FORSVARER: Finansminister Sigbjørn Johnsen forsvarer handlingsregelen og vil ikke bruke mer enn fire prosent av Oljefondet på infrastruktur. (Bilde: Håkon Jacobsen)

Infrastruktur er lønnsomt

  • tumener

Er det bedre å kjøpe en handlegate i London enn å Frykter norsk industridød , spurte solindustri-gründeren og teknologen Alf Bjørseth denne uka. Han har vært med på å skape mange arbeidsplasser og investert i mange bedrifter både i Norge og utlandet.

Til tross for en voksende finanskrise over store deler av verden, er det forbausende få som er bekymret for industriens framtid. Rec, Elkem Solar og Metallkraft er eksempler på teknologibedrifter innen solindustri som har måttet Rec legger ned på grunn av konkurransen fra Kina.

Finanskrisen har utløst en ny diskusjon om forvaltningen av Norges oljeformue, Statens Pensjonsfond utland (SPU). Det har vært tverrpolitisk enighet i Stortinget om at dette fondet ikke skal røres utover handlingsregelen på fire prosent. Denne regelen betyr at regjeringen har kunnet disponere inntil fire prosent av fondet i statsbudsjettet. De fire prosentene er beregnet utfra et estimat av fondets historiske realavkastning.

Denne ”fredningen” av SPU er vedtatt fordi disse over 3100 milliardene skal være landets sparekonto med tanke på fremtidige generasjoner. Nå har finanskrisen ført til at SPU har tapt nærmere 300 milliarder på sine investeringer hittil i år og dermed er det grunn til å spørre om dette er den mest fornuftige anvendelse av oljepengene.

Her ligger norske oljemilliarder viser at Oljefondet investerer i tyske statsobligasjoner til 1,8 prosent rente. Disse pengene bruker Tyskland blant annet til veibygging. Tilsvarende beregner bompengeselskapene i Norge ca. 6,5 prosent rente på finansiering av sine veiprosjekter.

Professor Erik S. Reinert mener dette er et av mange eksempler på at Finansdepartementet har fått altfor stor makt. Toneangivende norske økonomer har fått gjennomslag for at investeringene skal gjøres finansielt i utlandet fordi – Høyere avkastning i Norge .

Reinerts hovedpoeng er at investeringer i infrastruktur skaper produktivitetsøkninger som på sikt gir lavere kostnader og priser. Han viser til at f.eks. Kina og Tyskland har skjønt dette og derfor investert stort i infrastruktur som veier og høyhastighetstog.

Tidligere konsernøkonom i DNB, Nils Terje Furunes, viser til at Oljefondets realavkastning siden 1998 har vært så lav som 2,19 prosent. Furunes mener vi kan bruke 20 milliarder ekstra på vei og bane i året. Det vil heller ikke være inflasjonsdrivende hvis vi bruker ledig arbeidskraft fra Europa, slik vi har gjort siden EU-utvidelsen i 2004.

Vi håper politikerne på Stortinget nå vil engasjere seg i forvaltningen av Oljefondet. Under en alvorlig finanskrise kan det lønne seg samfunnsøkonomisk å investere mer i offentlig infrastruktur i Norge enn å spekulere i utenlandske verdipapirer.