LEDER: Sjøfartsdirektør Olav Akselsen skal lede arbeidet med å utrede ulykker med fritidsbåter. (Bilde: Tore Stensvold)

Sjøfartsdirektøren vil pynte på imaget

  • Industri

Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratet er et forvaltningsorgan underlagt Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet med myndighetsansvar overfor norskregistrerte skip og utenlandske skip som anløper norske havner. Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er sjøsikkerhet i et rent miljø.

  • Driftsbudsjett 2010: 316 millioner kroner
  • Driftsregnskap 2010: 318,65 millioner kroner
  • Innkreving av gebyrer for tjenester: 172,352 millioner kroner
  • Refusjonsordningen for sjøfolk: 1,5 milliarder kroner
  • Ansatte: Ca. 300 – derav 103 på ulike stasjoner (ca. 80 inspektører)
  • De største faggruppene: Sivilingeniører, ingeniører, maskinister, nautikere og jurister.


Statistikk 2010:

  • Uanmeldte tilsyn NIS/NOR: 624
  • Havnestatskontroller av fremmede skip i norske havner: 794 (20 utenlandske skip holdt tilbake)
  • Sertifikatinspeksjoner: 2109
  • Andre inspeksjoner (ombygging, havari osv.): 922
  • ISM revisjon av skip og rederier: 227
  • Bunkerskonvensjonssertifikater: 1386

Direktoratet vil være en del av det norske shippingclusteret og ikke en brysom etat som prøver å stikke kjepper i hjulene for norsk maritim virksomhet.

– Vi skal være mer serviceorientert og ikke regelryttere som bare sier nei, sier Akselsen til Teknisk Ukeblad.

Mål: Mindre kritikk

Han har lagt merke til at Teknisk Ukeblad rett som det er har artikler som setter direktoratet i et mindre gunstig lys.

Han tror at den nye strategiplanen vil gi brukerne, det vil si rederier, verft, konsulenter, sjøfartsorganisasjoner og sjøfolk mindre grunn til å kritisere Sjøfartsdirektoratet.

Strategiplanen gjelder fra nyttår og fire år framover. Den forrige kom i skyggen av flyttingen fra Oslo til Haugesund i 2006 og ble utarbeidet i en mindre grundig prosess.

Olav Akselsen signaliserte da han tiltrådde som sjøfartsdirektør 1. januar 2010 at han ville gjøre direktoratet mer serviceinnstilt. Han har i ett og et halvt år jobbet for å få alle til å dra i samme retning.

– Vi har en ytre ramme, som forvalter av regelverk, men innenfor der har vi stort spillerom. Det skal brukerne våre merke.





Tore Stensvold

En kontaktperson

Han nevner blant annet at saksbehandlingen skal bli mer prosjektorientert.

Skal et verft få godkjent planen for et fartøy, er det en person i direktoratet som driver saken gjennom de ulike fagavdelingene.

– Vi ser på organiseringen vår og måten det jobbes på. Vi skal få ned saksbehandlingstiden på alle områder, sier direktøren.

Les også: Regelrytteri i Sjøfartsdirektoratet

Færre ulykker

Han kunne slått seg på brystet og vist en oppmuntrende statistikk.

Antall arbeids- og personulykker i skipsfarten er redusert fra over 1200 i året ved årtusenskiftet, ned til i overkant av 200 i fjor.

– Det er imponerende tall. Men vi kan ikke hvile på våre laurbær. Ikke skal vi ta all ære for den positive utviklingen heller, sier Akselsen og forteller om prosessen med strategiplanen.

Hvor?

Akselsen viser en presentasjon hvor han blant annet referer til Columbus.

Ikke visste han hvor han skulle, ikke visste han hvor han var på turen, og ikke visste han hvor han hadde vært da han kom hjem.

– Vi begynte med å finne svarene på de spørsmålene. Det var svært nyttig, sier sjøfartsdirektøren som også drar fram to bilder med fjellmotiv.

Ett bilde viser en flat fjelltopp, den andre viser en spiss.

– Jeg ba de ansatte gjette hvilke fjell vi så, sier Akselsen med et flir. Det var nemlig en lureoppgave, Det ene bildet viste Gaustatoppen fra vest (der var den flat), og det andre av Gaustatoppen fra øst.

Ulik forståelse

– Poenget var å påpeke at vi kan ha svært ulik forståelse av hva vi ser, selv om vi ser på det samme. Det er altså ikke slik at et rederi eller et verft nødvendigvis har feil og vi rett, eller omvendt. Vi må ha et miljø der vi aksepterer at det er ulike måter å se ting på, sier Akselsen, og viser et lysbilde hvor det står "saman".

Dialekten til sjøfartsdirektøren lurer ikke oss.

– "Saman for auka sjøtryggleik i reint miljø" er den nye visjonen vår. Vi poengterer at Sjøfartsdirektoratet ikke kan gjøre noe alene. Vi er sammen i en maritim klynge. Vi skal jobbe sammen med aktørene, sier Akselsen.

Les også: Skal utrede båtsikkerhet

Verstingjakt

Han liker modellen som er fulgt i oljebransjen, der Petroleumstilsynet ser på funksjoner og setter krav som åpner for ulike løsninger, så lenge de er sikre og gode.

– Vi skulle gjerne fulgt Ptils praksis med funksjonskrav i stedet for rigide regler og forskrifter. Men vi er bundet av et internasjonalt regelverk gjennom IMO, og vi er pålagt å sertifisere, sier Akselsen.

Akselsen har stor sans for internkontrollsystemet.

– Jeg gir rederiene et tilbud de ikke kan si nei til: Hvis de ikke har lyst til å ha Sjøfartsdirektoratet på besøk, så må de bare sørge for å oppføre seg pent! Vi vil heller følge tettere opp dem som ofte er involvert i ulykker og hendelser. Da går vi inn og analyserer for å finne ut hvorfor. Er det operasjonelle forhold, tekniske, eller annet?

Størst gevinst

Sjøfartsdirektoratets nye strategi er å videreutvikle risikobasert tilsyn.

– Det gir størst gevinst, både i forhold til sikkerhet og miljø, sier Akselsen.





Motivasjon

Redskap og folk er på plass. Haugesund har vist seg å være et sjakktrekk for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft.

– De som søker seg hit, er veldig opptatt av jobben, og de er godt utdannet. De ønsker å bo og arbeid her, sier Akselsen, som selv bor på Stord og pendler hver dag.





Tore Stensvold

Unngikk flyttestøy

Flytteprosessen fra Oslo til Haugesund sørget for at Sjøfartsdirektoratet fikk fornyet it-utstyret.

Det gjør det mulig å få ned behandlingstiden. Fornying av sjøfolks sertifikater kan nå skje via nettet, uberørt av direktoratet så sant alt fylles ut riktig og dokumenteres.

Akselsen mener han var heldig som begynte i jobben i 2010. Da var all støy rundt flyttingen over, skipsbyggingsbonanzaen over, rekrutteringsproblemene neste borte.

– Vi har skiftet ut 90 prosent av staben siden 2006. Det er problematisk. Mye kompetanse og kunnskap satt i hodene på folk som nå er ute. Nå har vi nye, unge medarbeidere som er topp motiverte. De har alle vært delaktige i strategiprosessen og er dermed ivrige på å sette den ut i livet, sier sjøfartsdirektøren.

Overkjører Sjøfartsdirektoratet

NOx-rensing: - Oppgitt over direktoratet

Språkrør

Staten har satt i gang et språkprosjekt: Klart språk i staten.

Målet er å gjøre kommunikasjonen med publikum enklere og mindre tvetydig og ullent. Sjøfartsdirektoratet går enda et hakk videre og har laget sin egen språkprofil.

– Vi regner med å frigjøre en god del ressurser på å skrive mer lettfattelig og forståelig. Svært mye tid går med på å behandle klager og forklare hva vi faktisk har ment i vår kommunikasjon, sier Akselsen.

I forordet til direktoratets språkprofil, skriver Akselsen: "Den nye profilen vil gi oss kortere saksbehandlingstid og færre klager. Det er tid og penger spart både for oss og for brukerne. Et klarere språk vil dermed gi bedre service og omdømme."