ADGANG: Det blir jevnlig transoort av fok og utstyr mellom havlaben utenfor havna og senteret på land. (Bilde: Arkitektur: Snøhetta. Illustrasjon: MIR.)
STØRST: Et par kilometer fra forskningssenteret i Nyhavna, skal havlabene med sjøvannsbassenger ligge. (Bilde: Arkitektur: Snøhetta. Illustrasjon: MIR.)
ÅPENT: 11 store, runde bygg skal romme laboratorier, undervisning og kontorer i Nyhavna i Trondheim sentrum. (Bilde: Arkitektur: Snøhetta. Illustrasjon: MIR.)
FRAMTID: Det nye forskningssenteret i Trondheim skal sikre kunnskap om mat, energi og effektiv og sikker transport sjøveien, framholder Oddvar Aam, Marintek, her fra presentasjn av planene for Maritime Knowledge Hub i januar. (Bilde: Tore Stensvold)
LUFTIG: Det er god plass for publikum under forskningssenteret. (Bilde: Arkitektur: Snøhetta. Illustrasjon: MIR.)
FISK: Akvarium og muligheter for tørre studier av livet i havet på nært hold. (Bilde: Arkitektur: Snøhetta. Illustrasjon: MIR.)

Storslåtte havforskningsplaner

  • Industri

Ocean Space Center

  • Mål: Et nytt marinteknisk kunnskapssenter
  • Formål: Skaffe kunnskap for bærekraftig høsting av havressursene og effektiv sjøtransport. Det skal sikre tilgang på mat og energi uten å endre klima og ødelegge miljøet. Havromlaboratoriet skal utnytte Norges naturgitte fortrinn som maritim nasjon
  • Tidsplan: Ferdig i 2020
  • Antatt pris pr. i dag: Ca. 10 milliarder kroner
  • Trinn 1. Forstudie: Januar 2009 – Januar 2010.
  • Trinn 2: Behovs- og mulighetsstudie, konseptstudier – ferdig høst 2011
  • Trinn 3: Alternativanalyse
  • Trinn 4: Kvalitetssikringsanalyse

Havet som laboratorium

  • Verdens suverent største og mest avanserte havbasseng (100 x 100 x 30 m)
  • Verdens første laboratorium for testing av slanke konstruksjoner i varierende strøm
  • Arktiske laboratorier
  • Unike flume-tanker og kavitasjonstunnel
  • Konstruksjons- og energilaboratorier
  • Verdens mest komplette laboratoriesenter for marin teknologi
  • Havstrømslaboratorium
  • Saltvannslaboratorier for å studere marin biologi og oljevern
  • Testing av enheter for fornybar havenergi krever av flere grunner stor skala og nøyaktig modellering.

En begeistret Nærings- og handelsminister fikk i dag se de foreløpige planene til det som har fått det ambisiøse navnet Ocean Space Center.

Det er et ultramoderne kunnskapssenter for marinteknikk og havforskning.

Planene omfatter nye bassenger for studier av konstruksjoner, is, energi, klima og havressurser samt undervisningslokaler og kontorer i Nyhavna i Trondheim.

Ti år fram

Hittil er det brukt 15 millioner kroner på å utrede et nytt havforskningslaboratorium. Det kommer til å bli mer før et nytt senter med det ambisiøse navnet Ocean Space Center kan stå klar i havnebassenget utenfor Trondheim.

– Vi har som mål å ha det klart i 2020, dersom planer og konsepter godtas, sier Oddvar Aam, tidligere administrerende direktør ved Marintek. Han har jobbet med planene siden 2005.

Den totale prislappen på havforskningssenteret, som både retter seg mot skip, offshore, is og havstrømmer, er i de foreløpige overslag beregnet til ca. 10 milliarder kroner.

– Det bør vi ha råd til, når Oslo bygger hoppbakke til to milliarder kroner for at noen skal hoppe 10-20 meter lenger, sier Aam.

Hundre år fram

Han påpeker at havforskningssenteret må sees i 100-årsperspektiv.

– Det er her mye av forskningen på det vi skal leve av i framtida skal foregå. Vi skal bygge opp et unikt laboratorium der unike hjerner kan koble seg til, sier Aam entusiastisk.

Han mener Marinteks forskningsfasiliteter med skipsmodelltanken fra 1939 og havlaben fra 1979 allerede har klart å få de fremste eksperter på relaterte områder til Trondheim.

Ny bølge

– De to første tankene representerer bølge en og to. Ocean Space Center er bølge tre. Havlaben ble bygget for å studere gravitasjonsplattformer – det vil si bunnfaste betongplattformer. Det er vel det vi har brukt tanken minst til. men den har vist seg unik i alt fra studier av flytere og det som har brakt norsk offshoreteknologi i front, påpeker Aam.

Havforskningslaboratoriet skal plasseres i havet, utenfor Trondheim sentrum, på kanten av et naturlig dypvannsbasseng. Fokus rettes ikke bare mot skip og offshore.

Ikke bare skip

– Tre temaer er mer sentrale enn andre: Mat, energi og klima. Laben blir unik for forskning og studier om dette, sier Aam.

Siden de første planer ble vist for et år siden, har prosjektet fått innspill fra Snøhetta arkitekter. Det har gitt friske innspill i planleggingen.

– Vi vet at laben ikke kommer til å se slik k ut, men det har vært inspirerende å få ideer til innhold og utforming fra Snøhetta, sier Aam.

Slår Operaen

Om 2020 er et realistisk mål, kommenterer Aam ved å vise til at det tok 15 år før Operaen sto ferdig. Men det meste av diskusjonen da gjaldt hvor i byen det skulle plasseres. Den diskusjonen slipper Ocean Space Center.

I tillegg til de store forskningsbassengene plassert ute i havet, ved en skrent som går ned til 300 meters dyp, vil forskningssenter og besøksområde bygges ved Nyhavna i Trondheim sentrum.

Design

Snøhetta ser for seg 11 sirkelformete bygg som skal inneholde kontor og undervisningslokaler. I havna skal det også bygges er 400 meter langt skipsteknisk laboratorium skal graves ned i den ene piren.

De runde byggene kan ligne på sopper som svever over enda flere laboratorier. Der kan forskerne dykke ned i det enorme havrommet og dets mange luner. Det nye forsknings- og kunnskapssenteret Ocean Space Center skal ha plass for 1000 ansatte og 500 studenter.

Snøhetta er inspirert av såkalt vannhull, sirkelformete sluk i vannet, i designet av havromsenteret og dets bygninger.