Ingeniører i skuddlinjen

  • Samfunn

IRAK: Med de to barna Sondre og Vilde trygt plassert hjemme hos pappa i Oslo, har rådgivende ingeniør Kristin Mørkved sørget for rent vann og avløp for barn og voksne i krigsherjede Irak.

På vei fra den kuwaitiske grensen tilbake til Basra 7. november i fjor opplevde Kristin Mørkved gangstere på nært hold. Ved en jernbaneovergang ble bilen de kjørte i avskjært av en annen bil på veien foran dem. Hun ble truet og dratt ut av bilen.

- Mens kaprerne var opptatt med å få min kollega inn i en annen bil, skrek folk til meg fra den andre siden av gaten at jeg måtte løpe. Jeg ble stående som lammet. Jeg tenkte å ta bilnøkkelen eller sambandsradioen, men klarte ikke å røre meg. Til slutt klarte jeg å ta med vesken med mobilen og gikk sakte baklengs over til andre siden av veien.

Hennes svenske kollega ble kidnappet og lå med tre menn og kalasnikov i brystet på en 20 minutters biltur ut i ørkenen. Så ble han kastet ut. Han klarte seg heldigvis bra.

Den siste tiden har prosjektene av sikkerhetsmessige grunner delvis blitt ledet fra Kuwait.

- Når de kjører rundt og henretter folk i nabolaget, så liker jeg det ikke, understreker sivilingeniør Kristin Mørkved (39).

Til daglig er Mørkved ansatt som ingeniør i Interconsult i Oslo. Det siste året har hun vært fire perioder for Kirkens nødhjelp i Irak. Nå er tobarnsmoren trygt hjemme i Norge og herfra blir de absurde forholdene i Irak fjerne.

Enser ikke skudd lenger

Bare 50 meter unna stamrestauranten til de norske ingeniørene i Basra, ble en ung grønnsakshandler, et barn og to andre mennesker drept for kort tid siden. En bilbombe bommet på en kolonne og traff i stedet et hotell. En rasende kjøtthandler slaktet ned den overlevende bombemannen på stedet.

Da TUs utsendte var på reportasjebesøk i Irak i april, ble lunsjen inntatt på samme sted.

- Den første tiden hørte jeg alle skudd og smell. Nå enser jeg det ikke lenger, forteller Mørkved.

På fortausrestauranten serveres kebab på spyd og cola. Etterpå kommer den obligatoriske teen, med tonnevis av sukker i, på bordet. Noen små jentunger viser kjolene sine. En gutt får pusse skoene. Alt er tilsynelatende rolig.

Nordmennene bor på Jundian hotell i Basra sentrum. Hotellet har ny dør, for den siste ble skutt til pinneved for ikke lenge siden. I gata utenfor står betongblokker for å hindre trafikken. De norske ingeniørene går aldri ut på byen, men våger seg ut til den lille restauranten på andre siden av gata.

Føler jeg har vært heldig

Jeg føler at jeg har vært heldig. Selv om man tar alle mulige sikkerhetshensy,n handler det mye om å være på feil sted til feil tid, sier Birgit Farstad Larsen (29).

Også hun er ansatt i Interconsult, men holder til i Bergen. Fra august til april bodde hun i Basra, med unntak av to korte opphold i Kuwait, da det ble for urolig.

6. april ble de internasjonalt ansatte evakuert til Kuwait, og har siden ikke vært tilbake annet enn i korte perioder. Bakgrunnen er trusselbildet. Urolighetene tiltok. Tre bilbomber i april drepte rundt 70 mennesker. Etter at amerikanernes mishandling av irakiske fanger ble kjent, har grupper truet med henretting av utlendinger i Basra som hevn.

- Jeg følte meg ikke trygg lenger. Sikkerhetssituasjonen var blitt så ille at det var en lettelse å komme til Kuwait. Samtidig er det frustrerende å være så langt unna prosjektet, sier Birgit Farstad Larsen (29).

Hun var tilbake i Basra i ei uke i begynnelsen av mai. Da beveget hun seg bare mellom hotellet og kontoret. Selv da kledde hun seg i sjal og abaya, den mørke kvinnedrakten.

- Jeg kommer i en annen modus når jeg er i slike områder, og får en høyere tålegrense. Jeg tror ikke jeg kommer til å ha søvnløse netter når jeg er ferdig på prosjektet i slutten av juni, men jeg vil være opptatt av å slappe av og tenke gjennom opplevelser som kommer frem, sier hun.

Et eksempel er dagen da Saddam Hussein ble pågrepet. Farstad Larsen var i Basra da nyheten ble kjent, og umiddelbart feiret irakerne med skyting i lufta. Såkalt "happy shooting" er kjent for å ta flere liv.









FRA SALT TIL FERSKT VANN

Basra har tolv sentrale vannverk. De fleste ligger langs elven Shatt al Arab.

Her ble et klordoseringsanlegg montert i fjor, og lokalt ansatte trent i bruken. I dag er det store, amerikanske Bechtel kommet inn og har enorme kontrakter for rehabilitering av vann- og avløp.

Maskiningeniør og anleggsleder Jewad Altai er irakisk ansatt i ICC - Iraqi Construction Company, som har kontrakt med Bechtel. Altai forteller at de skifter ut halvparten av pumpene, mens resten overhales. I dag kommer 75 prosent av vannet fra Shatt al Arab, og resten fra den friske ferskvannskanalen.

- Målet er at 100 prosent skal komme fra ferskvannskanalen innen juli 2005, sier Altai.

Kirkens nødhjelp i Basra er svært spesielt drevet, fordi ingen av de ansatte bærer våpen. Det gjør heller ikke vaktene utenfor kontorlokalene deres.

- Vi satser på å fortelle folk rundt oss hva vi drive med. Det blir vår beskyttelse, og det virker. I tillegg har de internasjonalt ansatte radiosamband, forteller prosjektleder Oddbjørn Flem.

Hver kveld må alle melde seg over sambandet. Daglig kommer sikkerhetsrapporter med gjennomgang av trusselfare og oversikt over viktige hendelser. De mange lokalt ansatte sørger også for en gjennomgående god oversikt over forholdene, og en av dem er daglig hos politiet.

- Men den dagen vi opplever at noen bevisst er ute etter oss blir det annerledes. Da tror jeg kanskje vi trekker oss ut, sier Flem.

Kirkens Nødhjelp planlegger å være i det sørlige Irak frem til 2009.

Vil du følge Bechtels program i Irak, se www.bechtel.com.