at vendepunktet fortsatt er langt unna. Vi kan slå fast at ingeniørmangelen i Norge er avlyst inntil videre. Dette er bekymringsfullt for rekrutteringen av studenter til teknologiske utdanninger. En bekymring teknologene deler med annen høyere utdannet arbeidskraft.
Ingeniørenes problemer med å få relevant arbeid er ikke noe særnorsk fenomen. Vårt kollegatidsskrift i Danmark, Ingeniøren, gjorde før jul en undersøkelse blant danske bedrifter og offentlige etater om behovet for ingeniører. Behovet i 2003 var kraftig redusert i forhold til undersøkelsen et år tidligere. Enda Danmark ikke har noen høy kronekurs å slite med og har en annen industristruktur enn Norge.
Det interessante i den danske undersøkelsen er at syv av ti ingeniørbedrifter vil beholde ansatte og dermed kompetansen selv om det fører til underskudd og redusert egenkapital. Eierne og ledelsen i disse bedriftene vil bruke medarbeidernes kompetanse til å utvikle nye produkter for å stå godt rustet når markedet går opp igjen. Det burde være en god idé også for norske bedrifter med god nok egenkapital.
Selv om 2003 ser dystert ut, spår de fleste bedre tider i 2004. Da blir det igjen behov for ingeniører. Bedriftene som holder hodet kaldt og planlegger for fremtiden, har de beste vinnersjansene.
