Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad (Bilde: CAMILLA AADLAND)
Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad (Bilde: CAMILLA AADLAND)
Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad (Bilde: CAMILLA AADLAND)

Vil ikke selge arvesølvet

Da Sylvia Brustad gikk fra helsedepartementet til nærings- og handelsdepartementet like før sommeren, skrev flere aviser at det skjedde etter et ønske om å trappe ned. Selv benekter hun dette på det sterkeste.

– Enhver som har vært nærings- og handelsminister, vet at her er det ikke snakk om å trappe ned. Dette er en viktig og krevende post, og du må være motivert og klar til innsats. Jeg har blant annet ansvar for eierskap for milliarder av kroner, sier Brustad så krøllene rister.

Jobber på spreng

Plassert i samme bygg som olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har de to flere fellessaker å snakke om, som bl.a. industrikraft:

– Tilgang på kraft er avgjørende for norsk industri. Tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga la frem en tiltakspakke i vinter som handler om flere tiltak for å sikre mer kraft til industrien, sier hun, og leser opp fra en huskelapp:

– Blant tiltakene var økt kraftproduksjon, kommersielle kraftavtaler, videreutvikle støtteordninger - det vil si Enova, justere avskrivningssatser, vurdere muligheten for lavere nettleie og å oppfordre industrien til samarbeid om kjøp av kraft.

I dag vurderer departementet en industrikraftavtale som ligner på den såkalte franske modellen.

– Jeg kan forsikre om at vi jobber på spreng med dette, i nær dialog med Norsk Industri. Dette er kjempeviktig, sier hun.

Les også:

Omstillingsevne viktig

– Hva ser du på som din viktigste oppgave som ny nærings- og handelsminister?

– Min viktigste oppgave er å legge til rette for at vi har størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Vi må ha en industri som er lønnsom, som er opptatt av innovasjon og nyskaping og som er flink til å omstille seg - noe jeg synes norske bedrifter er gode på. Dette er viktig i en verden som endrer seg fort, og som blir mer og mer global. En forutsigbar økonomisk politikk er avgjørende, i tillegg til gode rammebetingelser og støtteordninger som for eksempel Innovasjon Norge, sier Brustad.

– Hva mener du er styrken til norsk industri?

– De fleste bedriftene er omstillingsdyktige, og snur seg fort, noe som er et viktig konkurransefotrinn. Dessuten er industrien produktiv på et høyt teknologisk nivå og har kunnskapsrike og kvalifiserte ansatte.

Les også:

Hovedkontor i Norge

Hun tør ikke nevne spesielle bedrifter eller områder der vi er ekstra gode etter bare noen måneder i statsrådstolen. – Norge har mye å vise til. Vi er gode innenfor de næringene hvor vi har et særlig fortrinn. Verftsindustrien er ett eksempel, strekker hun seg likevel til.

I sommer blåste debatten om eierskap av norske bedrifter opp. FrP vil selge statlige eierandeler for 300 milliarder kroner dersom partiet kommer i regjering, et forslag Brustad fnyser av.

– Det å ha varierende eierskap er ikke farlig. Men forslaget fra Høyre og FrP og er noe helt annet. De vil selge seg helt ned i statlige selskaper, noe som ville vært en dramatisk endring. Vi mener hovedkontoret til de store bedriftene bør være i Norge. Viktige avgjørelser bør bli tatt i Norge, forskningen bør foregå i Norge, vi bør beholde kompetansen i Norge og ha hånden på rattet når viktige beslutninger skal tas. Det å selge seg ned i alt, vil være å selge ut arvesølvet og det er vi i mot, sier hun.

Nytt og gammelt

– Hva bør norsk industri satse på fremover?

– Vi må satse på det vi er best til.

– Som for eksempel?

– Jeg skal være forsiktig med å nevne eksempler. Men vi trenger de store lokomotivene, samtidig må vi ha en aktiv politikk for de 95 prosentene med små og mellomstore bedrifter. Vi skal ha tradisjonell industri som er bærekraftig samtidig som vi skaper nye ting. Jeg var nylig og besøkte en bedrift, SquareHead Technology, i Nydalen som har laget en helt spesiell mikrofon som kan zoome seg inn på det som blir sagt ute på en fotballbane. De hadde ikke klart det uten offentlige støtteordninger, sier industriministeren.

Les også:

Bort med skjemaveldet

Da hun tiltrådte som nærings- og handelsminister, var det flere som kommenterte at hun har for liten erfaring innen feltet.

– Da jeg ble barneminister i 1996, ble det påpekt at jeg ikke hadde barn. Da jeg ble helseminister ble det satt spørsmålstegn ved at jeg hadde et lite barn. Og da jeg ble næringsminister ble det påpekt at jeg ikke har næringslivsbakgrunn. Jeg merker meg det. Jeg tror ikke mannlige kolleger hadde fått de samme spørsmålene.

Brustad lanserte nylig en handlingsplan for å bli kvitt skjemaveldet mange bedrifter opplever.

– Norske bedrifter må bruke tid på produksjon og verdiskapning, ikke på å fylle ut skjema. Jeg har hørt om bedrifter som har satt av årsverk til å fylle ut tollpapirer, og da er noe galt. Jeg ønsker å bidra til å gjøre det enklere å drive bedrift i Norge, sier hun.

– Hvordan er det å være statsråd og småbarnsmor?

– Det går helt fint. Vi har ordnet oss sånn at far jobber redusert, slik at han kan være hjemme en dag i uken. Når jeg får det til, bør det ikke være noe problem for andre kvinner å ha ledende stillinger, smiler nærings- og handelsministeren.