Prosessindustrien, her representert ved Elkem Salten, har gjort seg selv usynlige, mener Forskningsrådet. (Bilde: Elkem AS)

PROSESSINDUSTRIEN

– Industrien har gjort seg selv usynlig

Forskningsrådet mener prosessindustrien selv har en del av ansvaret for å komme på politisk dagsorden.

Under prosessindustrikonferansen «Prosin» på Fevik tidligere denne uka, ble blant annet industriens politiske synlighet diskutert.

Tekna kom sammen med LO med et utspill om norsk arbeidslivs unike modell, og mente samtidig at industrien burde komme tydeligere på den politiske dagsorden.

Ifølge Forskningsrådet er det riktig at prosessindustrien har vært usynlige. Men det er det flere årsaker til, mente avdelingsdirektør for innovativt næringsliv, Eirik Normann.

– Min påstand er at prosessindustrien har vært politisk usynlig i all tid. Men industrien har også gjort seg usynlig. Dere er flinke, men dere er ikke tydelige nok, sa Normann.

– Det trengs jevnlig påfyll

Han viste blant annet til en kronikk, skrevet av styreleder for Eyde-nettverket, Lars Petter Maltby i gårsdagens utgave av Fædrelandsvennen.

Teknisk Ukeblad omtalte kronikken, som blant annet tar for seg utenlandsk eierskap i norsk industri.

– Det som stod i artikkelen var bra, men det trengs jevnlig påfyll om industrien. En annen ting er også at Forskningsrådet ikke har egen satsning på prosessindustrien, innrømte direktøren.

Les også: – Umulig å forholde seg til energipolitikk som svinger i takt med oljeprisen

På linje med Finnmark

I artikkelen Teknisk Ukeblad skrev om Tekna og LO om den norske arbeidsmodellen i norsk industri mente Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg at det var behov for å få stabile og trygge rammebetingelser, for eksempel ved å sikre forskjellige typer programmer for industrien.

Normann på sin side, pekte på at prosessindustrien, og særlig i Agder-fylkene, på ingen måte var gode nok til å benytte seg av de ordningene som allerede finnes. Blant annet viste han til Skattefunn, EU Horisont 2020, Nano 2020, Energix og såkalt «Brukerstyrt innovasjonsarena».

– Dere er nødt til å søke på dette. Skattefunn brukes nesten ikke i det hele tatt. Aust-Agder er her på nivå med Finnmark. Og jeg vil si at det er en helt annen industriell struktur her enn i Finnmark. Igjen; dere er nødt til å søke, sa han til forsamlingen på Prosin.

Skattefunn er en skattefradragsordning, der alle norske bedrifter som har FoU-prosjekter, eller som planlegger å starte slike prosjekter, kan søke Skattefunn om godkjenning, slik at bedriften kan bruke sin rett til skattefradrag.

Gjennom ordningen kan små og mellomstore bedrifter få 20 prosent av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret. Store bedrifter kan få tilbakebetalt 18 prosent av prosjektkostnadene.

– Dette er en rettighetsbasert ordning som dere bør benytte dere av, sa Normann.

Les også: Gammel teknologi kan gi ny aluminaindustri i Norge

Må starte nå

Han pekte også på Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), som er en av Forskningsrådets støtteordninger.

BIA finansierer prosjekter som skal gi høy verdiskaping både for de deltagende bedriftene og for samfunnet. Karakteristisk for disse bedriftene er ifølge Forskningsrådet at de har evne, vilje og motivasjon til å drive forskningsbasert innovasjon, og har et internasjonalt perspektiv på sin virksomhet.

– BIA gir aldri støtte til en enkeltbedrift, man må samarbeide, og det er kun de beste prosjektene som får støtte. Vi ønsker oss kun de ambisiøse prosjektene, og vi er med på å ta risikoen med dere, forklarte han.

BIA deler ut 305 millioner kroner over fire år, og søknadsfristen er i midten av oktober.

– Sett i gang nå. Det er ingen grunn til å vente. Bruk tilbudet vårt. Om prosjektet dere sender inn skal til BIA eller til et annet program, det vil vi hjelpe dere med å finne ut av, sa Normann.

Les også:

Opprinnelsesgarantier gjør norsk industri «klimafiendtlig»

– Hvis vi blir belastet med klimaavgifter i Europa, vil land som ikke bryr seg ta over