VARMT INITIATIV: Selv om dette bildet er tatt sommerstid er Mosjøen et kaldt sted når vinterkulda setter inn. Nå går Alcoa med planer om å varme innbyggerne opp. (Bilde: Alcoa)

«The sexy little thing up north»

  • Industri

Alcoa Mosjøen

  • Alcoa i Mosjøen har 450 ansatte, hvorav 350 er operatører. Frem til 2009 var Elkems aluminiumsdivisjon (Mosjøen og Lista) 50 prosent eid av Alcoa. 1. april samme år kjøpte Alcoa Elkem ut, og eier dermed fabrikkene i Mosjøen og på Lista i dag.
  • Verket i Mosjøen produserer spesiallagede valseemner og lavjerns støpelegeringer. Produksjonskapasiteten er 190.000 tonn metall i året. Verket bruker såkalt prebake-teknologi, som er ovnsdrift basert på forbakte anoder. Alcoa har over 400 ovner på fabrikken i Mosjøen.
  • Omtrent 40 prosent av alle øl- og brusbokser på markedet i Europa har lokk som er valset ut av metall framstilt her.


MOSJØEN: Noen vil kalle lettkledde damer sexy, andre liker kurvene på splitter nye sportsbiler. For Alcoa-ledelsen er det verket i Mosjøen som er "the sexy little thing up north". De vet at de befinner seg i en bransje som sjelden får miljøaktvistene til å sprette champagnen.

Noen vil kalle lettkledde damer sexy, andre liker kurvene på splitter nye sportsbiler. For Alcoa-ledelsen er det verket i Mosjøen som er Peder Qvale

Da kommer det godt med at anlegget deres i Mosjøen har redusert energiforbruket med 50 GWh siden 2008, og samtidig er svangre med planer om å kutte ytterligere 50 GWh innen 2014. Slenger man på ting som godt samarbeid med fagforeningen, god HMS og høy faglig kompetanse, flommer blodet i ledelsen.

I disse dager foregår det andre ting på verket som får det til å flomme ytterligere.

Stort potensiale

Nå finnes det nemlig en ny renseteknologi som kan føre til at frosne Mosjøværinger snart tapper badekaret med vann varmet opp av spillvarmen fra produksjonen fra verket. Ikke bare kan innbyggerne tappe i badekaret, varmen skal også spille over i fabrikklokalene for å erstatte naturgassfyringen. Totalt bruker Alcoa 20 GWh internt på varme, ventilasjon og dusjvann.

Potensialet for teknologien er derimot mye større. Mellom 15 og 25 MW er tilgjengelig fra varmen i røykgassen, som kommer fra elektrolyse- og anodebakeovnene på fabrikken.

– Dette er viktig, ikke minst for lokalsamfunnet. Her tar vi et tydelig miljøansvar og er først ute med ny teknologi. Håpet vårt er å fjerne brensel av naturgass og få varme ut til folk. Alt ligger til rette. Nå er det bare å gutse på, sier teknisk sjef Gaute Nyland til Teknisk Ukeblad i lune og varme omgivelser inne i fabrikken.

Les også: Nye avskrivningsregler i industrien

Samarbeid

Utenfor blåser det et kaldt drag innover Vefsnfjorden og gjennom Mosjøen. Nettopp dette gjør at ledelsen på Alcoa håper å utnytte varmen som vanligvis forsvinner ut i det store intet.

For å få dette til har de fått hjelp av Alstom Norway, et selskap som har en mengde aluminiumsverk og flere aktører innenfor kraftindustrien på kundelisten.

STOR PRODUKSJON: Nye anoder ruller over samlebåndet. Totalt produserer Alcoa i Mosjøen 190.000 tonn metall hvert år. Peder Qvale

Mye vedlikehold

For litt over to år siden installerte Alstom en varmeveksler i røykgass-systemet fra elektrolysecellene på Alcoa for å teste den ut. Det som vanligvis skjer når de varme avgassene fra produksjonen strømmer inn i veksleren, er at det oppstår "groing" fordi det fine oksidstøvet i gassene fester seg når det treffer flater. Dette fenomenet kalles scaling.

Scaling gir et enormt vedlikeholdsarbeid, noe flere aluminiumsverk kan kjenne seg igjen i. Ikke bare oppstår det svært raskt, men for å få det bort må man gjerne skrape eller hamre det løs.

Les også: Varmer Sunndal med spillvarme

Snedig løsning

Alstom har løst dette problemet ved å gjøre som man gjorde på gamle tog. På dem kjørte man røykgass gjennom rørene og la vann på utsiden. Alstom har kalt sin modifiserte (og patentsøkte) versjon HEX. Teknologien innebærer at gassene strømmer langs kjøleflatene, noe som gjør at man unngår scaling.

Den samme teknologien er installert på fabrikken som produserer anoder til elektrolysecellene. Her er problemet at det finnes utbrente tjærestoffer i avgassen som klebrer seg til kjøleflaten på HEX-en.

Ved å bruke aluminiumsoksid foran HEX-en, spres dette spres inn i gassrørene og holder kjøleflatene rene. Oksiden i rørene fungerer også som en reaktor for absorpsjon av fluorid og gassformige tjærekomponenter. Det hele filtreres til slutt av et nedstrøms posefilter.

Varmeveksleren er designet etter motstrømsprinsippet. Dette vil si at gass strømmer nedover i den loddrette HEX-en, mens kaldt returvann strømmer inn i bunnen. Dermed kan man ta ut varmtvannet på toppen.

Resultat: Gjenvunnet spillvarme.

Resultat: Gjenvunnet spillvarme. FUNGERER: Slik ser varmeveksleren utenfor elektrolysefabrikken ut. Peder Qvale





Fungerer godt

– Vi tenkte at vi måtte inn etter noen måneder og banke løs dette som hadde grodd i veksleren. Vi tenkte vel at det aldri kunne gå, innrømmer teknisk sjef Nyland.

– Men nå har den stått i to og et halvt år uten noe form for vedlikehold eller rengjøring. Den leverer like mye som den gjorde i starten, sier han.

Alstoms produktsjef Geir Wedde håper at teknologien med tiden kan spre seg videre til andre steder.

– I Norge kan vi god bruk for denne varmen. Etter hvert kan vi få teknologien til andre steder i verden. Regel nummer én er likevel å gjøre det hjemme først, sier han.

Oslo:

Stort miljøpotensial i Oslo

Oppgradering

Alcoa har planer om å oppgradere fjernvarmenettet for å utnytte varmtvannet som produseres av varmeveksleren, et prosjekt Enova også er med i.

Teknisk sjef Nyland sier det er viktig å være i front på miljøteknologi.

– Vi lever i en ekstrem konkurransesituasjon. Det er verdensmesterskap hver dag. Vi er nødt til å være i front. Vi har veldig få ressurser til å forske på dette selv, er derfor avhengig av samarbeid med aktører som Alstom. Det å være aktiv på miljøsiden er bra for oss og for miljøet, sier han.

Les også:

Hver tredje bil har aluminium fra Hydro

Sjefer sier ja til private dingser på jobben

GRAFIKK: Slik kan Costa Concordia berges