Shenzhen: Byen med over 18 millioner­­ menneske­­r er en av verdens mest dynamisk­­­e industribyer og ligger rett over grensen fra Hong Kong. Snittalderen ligge på cirka 30 år. ⇥foto: colourbox (Bilde: urf)

NORSKE BEDRIFTER I KINA

«Vi har ikke noe valg. Vi må være i Kina»

Innovasjon Norge driver inkubatorvirksomhet i Shanghai for å gjøre det enklere for norske bedrifter å komme i gang i Kina.

– For mange er Kina ganske fremmed i starten, og bedrifter trenger hjelp til å komme i gang. Vi hjelper til med alt det praktiske, samt at vi gir kulturelle råd. Nå har vi reorganisert ordningen og hjelper bedriftene inn i riktige lokale miljøer og inkubatorer, sier kommersiell konsul og direktør for Innovasjon Norge i Shanghai, Pål Bråthen.

Han understreker at de som arbeider med forretning merker lite til det kjølige offisielle forholdet mellom Norge og Kina. Innovasjon Norge jobber stort sett med små og mellomstore bedrifter, og her er det få problemer.

– Jeg har arbeidet med Kina siden 1991 og har sett hvordan 600 millioner mennesker er blitt løftet ut av fattigdom, samtidig som landet har bygget opp en fantastisk infrastruktur fra jernbane og veier til industriproduksjon. Den store og økende middelklassen vil kunne etterspørre norske produkter, men altfor få norske bedrifter er oppmerksomme på dette, sier han.

Ligger etter Sverige

Bråthen er opptatt av at norske bedrifter vurderer mulighetene de kan ha i Kina. Mens Norge har 190 bedrifter representert i Kina, har svenskene over 900, og de har ti ganger flere mennesker som jobber i Shanghai enn vi har.

– Det er et vell av muligheter for alle slags norske bedrifter, men jeg har lyst til å fremheve alt som har med infrastruktur å gjøre. Folk her er også veldig opptatt av sikker mat på grunn av tidligere skandaler. Programvareindustrien kan også ha mye å tilby, i tillegg til alt som har med rensing av vann og luft. Et selskap som Cambi gjør det godt her.

– Og selvfølgelig alle som har produkter innen bioenergi og andre former for fornybar energi bør ta seg en tur hit, sier han, og understreker at Kina er Norges tredje største importpartner, men bare nummer ni på eksportlisten.

Han poengterer at norske bedrifter bør handle raskt. Det er nå en større middelklasse i Kina enn i USA basert på amerikansk definisjon. Om ti år hører 2/3 av innbyggerne i Kina til i denne klassen, og landet vil stå for 30 prosent av verdens forbruk.

– Kan norske bedrifter være sikre på at deres nåværende kunder befinner seg i Europa om fem til ti år? Jeg er ikke så sikker på det, og nå tror jeg det er en god idé å lære barna våre kinesisk. Heller det enn andre språk som vi ikke har like mye bruk for i næringslivet.

– Husk at dette ikke bare dreier seg om Kina. Etniske kinesere eier mye næringsliv over hele Sørøst-Asia.

Veldig snart: Teknisk direktør i Elliptic Labs lover et snarlig gjennombrudd for den norske berøringsfrie ultralydteknologien, men vil ikke si hven kunden er. For selskapet er det viktig å være stasjonert i Kina hvor det meste av mobiltelefoner produseres.

Elliptic Labs

Elliptic Labs er et av selskapene vi møter i Shanghai på Innovasjon Norges kontor. Osloselskapet har utviklet ultralydteknologi som skal tilføre mobiltelefoner og andre enheter en ny berøringsløs måte å manøvrere rundt i grensesnittene på.

Ultralydreflekser fra hånden foran kan fastslå hvor den er og hvordan den beveger seg. Selskapet har tidligere varslet en stor lansering i år, men det vil ikke teknisk direktør Shangdong Gu verken bekrefte eller avkrefte. Han nøyer seg med å si snart og vil på ingen måte inn på hvem kunden er.

Det han gjerne vil si er at de må være der telefonene produseres, og det er i Kina.

– Det spiller ingen rolle hvem som konstruerer dem. Det er her de lages, og våre kunder har sterke krav til responstid. Selv om vi er basert i Shanghai, kan vi være i Beijing i løpet av noen timer. Nå er vi fire personer som jobber her, men vi skal bli mellom åtte og ti snart, sier Gu.

– Vi har ikke noe valg. Vi må være her i Kina. Mellom 80 og 90 prosent av all solcelleproduksjon foregår i dette landet og de kan vi ikke betjene effektivt fra Norge, sier kombinert sjef og teknisk sjef i porsgrunnsbedriften Steuler Solar, Rune Roligheten.

– Selskapet har utviklet og patentert en ny type keram. De bruker keramet for å fremstille digler til å støpe ut superrent silisium som igjen skal sages opp til wafere.

Dette er hightech materialteknologi og resultatet av mange års forskning og utvikling på Herøya og ved Sintef.

– Det er to problemer med dagens digler, sier Roligheten. For det første brukes de bare én gang, og for det andre introduserer de for­­urensninger i krystallene. Våre digler kan brukes om og om igjen, og det senker kostnadene ganske­­ betydelig.

– Det at de ikke forurenser produktet er også svært viktig fordi det slår direkte ut på virkningsgraden til solcellene. Den øker med rundt regnet to prosent når våre digler benyttes.

I praksis betyr det at solcellene som produseres med Steuler Solars teknologi vil produsere mye mer strøm gjennom levetiden.

– Vi møtes med stor interesse av de kinesiske silisiumprodusentene, og vi ser på muligheten for å gå i et tettere samarbeid med noen av dem. De kan enten selge et bedre produkt til lavere pris og øke markedsandelen sin eller øke fortjenesten sin, sier han.

Kunstig vektlys

Rett over grensen fra Hong Kong sør i Kina ligger Shenzhen, en av verdens mest dynamiske industribyer. Her bor over 18 millioner mennesker i det urbaniserte området og snittalderen ligger på rundt 30 år.

Her jobber Haavard Moen som har bodd i byen med kone og barn siden 2007. Nå jobber ingeniøren for oslobaserte Intravision Technologies med kunstig vekstlys.

– Vi utvikler det som kalles urbant jordbruk og utvikler et slags drivhus i containerformat hvor alt, inklusive belysningen, er kunstig. Sammen med Philips har vi forsket på belysnin­­­g i over ti år. og vi er her for å produsere en del av systemene vi benytter. Min jobb er å følge opp produksjonen og logistikken, sier Moen.

Selskapet har etablert seg som en stor aktør i Canada hvor kundene ser muligheten til å konkurrere­­­ med importerte grønnsaker fra Mexico.

– Dette krever selvfølgelig mye av lysteknologien i den mørke årstiden, men det er svært mye å vinne på transport, og ikke minst det å kunne selge ferske råvarer, sier han.

Moen har ingen planer om å returnere til Norge. Både han og kona synes det er svært bra å jobbe og bo i Shenzhen. Her spiller det ingen rolle hva slags hudfarge og religion man har, og mye er vesentlig enklere enn hjemme.

– Selv om det offentlige er temmelig byråkratisk, er det ikke slik i industrien, sier han.

Teletopp

I Shenzhen treffer vi også en skandinavisk kjenning av Moen, svenske Mats Barvesten. Som teleingeniør fra Lund i Sverige har han en lang karriere bak seg i Ericsson og Sony Ericsson.

Han var prosjektleder for R380, P800, P810 og P900 som var smarttelefoner med berøringsskjermer lenge før Apple kom med sin Iphone.

– Det var veldig mye i disse telefonene som Apple prøvde å kopiere, men vi hadde patentene, sier han.

Nå er han viseadministrerende direktør for mobiltelefoner i Huawei og har vært bosatt i Shenzhen i fem år.

Barvesten tror vi knapt har sett starten på hva smartklokker vil gjøre for oss i fremtiden.

– Det vi ser nå er ganske typisk. Folk forventer masse på kort tid og blir skuffet, men undervurderer hvor viktige slike teknologiskifter er på lang sikt. Jeg tror også at vi er langt unna å ha uttømt hva vi kan få til med smarttelefoner.

– Tenk om du kan få en telefon med en veldig fleksibel skjerm. En som kan brettes sammen slik at den tar plassen til dagens telefoner men har dobbelt så stor skjerm? Kanskje det ikke er så langt unna, spør han.

Barvesten tror kineserne, mer enn de fleste andre, har tatt innover seg at hverdagen blir bedre med ny teknologi. Nå er de ikke lenger bare dem som kopierer. Mange kinesiske selskaper er helt i teknologifronten og patenterer på høyde med vestlige selskaper.