Under bytrafikken, i flere lag under veiene vi kjører på, ligger et utall ledninger, kabler og rør, som alene og tilsammen utgjør viktig infrastruktur for samfunnet.
Anleggene forsyner oss med vann, strøm, telefoni, fjernvarme, bredbånd. Og de øker i antall.
Sugerør
I framtiden vil også gassledninger og rør som suger søppel kreve sin plass.
Samtidig er det nasjonal politikk at flere skal få tilgang til fjernvarme og bredbånd.
Trangt om plassen
- I dag er det ikke uvanlig med åtte-ti ulike rør og kabelvirksomhet i veigrunnen, og vi vet at det blir behov for flere anlegg mange steder, som gassledninger og søppelrør i framtiden. Det begynner å bli veldig trangt, og jo trangere det blir, jo større blir problemene når noe skal repareres eller vedlikeholdes, sier assisterende direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann, en av aktørene bak rapporten.
En ny rapport utarbeidet av en rekke rør- og kabelaktører, konkluder med at uavklarte ansvarsforhold fører til at aktørene ikke snakker godt nok sammen verken når det gjelder utbygging av nye anlegg eller ved nødvendig vedlikehold og reparasjon av rør og kabler i felles grøftetrase.
Bildeserie:
Graver igjen og igjen
En konsekvens er blant annet at en og samme gate kan graves opp flere ganger etter hverandre, fordi ulike aktører ikke samkjører utbygging, reparasjon og vedlikehold. En annen mer alvorlig konsekvens er det sikkerhetsmessige:
- Nettselskapene melder om et økende problem med strømkabler som graves over. Personskadene er få, men dødsulykker har forekommet.
- Hvert år skjer om lag 3-4000 brudd på telekabler i veigrunn som følge av gravearbeider. IKT-sektoren er den fjerde største sektoren i norsk økonomi.
- Hvert år må det til 6-8000 lekkasjeoperasjoner på vann- og avløpsledninger, og mange av reparasjonene er akutte.
Det er ingen selvfølge at den som rykker ut og skal reparere en vannledning som er lekk, vet hva slags andre sårbare systemer som ligger over vannledningen i grøfta.
Høy risiko
- Resultatet av mangelfull samordning av arbeid med rør og kabler i samme grøft gir en uakseptabel høy risiko for svikt og unødige samfunnskostnader, sier Hofshagen.
Rapporten trekker blant annet fram brannen på Oslo S som et eksempel på hvor galt det kan gå. En høyspentkabel som ble skadet under feilgraving i Fred. Olsens gate utenfor sentralbanestasjonen, førte til sviktende togsignal, stillestående tog i åtte fylker og helt eller delvis brudd i elektronisk kommunikasjon for politi og andre samfunnsfunksjoner. Rapporten gir et forsiktig anslag på 50 millioner tapte kroner.
Aktørene bak rapporten vil at offentlige myndigheter sammen med rør- og kabeleierne utreder hvem som skal ha hovedansvaret forsamordningen av rør og kabler i felles grøft, både på nasjonalt og lokalt nivå, og utarbeide bedre regelverk og rutiner for hele landet.
Etterlyser ansvarlig
- Det finnes gode IKT-verktøy som kan sørge for en god teknologisk plattform for felles data og kartsystemer for innmelding av utbyggingsplaner og for å påvise eksisterende anlegg. Det er ikke der hovedutfordringen ligger. Det viktigste er at det i dag ikke er en overordnet statlig myndighet som har et ansvar for å samordne infrastruktur i veigrunnen, sier Hofshagen.
- Det er nå nødvendig at staten påtar seg et samordningsansvar ved at ett departementet, fortrinnsvis Samferdselsdepartementet, påtar seg rollen som Infrastrukturdepartement, mener sivilingeniør Christen Ræstad som har ført rapporten i pennen
Last ned rapporten her.
Se bildene:
