Slik blir første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen på Utsirahøyden. I neste fase vil partnerne blant annet vurdere kjemikalieinjeksjon for å få ut mer olje. (Foto: Statoil)

JOHAN SVERDRUP

Vurderer miljøfarlige kjemikalier i Sverdrup-brønnene

Vil bruke ny type kjemikalier for å hente ut mer olje.

Det kan bli storstilt bruk av røde kjemikalier i brønnene på det gigantiske Johan Sverdrup-feltet i fremtiden.

Injeksjon av polymerer kan bli aktuelt for å hente ut mer olje fra reservoarene i fremtidige faser av utbyggingen.

Teknologien er et av flere tiltak som i fremtiden skal vurderes for å øke utvinningsgraden på feltet.

Les også: Statoil: – Sverdrup bør kun ha én operatør, og det bør være oss

Dyr teknologi

– Polymer er ett av IOR-tiltakene vi vurderer. I korte trekk dreier det seg om at man injiserer polymerer ned i bakken for å øke viskositetsforskjellen, slik at man kan fortrenge og få frem oljen på en bedre måte, sier Øyvind Reinertsen, prosjektdirektør for Johan Sverdrup i Statoil, til Teknisk Ukeblad.

– Dette gjør man ved å ha polymerer i pulverform som vi blander om bord på plattformen. Derfor trengs det ganske mye utstyr. Deretter injiserer du det inn i vanninjektorene, sier han.

Reinertsen legger til at det er mange usikkerhetselementer rundt teknologien. Blant annet er det dyrt.

Les også: SAS vil forplikte seg til å bruke biodrivstoff

– Interessant

En annen sak er at polymerne som blir injisert i brønnene etterhvert vil havne i brønnstrømmen som prosesseres. Svikter anlegget for reinjeksjon av produsert vann til brønnene, vil kjemikaliene trolig havne i sjøen.

Syntetiske polymerer er definert som røde kjemikalier fordi de ikke brytes ned i naturen.

– Det er også snakk om at det er kjemikalier her som gjør at man ikke kan drive utslipp når vi begynner å produsere vann, sier Reinertsen videre.

Reinertsen forteller at de nå har gjort en første studie av teknologien. Statoil har også satt i gang to teknologiutviklingsprogrammer for å finne løsninger på dette, kommer det frem i konsekvensutredningen.

– Det jeg kan si er at det fremdeles er interessant. Men det vil ikke være en del av det vi ser på i forbindelse med fase én. Det kan eventuelt komme i fase to. Da har vi igjen mye mer grep hva det er vi skal bruke plassen på stigerørsplattformen til, sier han.

Krever tillatelse

Per i dag foregår det ikke storskala injeksjon av polymerer på norsk sokkel. Skal teknologien tas i bruk på Johan Sverdrup-feltet kreves tillatelse fra myndighetene.

– Bruk og utslipp av rødt stoff er uønsket, men det kan gis tillatelse til dette dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige hensyn, skriver Hanne Marie Øren, leder for Miljødirektoratets petroleumsseksjon i en epost.

– Når vi avgjør om tillatelse skal gis, vil vi, som forurensingsloven krever, vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot fordelene og ulempene som tiltaket ellers vil medføre, forklarer hun.

Kan påvirke fisk

I konsekvensutredningen for utbygging av feltet heter det at det foreløpig er lite kunnskap om spredning og fordeling av polymer i vannsøylen og sedimenter.

De skriver også at man vet lite om hvordan polymerer kan påvirke gjeller på fisk og filtrerende organismer. De skriver videre at det er planlagt ytterligere forskningsarbeid på polymere og at dette skal starte i 2015.

Oljeselskapet Total har tidligere konkludert med at polymerinjeksjon kan øke utvinningsgraden med rundt fem prosent.

På norsk sokkel var det lenge planer om å teste polymerinjeksjon Heidun-feltet, men forsøket ble ikke igangsatt av Statoil. Polymer-prosjekter på både Grane-feltet og Brage-feltet er også blitt stoppet blant annet på grunn av manglende lønnsomhet.

Les også:

Så mye koster Yme-skandalen hver nordmann  

Ny Goliat-kontrakt kan redde norske Aibel-jobber

Nå skal de oppdage gass trådløst på Statfjord A