– Vi må få ingeniørene tilbake i styrerommet. Vi må få innovatører med visjoner og ideer for nyskaping inn i styrerommene. Vi har alt for mange som bare er opptatt av å høste, tordnet Knut Weum, leder av LO Industri, utover en forsamling av gråhårede forskere og næringslivsfolk. Anledningen var årets Lerchendalkonferanse, hvor hovedtemaet var Vårt leverbrød i 2020 – hvordan sikrer vi verdiskapingen.
Weum mener at alt for mange klager og syter, men få gjør noe med det. Flere bedrifter må bidra med mer midler til forskning og utvikling for at de fortsatt skal være konkurransedyktige.
– Jeg har stor tro på et fortsatt nært samarbeid mellom LO og NHO, dersom vi fortsatt skal ha en industri i Norge. Men da må alle parter vise moderasjon. Vi aksepterer ikke at noen stikker av med kaka. Et fortsatt nært samarbeid mellom bedriftsledelsen og de ansatte er det eneste som på sikt kan videreutvikle bedriftene og sikre verdiskaping og velferden.
Mindre offentlig sektor
– Den største trusselen er etter min mening at industrien årelates til fordel for en stor, dyr og dårlig styrt offentlig sektor. Vi kan ikke akseptere at offentlig sektor blir lønnsledende. Det er vår mening at konkurranseutsatte næringer er de som skal sette lønnsnivået her i landet, sier Weum.
Denne oppfatningen samsvarer ikke helt med de synspunkter finansråd Tore Eriksen fra Finansdepartementet har. – Vi må ikke bygge ned konkurranseutsatt sektor. Den må bevares, understreker han. – Finanspolitikkens formål er å stabilisere Norges totaløkonomi. Selektive tiltak for å bevare enkeltarbeidsplasser er dårlig politikk og ressursutnyttelse. Politikken må formes slik at den skjerper konkurransen, også om arbeidsplassene. Vi må ha som mål å utnytte alle samfunnets ressurser best mulig.
Verdier i fritiden
følge Finansdepartementet er også fritidsaktiviteter og store deler av offentlig sektor verdiskapende. – Vårt syn deles ikke av flertallet, men vi mener at aktiviteter på fritiden som bidrar til å bedre folks helse både fysisk og mentalt, øker verdiene i samfunnet, sier Eriksen.
En liten lekkasje kommer finansråden med: – Dersom vi øker skattene med én krone, enten det er for bedrifter eller enkeltpersoner, så medfører det et effektivitetstap på 20 prosent. Derfor er vi nå i ferd med å se på et nytt skattesystem. En mulig løsning er redusert marginalskatt for arbeid, men en skjerpet marginalskatt for kapitalinntekt.
Universitetene for dårlige
– Universitetene og høyskolene kan bli mye bedre. Regjeringen vil derfor foreslå dyptgående reformer i norsk høyere utdanning. Vi vil foreslå endringer i gradsstrukturen slik at den samsvarer med internasjonale modeller, sier Kirke, utdannings- og forskningsminister Trond Giske. Han ønsker tre års studier for å ta en lavere grad og ytterligere to for å få en høyere grad. – Reformen bidrar til at studentene gjennomfører høyere utdanning på kortere tid, og kommer raskere ut i arbeidslivet. I dag er norske studenter eldre enn sine europeiske kolleger når de går ut i arbeidslivet.
En fordel med den nye strukturen er at studenter som har tatt deler av studiet i utlandet, nå lettere kan tilpasse dette norske forhold. Giske krever at universitetene og høyskolene forbedrer seg. – Mange studier har undervisning bare sju måneder i året. Enkelte er nede i 26 uker studietid, samtidig som studentene bruker ned mot 20 timer på studier i uka. Dette holder ikke.
Med et lengre studieår kan Norge få en bachelorgrad som langt på vei har den faglige tyngden som dagens fireårige grader. Giske ønsker også å forbedre studiefinansieringen.
