Henry Østhassel tapte mot staten i Oslo tingrett, anket og vant i lagmannsretten. (Bilde: Øystein Mikalsen)

Vant mot staten i Skattefunn-sak

  • Industri

Henry Østhassel i selskapet NeoSign tapte en sak i Oslo tingrett, om hvorvidt ulønnet egeninnsats ga grunnlag for Skattefunn-støtte. Nå har han vunnet frem i lagmannsretten.

– Jeg er selvfølgelig lettet over å ha blitt trodd og fått medhold i Lagmannsretten, men føler meg likevel trist. I en så opplagt sak er det utrolig at Finansdepartementet ikke har hatt gangsyn nok til å rydde opp i dette for lengst, skriver Østhassel i en epost til Teknisk Ukeblad.

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet at flere titalls gründere følte seg holdt for narr av staten.

De fikk vite at ulønnet egeninnsats ga rett til Skattefunn-midler, men myndighetene tverrvendte og krevde utbetalt støtte tilbakebetalt.

– Ble villedet av SND

Henry Østhassel i NeoSign hevder han ble villedet av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) da han søkte, og fikk utbetalt 612 000 kroner i Skattefunn-midler fra Forskningsrådet i 2002.

480 000 måtte tilbakebetales, fordi ulønnet egeninnsats ikke ga grunnlag til støtte. I fjor tok han saken til retten.

Finansdepartementet ble frikjent under tvil i Oslo tingrett, men Østhassel anket til Borgarting lagmannsrett og har nå fått medhold.

Svikt

I dommen fra lagmannsretten fortelles det om svikt i flere ledd. Av SND fikk Østhassel og hans revisor vite at ulønnet egeninnsats ga grunnlag for støtte.

De hadde på sin side fått denne informasjonen fra Forskningsrådet.

«Den rådende oppfatning blant de ansvarlige personer i Forskningsrådet denne høsten var at det ikke var avklart om skatteloven § 16-40 kunne tolkes slik at ulønnet innsats ga grunnlag for Skattefunnmidler. Dette førte til uklar kommunikasjon til de ansvarlige personer i SND, noe som i sin tur la grunnlaget for uriktig og villedende kommunikasjon til potensielle brukere av ordningen,» heter det i dommen fra lagmannsretten.

Usikkerhet hos Forskningsrådet

Retten skriver videre at den fremlagte e-postkorrespondansen mellom Forskningsrådet og Finansdepartementet viser også at det var usikkerhet i Forskningsrådet høsten 2002, da Østhassel søkte og fikk innvilget støtte.

Vitneutsagn retten har hørt fra andre gründere tyder på det samme.

Blant annet en Even Jahr, som forklarte at da hans selskap høsten 2002 ble innvilget lån i Mandal sparebank, var forutsetningen at det ville ha rett til skattefradrag for ulønnet arbeidsinnsats.

Banken hadde fått bekreftet fra SND i Oslo at dette var tilfellet.

Samtidig ble det aldri gitt noen kontrabeskjed til Østhassel etter at Forskningsrådet og SND ble klar over at det ikke var noen mulighet til å tolke regelen slik at ulønnet innsats ga rett til skattefradrag og lagmannsretten mener ansvarlige i SND og Forskningsrådet kan lases for forventningen som ble skapt om at det var krav på Skattefunnmidler for 2002 og 2003.

- Klar kritikk av forvaltningen

«Staten er nærmest til å bære risikoen for de forventninger som var skapt og som ikke ble korrigert, selv om det ville være enkelt å gjøre det,» heter det i dommen.

Østhassel mener den dokumentasjonen Borgartig Lagmannsrett legger til grunn i sin klare kritikk av forvaltningen har vært kjent for Finansdepartementet og den øvrige forvaltningen i snart fem år.

Lagmannsretten skriver også i dommen at det er krevd erstatning for det selskapet ville ha tjent dersom det hadde fortsatt virksomheten uten Skattefunnmidler.

Der når ikke Østhassel frem. Han har to ganger tidligere etablert selskaper basert på den samme forretningsidé. Begge gikk konkurs.

«Etter lagmannsrettens syn er det ikke sannsynliggjort at selskapet ville ha tjent penger dersom det ikke hadde søkt Skattefunnmidler,» heter det i dommen.