HINDER: Rapporten som IKT Norge har bestilt hevder at dagens næringspolitikk er bundet til tradisjonelle næringer og hindrer nyskaping der verdiskapingen vil være størst. (Bilde: Colourbox)

– Taper penger på fastgrodd næringspolitikk

  • IT

I morgen legger IKT Norge frem en rapport som viser at norsk næringspolitikk henger fast i fortiden og ikke tar hensyn til behovene hos kunnskapsnæringen.

Vista Analyse har utarbeidet rapporten "Nye Norge – forutsetninger for en ny næringspolitikk" på oppdrag for it-næringens interesseorganisasjon.

Den omfatter også forsknings- og innovasjonspolitikken.





Subsidiekamp

Én konklusjon er at befestede ordninger, særinteresser og maktstrukturer etablert gjennom flere tiår representerer sterke motkrefter mot å avvikle subsidier.

Av dagens støtteordninger er det kun en liten del som går til å korrigere markedet der det svikter.

– Den største andelen er rettet mot utvalgte næringer og bidrar i stor grad til å opprettholde ulønnsomme bedrifter og bevare en foreldet næringsstruktur; fremfor å legge til rette for de næringene som har høyest vekstpotensial, heter det i rapporten.

Les også: – Næringspolitikk på feil kurs





Taper inntekter

Vista Analyse beskriver utviklingen i norsk næringsliv ved å trekke frem verdiskapingen (bruttoproduktet) for ulike næringer.

– Det er en klar tendens til at tjenestenæringene vokser, og disse vil i fremtiden bidra til en stadig større del av den samlede verdiskapningen. De høyt subsidierte næringene viser derimot en tilbakegang, heter det.

Konsekvensen av næringsspesifikk støtte er direkte kostnader over statsbudsjettet og tapte skatte- og avgiftsinntekter (provenytap).

– Men enda viktigere er det at det fører til tapt verdiskapning som følge av at ressursene ikke brukes der de kaster mest av seg. Selektiv næringsstøtte har betydning for kanalisering av arbeidskraft og kompetanse gjennom å gi støttede næringer høyere lønnsevne enn det de ville hatt uten slike ordninger. Dette gir en vridning i konkurranseforholdet mellom næringer og vil over tid påvirke næringsstrukturen, skriver Vista.





Mer kapital og kompetanse

Forfatterne mener at en næringsnøytral politikk vil gi samfunnet gevinster i form av lavere skatter og avgifter og at det vil gi tilgang på både mer kapital og kompetanse.

– Ikt-næringen er i dag Norges tredje største næring målt i omsetning og sysselsetter mer enn 70 000 ansatte. Denne utviklingen har skjedd uten noen form for subsidier eller skattefordeler. Denne næringen har et stort behov for høykvalifisert arbeidskraft og vil indirekte rammes av at næringspolitiske prioriteringer sørger for å trekke ressurser som arbeidskraft og kapital, til andre næringer. Slik koster næringsstøtten til utvalgte næringer ikke bare staten milliarder, men har sin pris også for andre deler av næringslivet. Gevinstene av en nøytral næringspolitikk vil komme både i form av lavere skatter og avgifter og frigivelse av kapital, kompetanse og arbeidskraft til nye produktive virksomheter, står det i rapporten.

Den hevder at en diskriminerende næringspolitikk vil hindre fremveksten av nye næringer og på denne måten bidra til å dempe den økonomiske veksten i deler av landet.





For mye til landbruk

Forsknings- og innovasjonspolitikken og skattepolitikken spiller en viktig rolle for landets verdiskapningsevne.

– En gjennomgang av dagens politikk viser at en stor del av de offentlige FoU-bevilgningene via Innovasjon Norge går til primær- og sekundærnæringene. Støtten til de områdene som tradisjonelt har fått mye, opprettholdes, og relativt lite går til innovative og nyskapende sektorer. Det er lite som tyder på at det i prioriteringene gjøres konkrete vurderinger av hvilke næringer som bidrar mest til verdiskapningen. Forskningsbevilgningene, som næringsstøtten ellers, er i stor grad ”historisk betinget”, og tradisjonelle næringer prioriteres høyt, fastslår Vista Analyse.