Oljemotstanderne tror ikke enigheten om delelinjen i Barentshavet vil gjøre det lettere å vinne vernekampen om Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Presset for å åpne disse havområdene for oljeutvinning vil ikke bli noe mindre. Oljenæringen gir ikke opp Lofoten selv om delelinjen er på plass, sier leder Gaute Wahl i Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja til NTB.
Han viser til uttalelser fra administrerende direktør Gro Brækken i Oljeindustriens landsforening, som tirsdag var raskt ute med å slå fast at avtalen ikke må forstyrre prosessen som allerede er i gang.
– Det er tydelig at oljenæringen ønsker seg begge deler. Både områdene utenfor Lofoten og de østlige delene av Barentshavet, sier Wahl.
Tror på ja til olje
Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen er styrket i troen på oljevirksomhet utenfor Lofoten etter at det ble enighet om delelinjen i Barentshavet.
– Regjeringen kan ikke bruke CO2-argumentet mot petroleumsressurser utenfor Lofoten og Vesterålen når den samtidig er positiv til mulige olje- og gassressurser ved grensen til Russland. Denne saken har fått vidtrekkende konsekvenser i norsk oljedebatt, sier Solvik-Olsen.
Tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs (KrF) ser det annerledes. I Aftenposten onsdag slår han fast at avtalen tvert imot vil gjøre et Lofoten-nederlag lettere å svelge for Statoil.
– Avtalen vil gjøre det mer aktuelt å gå i gang med leting og utvinning i det østlige Barentshavet. Det vil kunne lette presset fra Statoil for å få starte olje- og gassutvinning i Lofoten og Vesterålen, sier Steensnæs.
Han mener de «nye» havområdene ikke er like sårbare som de aktuelle blokkene Nordland VI og VII og Troms II. Men det går ikke nestleder Marius Holm i Bellona uten videre med på.
Ikke avvisende
– Vår motstand mot oljeutvinning i Barentshavet svekkes ikke av at det er blitt enighet om en strek. Dette er viktige oppvekstområder for fisk, og jeg vil ikke være med på en rangering mellom disse og områdene utenfor Lofoten, sier Marius Holm til NTB.
Bellona-nestlederen sier han reagerer på den eufori eller lykkerus som han mener råder i det politiske miljø etter tirsdagens nyhet om norskrussisk delelinjeenighet.
– De fleste synes å mene at Norge må ta opp all den fossile energi vi har tilgang til. Men hovedproblemet er jo at det allerede er tatt opp for mye, sier han.
SU-leder Mali Steiro Tronsmoen sa onsdag til NRK at SV ikke kan sitte i en regjering som tillater oljeutvinning i det østlige Barentshavet. SV-nestleder Bård Vegar Solhjell er mindre kategorisk.
– Vi må ha en kunnskapsinnhenting i full bredde, og det må gjøres på samme skikkelige og ansvarlige måte som det gjøres i andre sårbare områder vi har hatt ansvaret for, sier han til Aftenposten.no.
KrFs miljøpolitiske talskvinne Line Henriette Holten Hjemdal ser det på samme måte, selv om også hennes parti er imot oljeutvinning utenfor Lofoten.
– Det blir feil å si bastant nei til oljevirksomhet i østlige deler av Barentshavet før vi får nødvendig kunnskap på bordet, sier hun. (©NTB)
