Selvregulerende: Inflowcontrols nye teknologi, AICV, registrerer om det er olje, vann eller gass som produseres i oljebrønnen, og stenger ventilen når det kommer uønskede fluider.

INFLOWCONTROL

Inflowcontrol øker oljeutvinningen med hundrevis av selvregulerende ventiler

Inflowcontrol ble startet i 2011 av de tidligere Statoil-ansatte Vidar Mathiesen, Bjørnar Werswick og Haavard Aakre. I Statoil hadde de jobbet på forskningssenteret i Porsgrunn med førstegenerasjonen autonome ventiler for oljebrønner.

Da Statoil la om strategien for teknologiutvikling, og overlot oppgaven til oljeserviceselskaper, mente de tre at de fremdeles hadde mer å gi på området.

Løsningen ble å starte for seg selv for å utvikle andre generasjon autonome ventiler.

– Vi så hvor mye vi kunne gjøre med utvinningsgraden for olje ved å stenge for gass og vann. Dette var en type teknologi vi hadde jobbet med som oppfinnere siden 2006, og vi følte vi satt på mye kunnskap og kompetanse som vi ville bruke til å utvikle teknologien enda mer. Det ble starten, og vi har ikke angret ennå, sier Mathiesen til Teknisk Ukeblad.

Les også: Se vår oversikt: Her forsvinner oljejobbene

Skal hindre vann og gass

Nå er den nye generasjonen med autonome ventiler, som er basert på et helt annet prinsipp, klar for felttester.

Flere hundre selvregulerende ventiler i en oljebrønn skal føle om det er gass, vann eller olje som produseres, og stenge for uønskede væsker.

Mathiesen forklarer at i prosessen med å produsere fra en horisontal oljebrønn, vil du før eller siden få et vann- eller gassgjennombrudd.

– Når du har produsert olje i noen måneder, har du gjerne utvunnet den oljen som ligger nærmest brønnen, og du vil begynne å produsere vann og gass langs deler av den horisontale brønnen. Men vann og gass strømmer lettere enn olje, som har høyere viskositet, og dermed vil du etter hvert måtte begrense produksjonen fra de områdene hvor det kommer mye vann og gass, ved å stenge ventilen, påpeker han.

En typisk horisontal brønn er gjerne 1500–2000 meter lang, og det produseres olje fra hele brønnlengden.

Men det vil være ujevn produksjon fra de ulike sonene i brønnen, for eksempel på grunn av sprekkene i sandsteinen som oljen utvinnes fra.

Problemet med å begrense produksjonen av vann og gass er at du også begrenser produksjonen av olje.

– Det vi gjør er å ha flere hundre ventiler langs hele brønnen, i stedet for at én ventil skal styre all produksjonen. Dermed kan du stoppe de lokale sonene, hvor det er vann og gass, og samtidig fortsette med høy produksjon der det er olje, forklarer Mathiesen.

Les også: Her er norske Sevans flytende Fukushima-erstatter

Gründerne: Bjørnar Werswick, Haavard Aakre og Vidar Mathiesen startet Inflowcontrol i 2011, for å kunne fortsette arbeidet med å utvikle autonome ventiler. Tom Riis

Selvregulerende ventiler

Men Inflowcontrol er ikke de første til å ville stenge av for gass og vann nede i oljebrønnen. ­Såkalte smarte ventiler eller brønner styres fra oljeplattformen med elektronikk eller hydraulikk.

– Men disse er både dyre og har få soner. Vi er de eneste som klarer å stenge fullstendig for vann og gass i lokale soner, og vi har flere hundre. I tillegg er noe av cluet at teknologien vår er autonom, altså selvregulerende, poengterer Mathiesen.

Det vil si at ventilene registrerer om det er olje som kommer strømmende, eller om det er vann eller gass. De holder da åpent for olje, men stenger igjen av seg selv, dersom ventilen oppdager vann og gass.

– Og den er reverserende. Etter en tid med stengt ventil kommer det gjerne olje opp igjen. Da merker ventilen det og åpner opp for produksjon igjen, forklarer han.

Så langt er det utviklet seks ulike typer som skal kjenne igjen ulike typer olje. Ifølge Mathiesen har det vært stor interesse for teknologien, siden uønsket gass- og vannproduksjon er en av de største medvirkende årsakene til en utvinningsgrad på under 50 prosent.

Les også: Utviklet apparat for gassrør. Fikk 1,6 millioner igjen på skatten

Saudi Aramco med på laget

Neste steg for Inflowcontrol er komplett kvalifisering og feltinstallasjon. Dette håper de å få til i løpet av neste år, både på anlegg i Nordsjøen og i Saudi-Arabia, Canada og Oman.

Saudi Aramco er blant flere store internasjonale oljeselskaper som har vist stor interesse for teknologien. De har også gått inn på eiersiden for å sikre tilgang på teknologien.

Det er etablert store forsknings- og utviklingsprosjekter for å utvikle og verifisere teknologien. Prosjektene er på tilsammen 50 millioner kroner og er støttet av EUs syv rammeprogram og Petromaks, Norges forskningsråd.

Prosjektene gjennomføres i samarbeid med ledende underleverandører, forskningsinstitutter og universiteter fra hele Europa.

Les også:

Ni ganger har North Energy boret etter olje siden 2007. Kun én gang har det gitt penger i kassa

Statoil-direktør «nappet» av omstridt gassturbin fra Sverdrup-modell

Barentshavet var oljeindustriens nye lekeplass. Nå utsettes prosjekter og funn leveres tilbake