Ingeniører som tennplugger

  • Samfunn

Næringsministeren vil også holde et skarpt øye med tilgangen til såkornkapital.

Utfordringen Børge Brende får som næringsminister kan knapt sammenlignes med å hoppe etter Wirkola. Det er snarere snakk om å hoppe etter Eddie the Eagle. Likevel er han tilbakeholden med løftene, i hvert fall utad overfor pressen.

- Da Trygve Bratlie var samferdselsminister ga han uttrykk for at det under hans fotografi i departementet skulle stå "han lovet ingenting, og det holdt han". Jeg holder meg til det, sier Brende.

Tross manglende løfter velger han verdiskaping, innovasjon og nyskaping og forenkling når Teknisk Ukeblad spør hva han vurderer som sine tre viktigste oppgaver.

- Vi må ha mer innovasjon og nyskaping. Det er tennpluggene i norsk næringsliv. Siden Norge er et høykostland må vi sørge for å produsere med godt design og teknologi.

Brende har også et klart mål om å gjøre det enklere for entreprenører og nyskapere. Han vil redusere skjemaveldet og bedre de generelle rammebetingelsene. - Min verktøykasse er ikke venstresidens, som bare består av subsidier.

Lavprisingeniører

- Nå må vi ikke bli så selvplagende at det i seg selv skaper problemer. Det er en tendens til å fokusere alt som går dårlig, vi må ikke glemme at FN to år på rad har kåret Norge til verdens beste land å bo i.

Etter denne advarselen gjør Brende det klart at vi skal unngå ytterligere avindustrialisering. I løpet av får år er 75.000 industriarbeidsplasser forsvunnet. - Vi må bli bedre på de områdene vi kan påvirke, det betyr høyt utdannet arbeidskraft. Der er vi meget konkurransedyktige i Norge. Vis meg det OECD-landet hvor en ingeniør er rimeligere enn i Norge.

Brende vil at norsk næringsliv skal styrkes der kunnskap og utvikling er en viktig komponent. Han vil ikke være med på at det er noen motsetning mellom dette og Norge som råvareprodusent.

- Se på leverandørindustrien som er utviklet rundt oljesektoren. Det er høyt kompetent og avansert industri.

Scanwafer er et annet eksempel på en bedrift som tar utgangspunkt i silisium og leverer avanserte produkter verden over. Disse produktene kan godt karakteriseres som råvarebaserte.

Han synes det er et paradoks at selv om vi er konkurransedyktige på høyt utdannet arbeidskraft har vi ikke klart å få til større vekst. Danske Bang & OIufsen gjør seg også i næringsministerens bilde av hvordan norsk næringsliv bør kunne operere: - De selger ikke primært på å presse kostnader, men på design og på tillit til kvaliteten. Innvendig er de nok som andre TV´er.

Krav til resultater

Forskningsbevilgningene over næringsdepartementet var 1,98 mrd kroner i 2001 og redusert til 1,1 mrd i år. Det er en reduksjon på 45 prosent til tross for at de offentlige bevilgningene til forskning har økt. Bevilgningene til instituttsektoren er også blitt redusert. Om enn i et annet departement har likevel Brende lang fartstid i regjeringen som står bak disse kuttene.

Men nå skal det være nok. - Mer av forskningen bør konsentreres rundt det som er relevant for næringslivet. Den samlede forskningsinnsatsen under denne regjering har økt med 2,8 mrd kroner og mer kommer. I den kommende forskningsmeldingen er det viktig å markere at forskningen skal bli mer næringsorientert og at resultatene skal kunne kommersialiseres og føre til verdiskaping.

Næringsministeren forventer at også grunnforskningen skal være brukerorientert og signaliserer at Norges forskningsråd vil få klare pålegg om å sikre en nærings- og brukerorientering av offentlige forskningsmidler.

Høyre-statsråden antyder også at han vil invitere de største norske bedriftene til en form for samarbeid rundt forskning og utvikling der han forventer at de store lokomotivene følger opp.

- Både Shell og Conoco har valgt å legge store kontorer med betydelig forskningsaktivitet til Norge. Det må jo bety at vi har noe å bidra med, både med kompetanse og akseptable kostnader.

I Norsk næringsliv er det noen få klynger som skiller seg ut, i tillegg til olje og gass. Først og fremst peker marin og maritim sektor seg ut som sterke sektorer. Brende liker ikke skillet mellom en næringsnøytral politikk og en som satser på utvalgte bransjer. Han bruker oppdrettsnæringen som eksempel på en bransje som fungerer, den kom ikke som resultat av satsing i form av subsidier eller skatteforhold. Det var naturgitte forutsetninger som bragte den frem. Jeg er mer opptatt av å føre en næringsvennlig politikk, generelt. Det viktigste er at bedriftene tjener penger, ikke hvilken bransje de er i. - Ikke spør meg om hvilke bransjer vi skal lever av

For Brende betyr det å satse på utdanning og sørge for at vårt næringsliv arbeider under et skatteregime som er konkurransedyktig. - Dette må vi greie innenfor de rammene vi har som et høykostland.

Mer til såkorn

Det skal være mangel på kapital til norsk næringsvirksomhet, hevder mange. Det avviser Børge Brende, og han trykker rapporten fra ekspertutvalget ledet av professor Agnar Sandmo til sitt bryst.

- Sandmo konkluderer jo med at hvis det skytes masse kapital inn i eksisterende bedrifter kan det føre til at de lener seg tilbake, blir dovne og at nyskapingsevnen svikter.

Såkorn stiller seg derimot annerledes, mener Brende. - Her har staten et ansvar. Vi må få såkornfasen til å fungere, etter sammenbruddet i dot-com bølgen er investorene blitt forsiktige, kanskje for forsiktige.

For Brende er et nytt eksempel av typen GSM, utviklet på NTNU/Sintef for ikke å bli fulgt opp av norske investorer og industri, noe som for enhver pris må unngås. - Det blir laget en rekke produkter og prosjekter på norske ingeniørhøgskoler og på NTNU. Vi må passe på at flere av disse ideene blir realisert og vi må se på hvilken rolle staten skal spille.

Brende vil ikke ut med detaljer om hvordan dette skal lykkes, men han slipper et lite agn: Det må bli mer interessant å gå fra å være forsker til å bli selvstendig næringsdrivende. Dette må vi ha under sterkt oppsyn.

Min verktøykasse er ikke venstresidens, som bare består av subsidier.

Mer av forskningen bør konsentreres rundt det som er relevant for næringslivet.