I 1910 ble Calle Cederström feiret av et ekstatisk publikum i Oslo. 100 år senere er det mer stilt om den historiske flyturen. (Bilde: Wilse/Oslo museum)

BIL-BOL FLØY I 1910

Ingen feirer Norges første flygning

Det offisielle Norge fortier at det var en svenske som var først ute med motorisert flygning her til lands.

Mens det planlegges store tilstelninger i 2012, for å feire at det er 100 år siden første gang en nordmann fløy et motorisert fly, blir dagen i dag passert i stillhet.

I dag er det altså 100 år siden Carl Cederström tok av fra Etterstadsletta med sitt «Bil-Bol». Men han var altså svensk.

– Det er skuffende at det ikke blir en eneste markering i dag. Det virker som at man ønsker å legge til grunn 1912 som året for Norges første flygning, og ikke 1910. Man underslår fakta og prioriterer egen nasjonalfølelse, sier Kjell E. Røise som har skrevet en artikkel om begivenheten.

Kjell E. Røise savner mer blest omkring 100-årsjubileet for den første motoriserte flygningen i Norge. Wilse/Oslo museum

Lillebrorkompleks

Røise får støtte fra direktør Sven Scheiderbauer ved Norsk Luftfartsmuseum:

– Jeg tror han har helt rett. Jeg vet at det er mange her i Norge som planlegger en større markering i 2012. For da er det 100 år siden det var en nordmann i lufta over norsk jord, og ikke en svenske, sier Scheiderbauer.

Men heller ikke Luftfartsmuseet kommer til å feire 100-årsjubileet i dag.

– Jeg kommer til å lage en liten artikkel som legges ut på nettsidene våre, men ellers er det ikke planlagt noen markering, forteller den svenske direktøren og innrømmer samtidig:

– Det er nok slik at som svensk, så må du trå litt forsiktig rundt et tema som dette. Det er et spor av lillebrorskompleks her i Norge, selv om jeg personlig mener at det ikke er noen grunn til det, sier Scheiderbauer.

«Den første flyturen»

I 2012 er det flere som planlegger store feiringer. Blant andre Luftforsvaret som skal markere at 1. juni 1912 var premierløytnant Hans Fleischer Dons den første nordmann som fløy med et norsk fly over norsk jord.

Den 48 kilometer lange turen gikk fra Horten til Fredrikstad og varte i 35 minutter.

Kjeller ble senere samme år den første flyplassen i Norge har alt i over et år planlagt 2012-jubileet , og da ligger det dessuten an til et nytt flyshow på Rygge.

Helt på linje med at 50-årsjubileet for den historiske flygningen ble markert stort i 1962, blant annet med et frimerke med flyet «Start».

På Forsvarets eget nettsted tituleres dette som «Den første flyturen». I samme artikkel heter det:

«19. april 1912 meldte avisene at en svensk flyger planla en flyoppvisning over Moss og Horten. Horten var den Norske Marinene høyborg, og tre marineoffiserer leste dette og syntes at det ville være flaut for marinen om en utlending fly over området deres først».

Men det underkommuniseres altså at svenske Cederström halvannet år tidligere fløy over Akershus festning og året etter bombarderte Kristiansten festning med sur nedbør – seks sitroner.

Og dessuten at etter Cederström var både hans landsmann Olof Dahlbeck og den franske kunstflygeren Chevillard i Norge med oppvisninger før første nordmann fløy.

Ifølge boka Wilse/Oslo museum

Standup og teleks

Kjell E. Røise har blant annet jobbet 17 år ved Norsk Teknisk Museum før han ble pensjonist. Og han er skuffet over den tidligere arbeidsgiveren.

– Se bare på hva Tekniska Museet i Sverige har gjort av markeringer i år. Her virker det som alle ønsker å vente med en markering til 2012.

Tekniska Museet har i august fløyet oppvisning med en restaurert versjon av Blériot XI (samme type som Tryggve Gran fløy over Nordsjøen med i 1914) for å feire 100-årsjubileet av Carl Cederström som første svenske flyger.

Lego-bygging

Det blir ingen flyfeiring på Teknisk Museum i dag. Der er det i kveld Lego-bygging, stand-up-show og Teleksmaskin-konsert som står på programmet.

Museet har nylig feiret at det er 50 år siden bilsalget ble frigitt med en utstilling. Men museet understreker at det ikke handler om vond vilje når 100-årsjubileet for den første flygningen ikke får samme behandling:

– Det skyldes at vi ønsker å ha noe konkret å vise fram ved slike markeringer, slik vi har med Norges første sivile fly Deperdussin fra 1912 og Tryggve Grans «Nordsjøen» fra 1914. Og slik vi hadde da vi feiret 50-årsjubileet til Caravelle i fjor, forklarer Dag Andreassen som er programansvarlig ved Teknisk museum.

Heller ingen av historielagene i Gamle Oslo har så langt gjort noe ut av hendelsen som satte bydelen på hodet for 100 år siden.

– Dette har nok gått de fleste hus forbi. Det blir kanskje en markering på hjemmesidene våre, sier Knud Therkildsen, leder i Etterstad vel.

Fortjener norsk heder Direktør Sven Scheiderbauer ved Norsk Luftfartsmuseum.

Fortjener norsk heder

Sven Scheiderbauer har tidligere vært sjef for det svenske flyvåpenets museum i Linköping og dessuten historiker ansatt i det svenske luftforsvaret.

Han har skrevet mange luftfartshistoriske bøker, og kjenner selvsagt Baron Cederströms historie bedre enn de fleste.

 – Det som er litt viktig å få med seg, er at Calle kom ikke hit til Norge for å vise seg, men han var invitert av avisa Tidens Tegn. Dette var ingen ung våghals, men en mangesidig herremann som var godt over 40 år da tok flygersertifikat. Jeg mener han fortjener all den heder og aktelse han kan få. Bare se på prestasjonene han gjorde i Norge året etter, i 1911. For eksempel en 33 minutters flygning mellom Gjøvik og Hamar og en høyderekord på 1 000 meter over Trondheim, forteller Scheiderbauer.

Røise påpeker at flygningene Cederström gjorde over Norges hovedstad disse oktoberdagene i 1910 også hadde en viktig bieffekt. Det var nemlig her en knapt seks år gammel gutt fikk vekket sin flyinteresse. Han het Viggo Widerøe og ble senere en av norsk luftfarts viktigste enkeltpersoner.

– Ut fra det jeg har lest i avisene, er det ingen tvil om at dette var en stor affære med mye publisitet før, under og etter oppvisningene i Oslo, sier Røise.

Scheiderbauer legger til:

– Folk pyntet seg når de dro til Etterstadsletta disse dagene. Det ble skrevet dikt. Kvinnene var overbegeistret for Flygbaronen. Og omvendt, ikke minst, sier flyhistorikeren.

Tørst og promiskuøs

Det sistnevnte bekreftes av en av Calle Cederströms etterkommere, journalisten Madeleine Cederström:

– Noen mer fargerik person enn Flygbaronen skal du lete lenge etter, sier Cederström.

Calle Cederström var bror til hennes farfars far. Men hun lar seg ikke akkurat provosere av at det ikke ligger an til å bli noen stor markering i Norge av hennes grand-grandonkels bravader over Oslo for 100 år siden.

– Jeg har forståelse for at nordmenn ønsker å hedre sine egne flypioneerer framfor å markere at det kom en svensk sprett av en promiskuøs drukkenbolt over grensa for å vise seg fram, ler Cederström og legger til at Flygbaronen var kjent for å fly i ikke helt nykter tilstand.

Hun forteller dessuten at det ikke gikk så all verdens bra verken med Calle eller hennes oldefar. De ødslet med penger, drakk og døde brått.

– Men det ble iallfall etterlatt et enormt lager med anekdoter som vi etterkommere er veldig glade for, sier Madeleine Cederström.

Iført sin karakteristiske tettsittende lærdrakt er Calle Cederström på vei opp i Wilse/Oslo museum