LUFTIG: Dette har Stena Rederi søkt patent på - skrogform med opp til 70 prosent av undersidens areal med luftpute. Men ESI fikk i 2003 innvilget patent på samme teknikk og prinsipp, både for katamaraner og andre typer skrog. (Bilde: Stena)

Stena får neppe patent

  • Industri

Krav til patentet:

  • Oppfinnelsen må ikke gjøres kjent for andre før du har levert inn en patentsøknad.
  • Hvis du vil vise oppfinnelsen din til en potensiell produsent, er det viktig at du presiserer at opplysningene skal holdes hemmelige. Vedkommende bør undertegne en taushetserklæring.
  • Hvis din oppfinnelse har vært omtalt i tidligere patenter, tidsskrifter eller annen litteratur (gjelder hele verden), vil det være til hinder for å få patent. Det samme gjelder dersom du har vist frem oppfinnelsen på en utstilling eller under et foredrag, eller det er blitt omtalt i en avis, en brosjyre eller enhver muntlige måte.
  • Oppfinnelsen må ha oppfinnelseshøyde.
  • Oppfinnelseshøyde betyr at oppfinnelsen skal skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området. Den kan ikke bare være en logisk videreføring av tidligere kjent teknikk.
  • Oppfinnelsen skal ha teknisk karakter og være reproduserbar. Det er kun tekniske løsninger som kan patenteres – du kan ikke få patent på et forretningskonsept.

Kilde: Patenstyret

Luftlommeteknologien:

I 2001 ble ESIs datterselskap SES Europe med i et FoU-program i EU, EFFSES, for utvikling av skipsteknologi.

ESI søkte i februar 2002 om patent på "Air Lifted Vessels", sener kalt Air Cushion Vessels og nå Air Supported Vessels (ASV).

Begynte i 2002 å bruke Non Disclosure-avtaler og inviterer selskaper til samarbeid. Stena Rederi var blant dem.

2003: Patent innvilget i 70 land, ikke begrenset til noen skrogtyper eller skipsstørrelser.

2005: Stena meddeler ESI at de ikke er interessert i ASV-teknikken og samarbeid med ESi

2008: Stena Rederi søker patent på "Hull form intended for vessels provided with an air cavity"

2010: ESI prøvekjører en 65 fots prototyp med ASV i Tyrkia

2010: I juli begynner Stena Tekniks test av en modellbåt - avbrytes på høsten på grunn av is

2010: 27. oktober leverer svensk patentmyndighet granskingsrapport til WIPO som viser til at teknikken er kjent

2011: ESI vinner innovasjonsprisen for sin ASV-teknikk på båtmessen Düsseldorf Boat Show 2011.

Daglig leder Ulf Tudem i Effect Ship International tør ikke innkassere seieren helt ennå.

Men han er strålende fornøyd med at de svenske patentmyndighetene har funnet kraftige innsigelser mot at Stena kan få patent på en ny skrogform med luftpute for å redusere friksjonen i vann.

Air liftet

I 2002 søkte norske Effect Ships International patent i flere land på "air lifted vessel", det vil si skipsskrog som delvis ligger på en luftpute i sjøen.

ESI inviterte samme år en rekke rederier og selskaper til å få en titt på teknikken, men krevde samtidig at partene skrev under på et fortrolighetsdokument, NDA – non disclosure agreement – med 20 års varighet.

Stena var blant dem. 2. mai 2003 fikk ESI sitt første patent.

I 2008 sendte likevel Stena Rederi inn søknad om patent på noe som til forveksling var likt det ESI hadde vist dem.

Les også: Ny norsk skrogteknologi engasjerer

Taushet om patentstrid





Vist mange steder

Etter at patentet var innvilget i 70 land for den norske teknikken i 2003, har Ulf Tudem og ESI vært rundt om og vist teknologien, forvisset om at deres patent sikret dem mot teknologityveri.

I fjor høst, 27. oktober 2010, var de svenske patentmyndighetene ferdige med sin gransking av Stenas søknad. Stena søker patent i flere land og benytter derfor organisasjonen World Intellectual Property Organisation (WIPO) til prosessen.

WIPO ba det svenske patentstyret om å granske hvorvidt teknikken tilfredsstiller patentkravene.

Dermed slipper alle de andre landenes patentmyndigheter å gjøre den samme granskingen, men kan finne fram dokumentene WIPO henviser til og gjøre sin selvstendige vurdering.





Direktør Ulf Tudem i Effect Ships International (ESI) med "non disclosure-avtalen" Stena Rederi undertegnet i november 2002. Selskapet har patent på Air Cushion Vessel. Stena var en av mange potensielle partnere som fikk utførlig informasjon om teknologien i 2002 og den påfølgende tida. I 2008 søker Stena selv om patent på så å si samme teknikk. Glemt er Non Disclosure-avtalen de undertegnet i november 2002 med SESI.
FAKTA: Ulf Tudem i (ESI) med "non disclosure-avtalen" Stena Rederi undertegnet i november 2002. Tore Stensvold

"Ikke patenterbart"

Ifølge de svenske patentmyndighetene kan det se svart ut for Stena.

– Det finnes viktige innsigelser mot at Stena kan få patent, sier Carl Fröderberg i det svenske patentkontoret.

Han har gått gjennom dokumentasjonen og vurdert de ulike dokumenter og innsigelser til patentsøknaden. I den bunken ligger også en presentasjon Ulf Tudem og ESI gjorde på en Ro-Ro-konferanse i Ghent, 17. mai 2006.

– Det er nå opp til Stena om de likevel vil forsøke å få patent, sier Fröderberg til Teknisk Ukeblad.

Prosjektleder Henrik Nordhammar i Stena Teknik sier vil de søke patent i en rekke land likevel.





Lite sannsynlig

Ifølge en norsk ekspert på immaterielle rettigheter, Magnus Hakvåg, er det lite sannsynlig at Stena vil få søknaden innvilget.

I rapporten fra det svenske patentbyrået, er dokumentet fra Tudems presentasjon i Ghent tatt med i oversikten over dokumenter som anses relevante for søknaden til Stena. Dokumentet er merket med "O, x".

– Det er knusende for Stena om søkerapporten viser en X. En X betyr i realiteten at teknologien de søker beskyttelse for, allerede er kjent og dermed ikke berettiget nytt patent, sier Hakvåg. Han uttaler seg på generelt grunnlag og kjenner denne saken kun fra mediene.





Toppsjef i Stena-konsernet Ole Sten Olsson (t.v) og administrerende direktør i Stena Bulk, Ulf G. Ryder, er stolte av Airmax-konseptet.
Luftputen under den flate delen av skroget kan utgjøre opp mot 70 prosent. Stena AirMax - skipskonsept med ny bulb og luftlomme. Kan redusere drivstofforbruket med 10-15 prosent. Luftlommene stiller andre krav til konstruksjonen for å ha nok styrke i forhold til konvensjonelle skrog.
FEST: Toppsjef i Stena-konsernet Ole Sten Olsson (t.v) og administrerende direktør i Stena Bulk, Ulf G. Ryder, lanserte i mai i fjor modellbåten som skal testets med luftlommer. Stena mener bulb og skrogform gjør deres teknikk forskjellig fra ESI. Stena/Dan Ljungsvik

Kan justeres

Seksjonssjef Njål Fodnes i Patentstyret er ikke like kategorisk. Han kjenner ikke den konkrete saken, men uttaler seg også generelt.

– Søker kan sammen med patentmyndighetene eller et patentbyrå justere og bearbeide søknaden slik at teknikken likevel blir patenterbar, sier han.

Les mer: Oppgitt over Stena

Avviser patentbrudd

Lurt av Stena