– Savner ikke politikken

  • Industri

Karita Bekkemellem

  • 45 år, gift, to barn.
  • Har vært sentral Ap-politiker i 20 år. Representerte Møre og Romsdal på Stortinget i fem år og har i mange år vært leder av Arbeiderpartiets kvinnebevegelse.
  • I 2000 ble hun barne- og familieminister i Jens Stoltenbergs første regjering.
  • I Stoltenbergs andre regjering var hun statsråd i Barne- og likestillingsdepartementet fra 2005 til 2007.
  • Ga ut selvbiografien "Mitt røde hjerte" i fjor høst.

Legemiddelindustrien

  • Er en bransjeforening for legemiddelindustrien.
  • Er tilsluttet Norsk Industri.
  • Har ca. 45 medlemsbedrifter.
  • Seks av disse firmaene produserer legemidler i Norge.
  • Medlemmene representerte 83 prosent av legemiddelomsetningen i 2007, og har i underkant av 4 300 ansatte i Norge.
  • Både norske og utenlandske firmaer som selger legemidler i Norge er medlem av foreningen.

Lokalene til Legemiddelindustrien er kledd i duse lillafarger. Der regjerer tidligere statsråd Karita Bekkemellem over 10 ansatte og 44 medlemsbedrifter med til sammen 4300 ansatte. Midt i den verste kuldeperioden kommer hun feiende inn døren, 10 minutter for sent til avtalen.

– To timer i bil! To timer fra Rygge, utbryter hun hoderystende.

Den tidligere barne- og familieministeren har kjørt bil i stedet for tog for å være helt sikker på å komme frem i tide. Kontoret hennes ligger få meter fra resepsjonen og hun har akkurat plass til et rundt bord med tre stoler.

– Det er litt mindre forhold her enn det du er vant til?

– Ja, det er det, men aktivitetsnivået og trykket har virkelig begynt å ta seg opp. Det har skjedd mye på de månedene jeg har vært her. Turtallet er høyt og det er lite dødtid.

Hun begynte i jobben i september i år. De første månedene har hun brukt på å bli kjent med bransjen.

Karita Bekkemellem
Hun begynte i jobben i september i år. De første månedene har hun brukt på å bli kjent med bransjen. Foto: Ståle Andersen Ståle Andersen

– Hvorfor ville du bli direktør for Legemiddelindustrien?

– Det er sterkt å oppleve at en bransje som er så viktig, er så sårbar for rammebetingelser. Helsepolitikk i seg selv er enormt viktig, det er mer enn sykehus og leger. Jeg så at medisin som innsatsfaktor ikke var løftet skikkelig på politisk nivå og så at dette var en gave å få jobbe med. Det er en ufortjent utskjelt bransje og fighteren i meg våknet. Jeg har tro på det bransjen leverer. Det er urettferdig at ting som har skjedd for lenge siden fremdeles preger det som skjer i dag.

Bekkemellem ble headhuntet til jobben etter at hun ufrivillig måtte gå fra jobben som barne- og familieminister.

– Ble du overrasket over å få tilbud fra Legemiddelindustrien?

– Jeg trodde ting kom til å bli tungt og vanskelig etter avgangen min, men det ble ikke slik. Jeg fikk flere spennende jobbtilbud. Dette var noe jeg hadde lyst til å jobbe med. Jeg må kjenne engasjement og brenne for det jeg driver med og det gjør jeg på dette feltet. Jeg har fått en innsikt i helsepolitikken som har overrasket meg. Det er mange sterke historier og jeg jobber med å gi et bilde av det til myndigheter og medier.

– Hva synes du er mest spennende med jobben?

– Det er så mange muligheter. I denne bransjen er fruktene overmodne og klare til å plukkes med et potensial til å gi bedre behandling ved sykdom. Det er vanvittig flotte og dyktige mennesker med høy faglig kompetanse i legemiddelindustrien i Norge i dag. Rammebetingelsene er avgjørende for bransjen på sikt. Ingen kan leve av knapper og glansbilder. Alle må tjene penger på de de holder på med, til og med offentlige virksomheter, likevel blir det liksom feil at denne bransjen tjener penger. Det tar 10-13 år å forske og utvikle et legemiddel og det er enorme økonomiske innsatsfaktorer bak. Dette budskapet er kjempeviktig.

– Er det stor kontrast fra tilværelsen som statsråd?

– Jeg har så tett program nå at jeg knapt nok har tid til å spise lunsj eller gå på toalettet, akkurat som da jeg var statsråd. Det er det samme som jeg følte da Jens ringte meg, jeg har fått en tillit til å jobbe for noen. Jeg har lært mye av det jeg opplevde i politikken på godt og vondt og har lært en del om ledelse. Man må stå for meningene sine og ta lederskap. Jeg fikk kritikk fordi jeg hadde standpunkt på tvers av partiet og det er noe jeg kan ta med meg her: Lederen må vise vei og ta beslutninger som kan oppfattes som kontroversielle, men som kan være riktige. I det siste har jeg jobbet intenst med ny strategiprosess, det har vært givende og spennende og jeg har fått prøvd meg. Ikke minst siden jeg er helt ny på feltet.

– Savner du å være en del av regjeringen?

– Overhodet ikke. Det er et tilbakelagt kapittel. Jeg har det som plommen i egget. Politikk er veldig spesielt og jeg har fått mine negative doser. Det som har slått meg her er at vi skaper i fellesskap. Det er en veldig positiv tenkning og jeg får energi av å være på besøk i medlemsbedriftene. Jeg får mye adrenalin av å lære og lytte. Det er unikt med denne jobben: Det er ikke disse maktkampene, men en bransje som trekker i samme retning. Hadde jeg visst det før, skulle jeg kanskje ha sluttet med politikk før. Neida, det er en tid for alt. Jeg har hatt mine 20 år i politikken, det er ikke mange i 40-årene som har opplevd det samme.

– Tror du regjeringen blir sittende til neste valg?

– Jeg er litt i tvil om de holder ut hele perioden, ikke minst med den tøffe starten. Det er mange krevende saker, som

– Jeg er litt i tvil om de holder ut hele perioden, ikke minst med den tøffe starten. Det er mange krevende saker, somFoto: Ståle Andersen
oljeboring i Lofoten og sykelønnssaken. Det er et parti som heter SV oppi dette og som kan få store problemer. Det blir spennende å se resultatet ved kommunevalget. Jeg følger nøye med og vil alltid være et politisk dyr. Mitt hjerte er fremdeles rødt og jeg stemte Ap ved valget, men jeg ser nå at næringspolitikken er utfordrende. Regjeringen må ha forståelse for hvordan industrien opplever situasjonen. Myndighetene må stille opp slik at vi kan ha produksjon i Norge og vi må ha politiske ambisjoner for næringslivet. Jeg håper ikke SV blir for stor bremse i næringspolitikken og ikke minst i kraftpolitikken.

– Du er opptatt av kraftpolitikk?

– Ja. Vi burde ha bygget gasskraftverk for 15 år siden. Miljøbevegelsen bør ikke få styre kraftpolitikken. Det er helt uansvarlig at Midt-Norge skal ha eget kraftregime og det er fullstendig uakseptabelt at vi ikke klarer å levere forsvarlig til kraftkrevende industri. Det er helt uforståelig at vi ikke kan ta i bruk de mobile gasskraftverkene i stedet for å importere forurensende kullkraft. Det kommer av en feilslått politikk gjennom mange år. Ressursene ligger utenfor stuedøren, men vi pumper gass til Europa i stedet for å foredle den selv, forstå det den som kan.

Her heves stemmen til Karita Bekkemellem og engasjementet lyser av hele kroppen. Det er tydelig at den tidligere stortingsrepresentanten fra Møre og Romsdal fremdeles brenner for hjemfylket sitt.

– Hva er den viktigste erfaringen du sitter igjen med etter dine år som politiker?

– Jeg har lært enormt mye om samfunnet vårt. Jeg har vært med på beslutningsprosesser som har gitt resultater og har lært at hvis du tror på noe og får med deg mange, kan du flytte steiner.

– Ser du annerledes på legemiddelindustrien nå enn da du var politiker?

– Jeg har ikke hatt et negativt inntrykk av bransjen. Eksmannen min jobbet i legemiddelindustrien og jeg fikk inntrykk av seriøsiteten i bransjen. Jeg har engasjert meg i disse spørsmålene i mitt politiske liv og mener at dette er en innsatsfaktor som må verdsettes. Kunnskapen til bransjen må formidles til myndighetene, det kan ha betydning for helsepolitikken i fremtiden.

– Hva er den viktigste saken for legemiddelindustrien akkurat nå?

– Vi må skape en forståelse av at dette er en seriøs bransje som jobber med kanskje de klokeste menneskene i hele verden i forhold til å levere innovative legemidler. Det er viktig å vise hva norsk legemiddelindustrien faktisk er. Det er en seriøs bransje som jobber ordentlig. Stigmatisering og nedgradering av hele feltet, er fælt å være vitne til. I tillegg er rammebetingelser viktig. Nye og dyre medisiner får problemer med å komme inn på markedet. Helseøkonomi får styre i for stor grad. Legene gjør så godt de kan og jeg håper vår bransje kan løfte hele den problemstillingen.

– Hvorfor er det så stor skepsis til legemiddelindustrien?

– Det er den gamle saken for ti år tilbake da industrien tok med seg leger på tur, men det har vært en gigantisk opprydning. Prosessen startet på slutten av 90-tallet og endte med klare etiske regler i 2005. Min påstand er at det er få innen NHO-systemet som har strengere etiske regler enn legemiddelindustrien. Det er ikke høy sigarføring i bransjen i dag. Det må være et samspill mellom industrien og fagmiljøene, men alt skal skje åpent og ryddig. Vi må ikke komme dit at vi ikke kan snakke med leger og oppdatere dem. Kunnskapen om legemidlene er det vi som har.

Foto: Ståle Andersen

– Er ikke samarbeidet med helsevesenet bra nok i dag?

– Det er viktig å ha god kontakt. Man kan være uenig, men det er en styrke i å ha gode og åpne diskusjoner. Jeg har jobbet mye med næringspolitikk, ikke minst i forhold til hjemfylket. Det er vanlig at næringsaktører har samspill med politikere og myndigheter, det er derfor vi har fått til så mye i Møre og Romsdal, det har vært et samspill på alle nivåer.

– Men forstår du skepsisen til bransjen?

– Det som irriterer meg er at dette ikke har vært gjort noe med før. Det er urettferdig på vegne av de 4000 ansatte i Norge. De har ingen grunn til å gå med luen i hånden og se ned, de skal kunne se folk i øynene og si de jobber i bransjen. Jeg har opplevd det selv. Mange sa til meg: Du kunne jo gjort så mye annet, hvorfor dette?

– Hvorfor ville du skrive bok?

– Det var 7-8 forlag som ringte og ville ha bok og da tenkte jeg: Greit, jeg kan gjøre det. Jeg er stolt av boken og har fått utrolige tilbakemeldinger, ikke minst de siste ukene når folk har fått lest den. Det har vært overveldende positivt, men har gitt en spesiell høst. Jeg har hatt én frihelg i hele høst. Det er andre tider nå, nå skal det bli tid til trening igjen.

– Hva synes du om Jens Stoltenberg som leder i dag?

– Jeg har sagt mitt gjennom boken. Han skal få gjøre jobben med å lede regjeringen nå og det er krevende. Knapphet på tid er det ledere i dag sliter med og ikke minst statsministeren. Jens har gode intensjoner, men må ta lederansvar for det ledere skal ta ansvar for og ikke delegere bort for mye.