BEDRE ENN EU: Finansminister Kristin Halvorsen mener regjeringens forslag til kvotehandelssystem er bedre enn det EU vil innføre.FOTO MONA SPRENER

Industrien slipper å betale

  • Kraft

Disse blir kvotepliktige

¿ Energiproduksjon (bruk av naturgass til energiformål i gasskraftverk, offshore og innenfor bransjene ilandføring av olje og gass, gassraffinering og petrokjemi)

¿ Oljeraffinering

¿ Koksproduksjon

¿ Produksjon og bearbeiding av jern og stål (røsting og sintring av jernmalm)

¿ Produksjon av sement, kalk, glass, glassfiber

¿ Keramiske produkter

¿ Treforedling

¿ Fiske- og sildemelsproduksjon

Kvotesystemet

EU innførte kvotehandel som virkemiddel i klimapolitikken 1. januar 2005. Internasjonal kvotehandel er et av flere virkemidler for å nå målene i Kyoto-protokollen. Den har som mål å redusere de samlede klimautslippene til minst fem prosent under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra 2008 til 2012.

Tanken bak kvotesystemet er at bedriftene får tildelt færre kvoter enn de behøver. Knapphet på kvoter gjør at disse får en pris og at det dermed koster å bruke dem. Det skal igjen stimulere næringslivet til å gjennomføre tiltak som bidrar til mindre utslipp for å slippe å kjøpe kvoter eller frigjøre kvoter for salg.

EUs kvotesystem inkluderer i prøvefasen 2005–2007 bare utslipp av CO 2 fra flere sektorer. Fra 1. januar 2008 trer EUs kvoteregime for alvor i kraft. Alle nasjoner som skal delta, må få godkjent en nasjonal tildelingsplan, som både gir oversikt over kvotebehovet og hvilke sektorer som skal delta. I tillegg skal det legges frem en plan for de sektorene som ikke omfattes av kvotehandelen.

I forrige uke la regjeringen fram sitt forslag til kvotehandelssystem for perioden 2008–2012. - Dette systemet gjør oss til et miljøpolitisk foregangsland, mener finansministere Kristin Halvorsen.





81 prosent gratis

Kraftproduksjon, oljeraffinering, sementfabrikker, smelteverk, treforedling og sildemelfabrikker kommer inn under kvotesystemet for 2008-2012. Regjeringen tar utgangspunkt i bransjers og bedrifters utslipp i årene 1998–2001. Kvoter for 95 prosent av disse historiske utslippene – eller 81 prosent av 2005-utslippene – tildeles gratis fra staten. Resten av kvotene må norske bedrifter kjøpe eller redusere utslippene tilsvarende.





Norsk Industri fornøyd

Norsk Industri er i hovedsak fornøyd. Adm. direktør Stein Lier-Hansen sier det hele tiden har vært viktig for Norsk Industri å unngå at norske virksomheter skulle komme i en situasjon der et særnorsk kvotesystem ville virke negativt konkurransevridende i forhold til konkurrenter i EU.

– Ettersom den norske regjeringen nå har valgt å legge seg tett opp til EUs kvotesystem, er denne faren vesentlig redusert. For tradisjonell fastlandsindustri er det som foreslås bra, sier Lier-Hansen.





Ulike bransjer innenfor industrien ulik behandling.

Prosessindustrien som har mindre mulighet enn for eksempel energisektoren til å redusere sine utslipp, får tildelt flere kvoter enn de har utslipp.

– Årsaken er blant annet at prosessindustrien allerede har gjort tiltak for å begrense sine utslipp. Raffinerier og industri for sement, kalk og gips belønnes dermed i regjeringens forslag, sa finansministeren. Hun understreket at det for regjeringen er svært viktig at miljøpolitikken ikke skal få skylden for at flere hundre industriarbeidsplasser går tapt.





Petro må betale

Petroleumsbransjen må betale for klimakvoter. CO 2-avgiften beholdes, men reduseres noe. Regjeringen sier den samlede utslippskostnaden for bransjen blir på samme nivå som i dag, men har ikke konkludert med hvor mye avgiften skal reduseres. Bransjen er skuffet, men Bellona er fornøyd:

– Alt i alt ser det ut til at dette kvotesystemet blir veldig bra. Jeg er fornøyd med at norsk sokkel fortsatt skal betale CO 2-avgift i tillegg til å betale for kvoter. Dobbelt beskatning er fint, mener Bellona-leder Frederic Hauge.





Varsler strengere regime

Selv om norsk næringsliv får det mye gratis i denne omgang, varsler regjeringen at de vil forsøke å endre dette ved neste korsvei.

– Vi vil jobbe intenst opp mot EU for at det ikke skal utdeles gratiskvoter etter 2012. De som skal drive handel i Norge i fremtiden skal vite at de må betale for kvotene, sa finansministeren på pressekonferansen.

Norsk næringsliv har nå fire uker på seg til å kommentere regjeringens opplegg for klimakvoter. Deretter skal Stortinget endre norsk lov og EU godta regelsettet slik at nye regler kan tre i kraft fra 1. januar neste år.

– Da skal Norge være en del av EUs system for kvotehandel, forsikrer miljøvernminister Helen Bjørnøy.