I front: Instituttleder Rein Terje Thorstensen (t.v) ved Institutt for ingeniørvitenskap og postdoktor Knut Berg Kaldestad jobber begge for at Sørlandet skal forbli verdensledende på teknologifronten. (Foto: Peder Qvale)

NODE-KLYNGEN

Starter lab for å holde på 90 prosent av verdensmarkedet på boreutstyr

Industrien spytter inn penger.

  • Olje og gass

Grimstad: Node-klyngen, med sine 60 bedrifter fra Flekkefjord i vest til Risør i øst, har kapret over 90 prosent av verdensmarkedet på boreutstyr. Klyngen omsatte i fjor for nesten 60 milliarder kroner og sørger for at over 10.000 mennesker har jobb på Sørlandet.

Nå er det imidlertid skjær i sjøen. Dersom oljeprisen fortsetter å være så lav som nå, kan det bli lavere aktivitet for leverandørindustrien, altså for store deler av Node-klyngen. Derfor mener de det haster med å få i gang en ny nasjonal pilottest-lab i Grimstad.

Argumentet er at oljeindustrien er konservativ, og at få eller ingen finansieringsinstitusjoner er særlig villige til å investere i teknologi som ikke er testet, på grunn av strenge krav fra både myndigheter og marked. Klyngen påpeker at det allerede investeres tungt i forskning og utvikling, men at man mangler pilottest-laber som gir det siste nødvendige dyttet for å få nye, innovative løsninger ut i markedet.

Les også: Statoil lanserer begrepet «lavkarbon-olje»

Mangler penger

Derfor er de nå i gang med finansieringen av en ny lab på flere tusen kvadratmeter som skal ligge på Universitetet i Grimstad. Bedriftene har allerede garantert 50 millioner kroner for å sikre driften i fem år, men fremdeles mangler 100 millioner kroner.

– Håpet var at man skulle få deler av dette finansiert over statsbudsjettet i år. Det lykkes ikke, men det ble i stedet med en god merknad. Vi jobber videre for å sikre finansiering i revidert til våren, sier Node-sjef Anne-Grete Ellingsen.

– Det finnes programmer der man kan søke tilskudd til testing og markedskvalifisering av utstyr, men ikke tilskudd for å etablere laber der bedriftene har tilgang for å prøve ut og kvalifisere sine løsninger for markedet. Dette er et hull i det norske innovasjonssystemet. I dag må vi til utlandet for å få testet løsningene. Jeg håper at myndighetene ser at dette er et viktig næringspolitisk virkemiddel for å beholde vår konkurranseevne og prioriterer dette når statsbudsjettet skal revideres til våren, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Les også: Disse tre oljeblokkene kan vise at Norge har hatt rett om Svalbard siden 1920

FAST INVENTAR: Postdoktor Knut Berg Kaldestad (t.v) har vært en ivrig bruker av mekatronikk-laben på Universitetet i Grimstad. Laben vil bli brukt som en del av den neste store satsingen på universitetet, Sørlandslab. Målet er å ligge helt i front på teknologi innenfor olje og gass. Peder Qvale

Må være verdensledende

Målet er at laben, som har fått navnet Sørlands-lab, skal bli en hub for bedrifter som ønsker å teste ut nye teknologier de mener kan gi dem et konkurransefortrinn. De betaler selv for oppdragene, mens universitetet tar jobben. 

Instituttleder Rein Terje Thorstensen ved Institutt for ingeniørvitenskap sier målet med laben er at regionen skal forbli verdensledende på teknologifronten.

– For regionen her er det et være eller ikke være at man er i front. Det å beholde et teknologiforsprang er grunnlaget for industrien her nede og for hele nasjonen Norge. Men det er viktig å nevne at denne laben ikke bare skal være forbeholdt regionens industri. Den skal være til tjeneste for hele landet, sier han.

– Kan du si noe om typiske prosjekter dere ser for dere å jobbe med her?

– Vi kan ikke avsløre for mange hemmeligheter, og må skjerme hva de forskjellige selskapene ønsker. Men jeg kan si at det i oppstartsfasen i stor grad dreier seg om videreutvikling av Node-industrien, altså boreutstyr, sier Thorstensen.

Les også: Bruker tre timer på en jobb som vanligvis tar 99 timer

Har gode erfaringer

Sørlandslab skal bygge videre på laboratorier som allerede er bygget opp på universitetet. En av dem er mekantronikklaben, som industrien, UiA, Teknova og en rekke andre miljøer samarbeider om. Her har man blant annet to Steward-plattformer som simulerer bevegelser på havflaten. 

I fjor fikk man SFI-status (Senter for forskningsdrevet innovasjon) for arbeidet som gjøres her. De neste åtte årene har man sikret seg 192 millioner til driften, en sum som er finansiert 50 prosent av Forskningsrådet og resten fra industrien og forskningspartnere. Målet er å bli enda bedre på mekatronikk, vitenskapen som kombinerer mekanikk, elektronikk og IT.

Flere prosjekter er allerede satt i gang, og i løpet av de neste årene skal man blant annet se på robotikk, hydraulikk og elektriske motorer, tilstandsbasert vedlikehold, sensorikk og big data, hiv-kompensering og en rekke andre ting.

– Det store målet er å fullautomatisere driften av en rigg. Industrien ønsker å gå i den retningen, og da må vi også fokusere på dette, sier instituttleder Thorstensen.

Les også: Kan oppdrett av kveite - på land - overta etter oljen?

Vil være best

Node-sjef Ellingsen sier det er essensielt å være i front på forskningssiden.  

– Node-bedriftene ligger ikke i Norge eller på Sørlandet på grunn av tilgang på billig kraft, eller fordi verdens beste flyplass, havner eller veier er her. Dette er bedrifter som er lette å flytte dersom kompetansen og næringsklimaet for­vitrer. Node består av store og små bedrifter som sammen bidrar til kostnadseffektive løsninger, kontinuerlig tilpasning til markedet og inno­vasjon. I tillegg har vi et universitet som i dag er ledende på mekatronikk, som er nøkkelk­ompetansen i mange av Node-bedriftene, sier hun.

– Dette er ikke så lett å gjenskape, noe som bidrar til at bedriftene satser på Sørlandet, Norge og på universitetet. Vi må hele tiden følge med på hva som skjer i de globale markedene og tilpasse oss. I dag eksporterer Node-bedriftene for ca 60 milliarder i året. Til sammenligning er lakseeksporten på 20 milliarder kroner i året, sier hun.

Les også:

I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring

Det kapteinen har i hånda kan bli det viktigste sikkerhetsverktøyet for en skipper

Denne panserbilen er resultatet av hva Forsvaret lærte i Afghanistan