NORSK?: Muligheten for at Norge kjøper amerikanske kampfly om ti år øker i og med at Lockheed Martin nå viser sterkere interesse for norsk-amerikansk industrisamarbeid. (Bilde: LOCKHEED MARTIN )
(Bilde: Foto. Anders Ãberg / Vidsel Test)
Anne-Grethe Strøm-Erichsen hilser på Lockheed Martins Tom Burbage. Ambassadør Benson K. Whitney til høyre. (Bilde: Trond Gram)
Pål Bjørseth, Anne-Grethe Strøm-Eriksen i kampflysamtale. Kåre Helland, infosjef i FD til høyre. (Bilde: Trond Gram)
Anne-Grethe Strøm-Erichsen (Bilde: Trond Gram)
Pål Bjørseth, prosjektleder Prosjekt fremtidig kampfly (Bilde: Trond Gram)

Industrien om gjenkjøp: - Kom til saken

Mandag leverte Saab og Lockheed Martin tilbud på 48 kampfly til Norge.

Det vil gi gigantoppdrag for industrien.

Ulike gjenkjøpsmodeller

Saab tilbyr tradisjonelt gjenkjøp, hvor industrien er garantert oppdrag for den summen regjeringen ønsker.

Lockheed Martin bruker en såkalt «best value»-modell.

- JSF har en modell hvor landene i programmet som deltar konkurrerer seg imellom. Vi må nå finne en måte hvor vi kan sammenligne epler og pærer. Lockheed har lagt seg på en smal linje. Noen få bedrifter vil få mye ut av deres avtale. Hos svenskene er det motsatt, mange bedrifter vil delta, men oppdragene blir mindre, sier Barth-Eide til Teknisk Ukeblad.



Kan legge seg mer i selene

Et titalls bedrifter blir nevnt av Lockheed Martin, blant andre Kongsberg, Volvo Aero, Kitron og EMP. Svenskene på sin side har identifisert rundt 200 bedrifter over hele landet som kan få oppdrag i deres gjenkjøpsavtale. Nå vil industrien ha mer konkrete resultater.

- Begge selskapene kan være spiselige, avhengig av hva de har å komme med. Nå må de legge bort sine overheads og komme til saken. De må konkretisere. Jeg er overbevist om at svenskene og amerikanerne godt kan legge seg mer i selene fremover og lage reelle avtaler, sier direktør Knut Sunde i Norsk Industri.

Lockheed Martin er verdens største forsvarsleverandør, men JSF-programmet er lukket. En avtale gir ikke tilgang til andre enheter i Lockheed-systemet. Dermed er mulighetene for norsk industri færre i forsvarsgiganten. I størrelse er Saab mindre, men selskapet tilbyr industriavtaler over et bredere spekter, ikke bare innen forsvarsindustrien.



Mange fly gir billigere fly

Lockheed Martin-direktør Tom Burbage mener de har en prisfordel i forhold til Gripen, fordi JSF-flyet skal produseres i et sted mellom 3500 og 5000 eksemplarer. Gripen kan stoppe opp på mindre enn 500. Begge er uansett uklare når det kommer til pris. Burbage sier 48 fly kommer på under 20 milliarder kroner. I tillegg til vedlikehold og oppdateringer over en 40-års periode.

JAS Gripen har tidligere antydet at 48 fly vil koste Norge rundt 24 milliarder kroner. Konsernsjef Åke Svensson i Saab sier de kan garantere industrikontrakter for minst samme beløp som kostnaden av 48 Gripen-fly. Han antyder også sivile industrikontrakter med tilsvarende verdi.



Det betyr at det til sammen kan dryppe over 50 milliarder kroner på norske bedrifter de neste 10-15 årene.