Det permitteres overalt i industri-Norge. Hos Becomal på Notodden har én av fire måttet gå. (Bilde: Camilla Aadland)
TUNGT: Olaf Wigstøl i Hydro Aluminium Structures har måtte permittere 125 ansatte de siste månedene. (Bilde: Trond Gram)

Industrien i fritt fall

  • Industri

Her har nedturen rammet!

  • Hydro Aluminium Structures, Raufoss
  • Havyard Solstrand AS, Vestnes.
  • Kongsberg Automotive AS, Raufoss.
  • Becromal Norway A/S , Notodden.
  • Trønder-Tre, Malm
  • Hurum Paper Mill, Hurum
  • Natre Skjeberg, Skjeberg
  • Helly Hansen, Moss.
  • AGR Dpal, Mongstad.
  • Windy Boats, Arendal.
  • Hydrolift, Fredrikstad.
  • Askeladden, Hagavik.
  • Moelven ByggModul, Moelv.
  • Trenor Vinduer, Mo/Hemnesberget.
  • Ertec, Tvedestrand.
  • Sandøy Båtdekk, Østerå.
  • Umoe Mandal, Mandal.
  • Byggmodul, Moelv.
  • Rana Industriterminal, Rana.
  • TI Automotive, Kongsvinger.
  • Scand Boats, Fevik.
  • Helgeland Maritime, Nesna.
  • Figgjo, Figgjo.
  • NorMec, Ål i Hallingdal.
  • Gjerstad Mekanisk Industri, Sundebru.
  • Larvik Granite, Larvik.
  • Plastal, Raufoss.
  • Ibiza Boats, Grimstad.
  • Karmsund Maritime Service, Kopervik
  • Skanska Husfabrikken, Steinkjer.

Bedrifter som har sagt opp ansatte, permittert eller varslet om permitteringer.

NOTODDEN: Hos Becromal på Notodden merker man at tidene har snudd. Etter år med vekst og oppgang, har folieprodusenten måttet permittere 23 av 82 ansatte.

– Vi har kjørt på høygir i alle år. Nå er det 19 av 42 maskiner som blir kjørt, sier tillitsvalgt Terje Solhaug.

Både for Solhaug og økonomiansvarlig Tone Gyrid Hovde kom permitteringene som en overraskelse.





– At det ble så brått slutt på ordretilgangen, kom uventet, sier Hovde.

Permitterer nesten alle

Askeladden konkurs

Varslet alle OPTIMIST: Tillitsvalgt Terje Solhaug hos Becomal håper det ikke tar lang tid før de permitterte er i arbeid igjen. CAMILLA AADLAND

Varslet alle

Italiensk-eide Becromal produserer aluminumsfolie som brukes i elektrolyttkondensatorer. Det vil si at de hovedsaklig brukes i motorer i industrien, men også i biler og fjernsyn.

Da permisjonsvarselet ble sendt ut i begynnelsen av oktober, fikk samtlige 82 varsel om permittering.

– Vi visste ingenting. Vi fikk ingen ordrer, og lite informasjon fra eier, sier Hovde.

De to legger ikke skjul på at stemningen blant de ansatte nå er laber. Solhaug er likevel optimist.

– Jeg tror vi får i gang flere maskiner ved årsskiftet. Det pleier å være rolig mot slutten av året, når kundene kjører ned lagrene sine. Nå er det forsterket av krisen, sier han.

1200 permittert i høst

Totalt er rundt 1200 personer i industrien permittert eller varslet om permittering. 125 har måttet gå fra Hydros bildelproduksjon på Raufoss.

Blant båtprodusenter på Sør- og Vestlandet har rundt 200 ansatte blitt permittert, mens 42 ansatte hos Moelven ByggModul har fått varsel om at det ikke er bruk for dem lenger (se liste for større oversikt).

LOs største forbund i privat sektor, Fellesforbundet, merker økt pågang fra medlemmer og tillitsvalgte, som har spørsmål i forbindelse med nedbemanninger.

– Vi ser faresignalene i industrien. Vi merket det først i bygg- og anleggssektoren, men det begynner å komme i industrien, blant annet hos bildelprodusentene, sier informasjonssjef Vidar Grønlie.

Forbundsstyret ber regjeringen om å utarbeide en beredskapsplan for å motvirke en mulig krise.

Arbeidsmarkedstiltak, økte rammer for GIEK og en løsning på Eksportfinans vanskelige økonomiske situasjon er noen av tiltakene LO-forbundet ber om.





Regjeringen overlever ikke valget, dersom de ikke kommer i mål med nye industrikraftavtaler før valget, mener forbundsleder Leif Sande i fagforbundet Industri Energi.
Løft med industrikraftTILTAK: Leif Sande i Industri Energi vil ha tiltakspakker fra regjeringen, blant annet et lenge etterlengtet industrikraftregime. Scanpix

Løft med industrikraft

– Vi frykter at mye kan skje i industrien, ikke bare på grunn av nedgangstidene, men også med den politikken myndighetene fører. Vi ser jo konjunkturene av en kraftig økning i arbeidsledigheten, sier Leif Sande, forbundsleder i LO-forbundet Industri Energi.

Han viser til at bygg og anlegg vil gå inn i nedgangstider uten nyinvesteringer fra myndighetenes side. Samtidig mener han at et industrikraftregime vil gjøre mye for investeringsviljen i metallindustrien.

– Vi vet at det er 25 milliarder kroner som kan investeres der, hvis myndighetene kommer opp med et industrikraftregime. Det hadde vært et kjempeløft, sier Sande.

Større ledighet

En analyse fra NAV viser til et konjunkturomslag i industrien. Industrilederne melder om en utflating i produksjonen og redusert sysselsetting. Det sterke fallet i oljeprisen den siste måneden vil kunne gi betydelig lavere oljeinvesteringer neste år.

Ifølge tall fra NAV har ledigheten innen industriarbeid økt med 15 prosent det siste året. For støpere, sveisere og platearbeidere har ledigheten økt med 33 prosent. Også for mekanikere (24 %) og ulike typer prosess- og maskinoperatører (23 %) ser NAV nå at ledigheten øker mye.

Samtidig er det en nedgang i antall ledige stillinger i industrien.





Utsetter prosjekter

Ferske tall fra NHO viser at 56 prosent av lederne i industribedriftene revurderer investeringsprosjekter på grunn av finansuroen. For et halvt år siden var det kun ni prosent som sa det samme.

– Mye knytter seg til økt grad av usikkerhet. Finanskrisen er mer europeisert, og det betyr mer for norsk eksportindustri at det går dårlig i Europa enn at det går dårlig i USA. I tillegg er den generelle stemningen dårligere. Det ligger mye psykologi bak dette, sier sjeføkonom Tor Steig i NHO.

Han viser til at problemene i kredittmarkedene har blitt større.

– Det har vært en adferdsendring. Før oversolgte man lånene, nå er det utlånsvegring. Vi har fått pendelutslag i restriktiv retning, og ser nå en overforsiktighet, sier han.

Reparerer med ståltråd

Dermed stilles det større krav til prosjektenes evne til egenfinansiering.

– Nå reparerer bedriftene med ståltråd i stedet for å skifte ut maskineriet, sier Steig.

I tillegg er markedene dårligere.

– Når det selges færre biler, er det mindre behov for bildeler, sier han.

Hydro Aluminium Structures på Raufoss varslet nedbemanning allerede i sommer. Av 650 ansatte er det 125 stillinger som skal bort.

– Dette er ikke linket direkte til den krisen vi ser nå. Nedgangstidene har vart i ett og et halvt år allerede, sier direktør Olaf Wigstøl.

Førsteamanuensis Hilde C. Bjørnland på BI var en av dem som så dette komme.

– Å, ja. Ikke omfanget, men det var klart at det ville komme en nedgangskonjunktur, sier hun.

Boligboble IKKE OVERRASKET: Førsteamanuensis Hilde C. Bjørnland på BI mener norsk økonomi har vært overopphetet, og at en nedgangskonjunktur måtte komme. CAMILLA AADLAND

Boligboble

Allerede i mai i fjor skrev hun en artikkel i Dagens Næringsliv om at boligmarkedet hadde vendt, og at norsk økonomi ville merke dette.

– Når den boblen brister, går det forut for andre nedganger, sier hun.

Neste trinn er at eksportindustrien rammes, og på lenger sikt tror hun oljeindustrien også vil rammes.

Vil bli dypere

Økonomen påpeker at det ikke var fundamentale verdier i det stadig økende boligmarkedet. Prisene hadde steget langt mer enn lønn og byggekostnader.

– Finanskrisen gjør at nedgangen kom raskere og vil bli dypere enn man trodde, sier hun.

Nå har lånekostnadene økt, noe som sprer krisen raskt i andre sektorer enn bygg og anlegg.

– Dessuten har oljeprisen falt. Det norske argumentet er at vi har et bedre utgangspunkt, og er bedre rustet for nedgangskonjunktur enn andre, på grunn av oljen. Men det gjør oss også mer sårbare. Mange av de planlagte prosjektene er ikke like lønnsomme med lavere oljepris. Dermed kan man ikke se bort fra økt arbeidsledighet i leverandørbransjen og i oljeindustrien, sier hun.

Hun tror oljeprisen vil være på dette nivået (60-70 dollar) gjennom nedgangskonjunkturen, og at det kan ta et par år før den stiger over 100 dollar igjen. Dette betyr lavere aktivitet i oljesektoren.

– Vi vil se at arbeidsledigheten stiger mer enn vi hadde trodd, sier hun.

Bare begynnelsen

Som en følge av finanskrisen, vil vi få et tilbakeslag i realøkonomien.

– I USA og Storbritannia snakker man allerede om resesjon. Dette medfører lavere etterspørsel fra utlandet, noe som gjør at vår tradisjonelle eksportindustri også vil bli rammet. Og dette skjer raskt, sier Bjørnland.

Hun tror vi vil være godt inne i 2010 før nedgangskonjunkturen nærmer seg bunnen, men understreker at det er en stor grad av usikkerhet knyttet til dette.





Bjørnland påpeker at det viktigste nå er å få lånekostnaden ned, og at Norges Bank må tilføre likvider gjennom lån med lang tilbakebetalingstid.

– Vi må få ned rentenivået. Hvis ikke det skjer, vil omfanget bli mye større. Uten lån blir det ingen investeringer, og forbruket vil bremse kraftig opp, sier hun.

Tor Steig, sjeføkonom i NHO, mener norsk økonomi kan nærme seg overoppheting.
Ikke skatt på egenkapital LÅN: Tor Steig, sjeføkonom i NHO, mener det viktigste nå er å få kredittsystemet til å fungere igjen. NHO

Ikke skatt på egenkapital

Sjeføkonom Tor Steig understreker også at det viktigste er å få fortgang på kredittsystemet.

– I tillegg er vi opptatt av at bedriftene må styrke egenkapitalen. Bankene forlanger nå mer egenfinansiering. Dermed nytter det ikke å beskatte egenkapitalen, og i alle fall ikke øke beskatningen, sier Steig.

Hilde C. Bjørnland støtter dette synet.

– Det var ikke heldig at det kom ekstra skatt på egenkapitalen i bedriftene akkurat nå, sier hun.

Bekymret i Norsk Industri

Organisasjonen Norsk Industri merker at antall telefoner fra bekymrede medlemmer har økt, noe som gjør at direktør Knut E. Sunde også er bekymret.

– Jeg er sikker på at vi får betydelig arbeidsledighet i løpet av kort tid - i hele verden, sier han, og legger til:

– Når hele verden er lånefinansiert, og blåst opp av finansnæringen, punkterer det hele fort. Da kan det ikke skje annet enn at aktivitetsnivået detter fort, og da forsvinner mange arbeidsplasser - også her, sier Sunde.

Hos Becromal er det en hel hall med maskiner som står. Ventetiden blir brukt til reparasjoner og vedlikehold.

– Kanskje det kommer seg nå som Barack Obama har blitt president, håper Terje Solhaug.

Karmøy må ta støyten