SPLITTET: Statsminister Jens Stoltenberg leder nå en regjering som preges av splittelse i klimapolitikken. (Bilde: Håkon Jacobsen)

Industrien trenger et klimafond

  • tumener

Klimameldingen basert på et politisk klimaforlik i 2007 er Klimameldingen utsatt igjen . Klimadebatten Vil ikke garantere for klimameldingen like mye som den splitter folk flest.

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri legger sjelden fingrene imellom i sine krav og Industrien ønsker seg klimafond : Norge trenger et klimafond for å få en fremtidsrettet norsk industri også på landjorda. Han har fått støtte fra SV, Sp og deler av Ap og LO. – Olje og gass må finansiere klimafond .

Bakgrunnen for kravet om et klimafond er at Norge skal kutte 16 til 17 millioner tonn av sine klimagasser – Klimautslippene må ned før 2020 . Ifølge klimaforliket skal to tredjedeler av kuttene tas i Norge, men dette er nå gjenstand for offentlig krangel regjeringspartiene imellom. Sist ute var Aps partisekretær Raymond Johansen som brukte uttrykket “klimamoralister” om de som mener at vi som rik nasjon – Klimakutt ute er gammeldags hjemme.

Finansdepartementet og statsminister Jens Stoltenberg skal visstnok helle til den oppfatning at et klimafond – finansiert med økt CO2-avgift overfor oljeselskapene – vil bli et for kostbart tiltak i forhold til å ta kuttene Flere klimakvoter fra utviklingsland i utlandet.

Denne holdningen er ikke overraskende. Finansdepartementet ønsker naturlig nok mest mulig forutsigbarhet i finanspolitikken og da er det greit om CO2-avgiftsmilliardene ikke øremerkes.

Et klimafond kan også defineres som problematisk i forhold til det overordnede prinsippet om at CO2-avgiften gir ikke klimakutt . Et fond vil medføre at mange forurensende bedrifter skal få betalt for å slippe ut mindre på sikt.

Likevel mener vi det finnes gode argumenter for å støtte et klimafond. For det første fungerer ikke kvotemarkedet internasjonalt. Prisen på CO2-kvoter er latterlig lav både på grunn av finanskrise og fordi verden Solheim gir Durban-ros – får ris om en global klimaavtale.

Dernest trenger norsk økonomi og arbeidsliv en sterk landindustri. Vi har for lengst fått tydelige signaler om at offshoreindustrien forsyner seg med stadig mer kompetanse. Et klimafond må ses som Oljeindustrien styrer unna fornybarregning der de som slipper ut mest klimagasser bidrar til mer miljøvennlig drift i andre deler av industrien.

Undertegnet ny NOx-avtale er nevnt som en modell for et klimatiltaksfond. Ved årsskiftet hadde 656 bedrifter sluttet seg til fondet som er et spleiselag fram til 2017. NOx-fondet evalueres som så vellykket allerede at også EU-kommisjonen vurderer en likende modell for hele EU, nettopp fordi ordningen gjør det attraktivt for bedriftene å drive mer miljøvennlig.

Rett før sommerferien kommer klimameldingen. Det blir en styrkeprøve for den skinnenigheten som råder i regjeringen. Spesielt om meldingen ikke rommer et klimatiltaksfond.