I HOPETALL: Vestregate i Arendal er gravd opp for å gi byens befolkning nytt vann- og avløpssystem. Nye rør for fjernvarme og OPI-kanal for trekkerør skal også få plass. Alle de gule rørene er Telenors. Flere av dem er fra krigens dager, og ble bundet opp fordi de ikke tålte å bli flyttet på. De kunne ikke fjernes, fordi man ikke klarte å finne ut om de fortsatt var i bruk. (Bilde: Kristian Johnsen, Asplan Viak)
KOMPLISERT: Det tetter seg til under bakken. Spesielt i byene ligger ofte de ulike kabel- og rørsystemene over hverandre og i konflikt slik at tilkoblinger, vedlikehold og fornyelse blir komplisert, slår en ny rapport fast. Det betyr dårlig sikkerhet, mener flere kabel- og røreiere. Bildet er fra kabel- og rørarbeider på Vestregate (R420) i Arendal. (Bilde: Kristian Johnsen Asplan Viak)
FLERE FLUER I EN SMEKK: Strekningen Vestregate - Blødekjær - Parkveien graves opp for å legge rør for fjernvarme til Arendalitter. Samtidig benyttet kommunen anledningen til å fornye det gamle vann- og avløpssystemet, og fjerne rør og kabler man fant ut ikke var i bruk. Dermed reduseres risikoen for ny oppgraving om få år. Anleggsperioden er på halvannet år, og arbeidene skal være ferdig til sommeren. (Bilde: Kristian Johnsen Asplan Viak)
DÅRLIG VEIKVALITET: Graving for rør og kabel i tettbygde strøk skjer i stort omfang, og til dels med sviktende anleggsutførelse, ifølge en ny rapport. Dermed blir dårligere veikvalitet er et problem for trafikantene. Et mål for rørarbeidene i Arendal er det imidlertid å få til en miljømessig forbedring av gateløpet. Byens nordlige hovedadkomst, Blødekjær, skal gis et ansiktsløft og bli mer trafikksikker. (Bilde: Kristian Johnsen Asplan Viak)
GRUNNE KABLER: Et problem under anleggsarbeidet på R420 i Vestregate i Arendal er at mange av kablene ligger for grunt. I tillegg bestemte veivesenet at veien skulle senkes, fordi asfaltlag i flere år var lagt oppå hverandre og forårsaket drenasjeproblemer. I følge REN-standarden bør det være minst 60-70 cm mellom kabel og veioverflate, men dette er til syvende og sist opp til kabelselskapene å avgjøre. (Bilde: Kristian Johnsen Asplan Viak)
I BRUK ELLER IKKE? Her krysser Telenors kabler og Agder energis strømkabler veigrøfta. Kveilen med strømkabler til venstre fant man til slutt ut at ikke var i bruk. Metoden var å sprenge av kablene og se hva som skjedde, en såkalt kontrollert utkobling. Å måle aktiviteten på signalstyrken var ikke mulig. (Bilde: Kristian Johnsen Asplan Viak)
REDUSERER RISIKOEN: Her er en forskaling med trekkerør klar for støping i Vestre gate. Trekkerørene legges for at kabelaktører som vil trekke kabler i framtiden skal slippe å grave opp veien på nytt. Rørene kapsles inn i betong for å redusere risikoen for at andre rør- og kabeleiere graver over kablene ved senere gravearbeider. Armeres med jern i bunn. (Bilde: Kristian Johnsen, Asplan Viak)

Ingen har ansvar for rørkaos

  • Bygg

Under bytrafikken, i flere lag under veiene vi kjører på, ligger et utall ledninger, kabler og rør, som alene og tilsammen utgjør viktig infrastruktur for samfunnet.

Anleggene forsyner oss med vann, strøm, telefoni, fjernvarme, bredbånd. Og de øker i antall.

Sugerør

I framtiden vil også gassledninger og rør som suger søppel kreve sin plass.

Samtidig er det nasjonal politikk at flere skal få tilgang til fjernvarme og bredbånd.

Trangt om plassen

- I dag er det ikke uvanlig med åtte-ti ulike rør og kabelvirksomhet i veigrunnen, og vi vet at det blir behov for flere anlegg mange steder, som gassledninger og søppelrør i framtiden. Det begynner å bli veldig trangt, og jo trangere det blir, jo større blir problemene når noe skal repareres eller vedlikeholdes, sier assisterende direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann, en av aktørene bak rapporten.

En ny rapport utarbeidet av en rekke rør- og kabelaktører, konkluder med at uavklarte ansvarsforhold fører til at aktørene ikke snakker godt nok sammen verken når det gjelder utbygging av nye anlegg eller ved nødvendig vedlikehold og reparasjon av rør og kabler i felles grøftetrase.

Bildeserie:

Graver igjen og igjen

En konsekvens er blant annet at en og samme gate kan graves opp flere ganger etter hverandre, fordi ulike aktører ikke samkjører utbygging, reparasjon og vedlikehold. En annen mer alvorlig konsekvens er det sikkerhetsmessige:

  • Nettselskapene melder om et økende problem med strømkabler som graves over. Personskadene er få, men dødsulykker har forekommet.
  • Hvert år skjer om lag 3-4000 brudd på telekabler i veigrunn som følge av gravearbeider. IKT-sektoren er den fjerde største sektoren i norsk økonomi.
  • Hvert år må det til 6-8000 lekkasjeoperasjoner på vann- og avløpsledninger, og mange av reparasjonene er akutte.

Det er ingen selvfølge at den som rykker ut og skal reparere en vannledning som er lekk, vet hva slags andre sårbare systemer som ligger over vannledningen i grøfta.

Høy risiko

- Resultatet av mangelfull samordning av arbeid med rør og kabler i samme grøft gir en uakseptabel høy risiko for svikt og unødige samfunnskostnader, sier Hofshagen.

Rapporten trekker blant annet fram brannen på Oslo S som et eksempel på hvor galt det kan gå. En høyspentkabel som ble skadet under feilgraving i Fred. Olsens gate utenfor sentralbanestasjonen, førte til sviktende togsignal, stillestående tog i åtte fylker og helt eller delvis brudd i elektronisk kommunikasjon for politi og andre samfunnsfunksjoner. Rapporten gir et forsiktig anslag på 50 millioner tapte kroner.

Aktørene bak rapporten vil at offentlige myndigheter sammen med rør- og kabeleierne utreder hvem som skal ha hovedansvaret forsamordningen av rør og kabler i felles grøft, både på nasjonalt og lokalt nivå, og utarbeide bedre regelverk og rutiner for hele landet.

Etterlyser ansvarlig

- Det finnes gode IKT-verktøy som kan sørge for en god teknologisk plattform for felles data og kartsystemer for innmelding av utbyggingsplaner og for å påvise eksisterende anlegg. Det er ikke der hovedutfordringen ligger. Det viktigste er at det i dag ikke er en overordnet statlig myndighet som har et ansvar for å samordne infrastruktur i veigrunnen, sier Hofshagen.

- Det er nå nødvendig at staten påtar seg et samordningsansvar ved at ett departementet, fortrinnsvis Samferdselsdepartementet, påtar seg rollen som Infrastrukturdepartement, mener sivilingeniør Christen Ræstad som har ført rapporten i pennen

Last ned rapporten her.

Se bildene: