VENTER: Miljø Innovasjon fikk lån fra Innovasjon Norge i sommer, men får ikke pengene fordi kravene til egenkapital og kommersialisering er for strenge. Direktør Ivar Brynhildsvoll (t.v.) er oppgitt. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)

Savner støtte fra Innovasjon Norge

  • Industri

Innovasjon Norge

Tilbyr tjenester og programmer som skal bidra til å utvikle distriktene, øke innovasjonen i næringslivet over hele landet og profilere norsk næringsliv og Norge som reisemål.

Nærings- og handelsdepartementet er hovedeier av Innovasjon Norge.

1. januar 2004 overtok Innovasjon Norge oppgavene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Statens Veiledningskontor for Oppfinnere (SVO) og Norges Turistråd.

Kilde: Innovasjon Norge

I Grenland er det snart klart for elbilproduksjon. De først prototypene ruller allerede på norske veier.

– Nå har vi til og med fått norske skilter på bilene, jubler direktør Ivar Brynhildsvoll i Miljø Innovasjon.

Han jubler ikke like mye over støtten fra Innovasjon Norge. I sommer fikk nemlig Miljø Innovasjon 60 millioner kroner i lån fra Innovasjon Norge. Lånet ble lansert med pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet, der en stolt statssekretær Øyvind Slåke konstaterte følgende:

– Miljø Innovasjon AS er et godt eksempel på at de tiltakene som er i verksatt kommer innovative bedrifter til gode.





Batterifabrikk

Lånet skulle brukes til etablering av en fabrikk for produksjon av litium-ion batterier til bruk i el-biler, i tillegg til å etablere en produksjonslinje for konvertering av en bilmodell fra den indiske bilprodusenten Tata Motors til el-drift.

Men pengene har Miljø Innovasjon ennå ikke sett noe til. De oppfyller nemlig ikke den lange kravlisten fra Innovasjon Norge.

– Jeg skjønner ikke hvordan de kan bruke ordet «innovasjon» når finansieringsbetingelsene ligner det man kan oppnå i en ordinær bank. Først bruker de lang tid på å behandle søknaden, før de kommer med en rekke særkrav som er svært vanskelige å innfri, sier Brynhildsvoll.

Godkjenning

Blant annet krever Innovasjon Norge krever at bilen skal være typegodkjent, noe som først kan skje neste år.

Dessuten må Miljø Innovasjon dokumentere at batteriteknologien er mulig å kommersialisere.

– Om man er kommet dit at man vet at produktet er kommersialiserbart, er man jo over den perioden hvor man trenger ekstra støtte. Da er det ikke lenger noen risiko, kommenterer Brynhildsvoll.

Elkem Solar i Kristiansand.
NY FABRIKK: Elkem Solar åpnet sin nye solcellefabrikk i august. Elkem har også prøvd å få støtte til bygging av et pilotanlegg for karbontermisk aluminiumsproduksjon, foreløpig uten hell. Schrøder, Tor Erik

Krever egenkapital

I tillegg krever Innovasjon Norge en egenkapital på 50 millioner kroner. Ifølge Brynhildsvoll har de tæret på egenkapitalen etter innkjøp av produksjonsutstyr som nå står og støver ned.

Heller ikke majoritetseieren, mektige Tata Motors, har anledning til å bidra med mer i øyeblikket.

– Hva synes du om at Innovasjon Norge stiller slike krav?

– Jeg konstaterer at de som er i front på miljøteknologi har en betydelig risiko, noe alle er enige om. Selve begrepet innovasjon innebærer at man i tidlige faser må foreta risikofylte investeringer. Dette blir spesielt risikabelt i en nystartet bedrift som ikke har ”gammel” produksjon som sikrer inntekter. Spørsmålet er hvem som skal ta risikoen. Private aktører? Vi har ikke funnet noen. Det offentlige? Hvis svaret er ja, er ikke Innovasjon Norges mandat tilpasset et slikt scenario, sier direktøren.

Risikofylt

Markedssjef Harald Meland er enig.

– Man kan ikke sammenligne et prosjekt som skal bringe helt ny teknologi til markedet med prosjekter innen eksisterende teknologi. Risikoen er mye høyere, Men er man ikke villig til å ta den, kommer det heller ikke nye produkter, sier Meland.

Han understreker at virkemiddelapparatet må vurdere risiko realistisk.

– Det burde være høyere under taket for den type virksomhet som vi representerer, sier han.





Etterlyser risikomidler INNOVASJON: Elkem har testet karbotermisk aluminiumsproduksjon i en laboratoriereaktor på 1 MW i Kristiansand. ELKEM

Etterlyser risikomidler

Markedssjef Leif Bronken hos bildelprodusenten Raufoss Technology etterlyser også mer risikovillighet hos Innovasjon Norge.

Da bedriften fikk 20 millioner kroner i lån i mars, trakk daværende næringsminister Sylvia Brustad den frem som et eksempel på en bedrift "som nyter godt av de tiltakene regjeringen har satt i verk".

– Søknaden var sendt før finanskrisen. Når vi trenger nye lån nå, er det ikke automatisk at Innovasjon Norge kaster seg rundt og hjelper til med nyinvesteringer, sier Bronken.

Raufoss Technology utvikler nye produkter i samspill med kunden og må selv betale for verktøyet som trengs til nyutvikling.

– Det koster fra 8 - 20 millioner kroner for én komponent. De pengene må vi legge ut for når vi får ordren, og vi får ikke pengene tilbake før bilen er i produksjon. Det kan gå tre år fra vi kjøper verktøyet til bilen er på veien, sier Bronken.

Trenger mellomfinansiering

Han savner en mulighet for å få lån til mellomfinansieringen også i disse krisetider.

– Det er synd man er så overforsiktig. Det burde vært lettere å få slike lån av Innovasjon Norge. Risikoen er liten, her er det snakk om en periode på 12-15 måneder, gjerne med en garanti fra kunden også, sier markedssjefen.

– Har dere samtaler med Innovasjon Norge om dette?

– Kontinuerlig. De sier at om DnB NOR er med, stiller de med lån. Men da stiller de seg jo bak banken, og er enda mer forsiktig enn den.

– Hvordan kan man gjøre noe med dette?

– Innovasjon Norge burde ha mer risikomidler til rådighet. Forståelsen for bilindustrien er for dårlig, noe som gjør det vanskelig å drive i Norge. Det er lettere å få lån i Tyskland, enda bildelsprodusentene der er verre stilt enn oss, sier Bronken.





Ikke tilpasset større bedrifter STORE PROSJEKTER: Direktør Johan Chr. Hovland i Elkem sier det har vært vanskelig for store bedrifter å få støtte til større prosjekter hos Innovasjon Norge.

Ikke tilpasset større bedrifter

Elkem har prøvd å få støtte til bygging av et pilotanlegg innen karbotermisk aluminium, men har ikke lykkes.

– Erfaringen vår er at de ordningene Innovasjon Norge har hatt til rådighet i liten grad har vært tilpasset store prosjekter og store bedrifter, sier direktør Johan Chr. Hovland i Elkem.

Han tror årsaken er en kombinasjon av at Innovasjon Norge har for begrensede rammer og den interne strukturen i Innovasjon Norge.

– De har en struktur som gjør at det i liten grad gir uttelling for store bedrifter, sier Hovland.

God start

Han setter sin lit til regjeringens nye fond for miljøteknologi, som foreløpig er på 100 millioner kroner.

– Det er en god start. Det er nettopp en slik type ordning som skal dekke det vi i dag savner. Vi har et sterkt ønske om fondet raskt kommer opp i en størrelse som gjør at man kan gi tilstrekkelig støtte til flere prosjekter enn i dag, sier han.

Elkem-direktøren understreker at utvikling i smelteverksindustrien kommer miljøet til gode.

– Den teknologiske utviklingen vi gjør har en direkte effekt, den reduserer energibruk og CO2-utslipp. Alle teknologiske fremskritt i vår industri gir en klimagevinst, sier Hovland.





INNOVASJON: Administrerende direktør Gunn Ovesen i Innovasjon Norge (til v.) møtte næringsminister Trond Giske for å snakke om eksportrettet industri for noen uker siden. CAMILLA AADLAND

Nesten utsolgt

Administrerende direktør Gunn Ovesen i Innovasjon Norge kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Vi har forskjellige typer ordninger. Noen lån er kommersielle og de gjør vi sammen med banken, der vi fungerer som en risikoavlaster. Og så har vi andre ordninger der vi kan ta en høy risiko og gjør det, sier Ovesen til Teknisk Ukeblad.

Hun viser til at Innovasjon Norge nesten har fått doblet rammen med risikomidler i år.

– Og likevel er vi nesten utsolgt allerede, sier hun.

– Er det behov for enda mer midler?

– Vi får se hvordan krisen utvikler seg.

– Innovasjon Norge får også kritikk fra store bedrifter som savner støtte til større prosjekter?

– Det stemmer ikke for inneværende år. Men vanligvis er det først og fremst små og mellomstore bedrifter støtten fra Innovasjon Norge er tiltenkt, sier Ovesen.

– Kjempefornøyd

– Jeg gir Innovasjon Norge terningkast seks, sier administrerende direktør Terje Bratlie i Malthe Winje.

Bratlie kjenner seg ikke igjen i kritikken mot Innovasjon Norge. Malthe Winje har fått hjelp av Innovasjon Norge til etablering i Kina og er svært fornøyd med den støtten de har fått.

– Vi er spesielt godt fornøyd med oppfølgingen vi har fått, Vi har møtt veldig hyggelige folk hele veien og har fått god hjelp både i Beijing, New Dehli og nå i Vietnam. Vårt inntrykk er at folkene i Innovasjon Norge sitter på veldig god kompetanse, sier Bratlie.