NYTT: NHH-professor Kjetil Bjorvatn (til venstre) og DnBNORs sjeføkonom Øystein Dørum presenterte tall for Kinas påvirkning. Konferansier var NHH-professor og tidligere statsråd Victor Normann (til høyre). (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Spår et todelt Europa

  • Karriere

OSLO PLAZA: Den kommende stormakten Kina presser prisene på klær nedover i Vesten. Det skyldes at Kina produserer og eksporterer store mengder klær til lave priser.

Et skille

Det vil ha sine konsekvenser, ifølge Kjetil Bjorvatn, professor ved Norges Handelshøyskole.

På NHHs høstkonferanse, som går av stabelen i Oslo i dag, skisserte han hvordan ulike deler av Europa vil bli ulikt berørt av konkurransen fra Kina.

– Deler av Europa får god drahjelp av Kina, mens andre deler av Europa får problemer. Vi kan se at Europa går i to ulike retninger økonomisk sett, sa Bjorvatn under konferansen.

Skillet vil ikke gå mellom øst og vest, men mellom nord og sør i Europa.

Nord vs. sør

– Nordeuropeiske land som Tyskland, Nederland og Sverige, som i stor grad er maskinproduserende land, vil komme bedre ut enn land som Spania, Portugal og Hellas sør i Europa. Særlig Tyskland kan bli en vinner, mens Spania vil oppleve en smertefull næringsomstilling, sier professoren.

Årsaken er at landene i sør har en betydelig arbeidsintensiv industri knyttet til klær, og vil dermed være nødt til å vri næringsstrukturen bort fra det og mot mer kapitalintensiv maskinproduksjon. Det fordi kineserne er i stand til å levere billigere klær enn dem, selv om europeiske klær blir produsert i Asia.

– Siden Tyskland allerede produserer mye maskiner, vil det være enklere for dem å svare på utfordringen fra Kina, sier Bjorvatn.

Flater ut

Norge tilhører Nord-Europa og produserer en del maskiner, men har en minimal klesindustri. Det innebærer at vi vil komme bedre ut enn land i Sør-Europa, men ikke fullt så godt ut som Tyskland. Dette er forholdsvis gode nyheter for Norge.

DnBNORs sjeføkonom Øystein Dørum mener dette er interessant i lys av retningen den internasjonale økonomien ser ut til å ta.

– Vi har hatt en oppsving i økonomien i mange land etter finanskrisa. Men vi ser nå at oppsvinget har begynt å miste kraft. Det vil ta en god del år før økonomien er tilbake på nivået den var på før krisa, sier Dørum.

Disse ble hardest rammet av finanskrisa