Selve kontrollsystemet foreslår alternative ruter for missilet, mens operatørene velger det de mener er den beste veien til målet.
Når missilet er avfyrt, overtar det kontrollen selv. NSM er utstyrt med treghetsnavigasjon, kartinformasjon, terrengmodell, laser høydemåler, militær satellittnavigasjon (GPS) og en infrarød billeddannende søker.
– Systemet er laget slik at det kan skille et fartøy fra et annet. Bildesignaturen til målet ligger programmert i missilet, slik at missilet unngår å treffe eventuelle sivile fartøyer som er i området der det flyr, forteller Gunnar Pedersen, programsjef for NSM i KDA.
Standard prosessorer
Det fire meter lange og 400 kilo tunge missilet inneholder en betydelig mengde datakraft, tilsvarende 15 sterke PC-er.
– Vi har en fordel av at utviklingen går raskt når det gjelder regnekraft på maskinene. Dette betyr at når vi begynner å utvikle et styringssystem, må vi prøve å forutsi hvordan datakraften som er tilgjengelig om flere år vil hjelpe oss til å løse oppgavene. I dag kan vi bruke prossessorer som ikke fantes da prosjektet startet i 1996, forteller Glørud.
Datakraften som er om bord er basert på standardkomponenter. Glørud forteller at opprinnelig ble det brukt komponenter med militærstandard, men at KDA forlot dette fordi det viste seg at standardkomponenter både var langt billigere og hadde bedre kvalitet.
– Dessuten er det slik at i dag drives utviklingen av det sivile markedet, gjerne spillmarkedet, ikke de militære kravene som tidligere, sier Glørud.
Tar hensyn til bølgehøyden
Helt foran i NSM sitter en optisk infrarød søker. Den er montert inn i en seksjon som er dreibar i forhold til resten av flykroppen. Inne i denne seksjonen er det også montert en laser høydemåler. Formålet ved å gjøre tuppen dreibar er å holde de optiske søke- og siktemidlene og høydemåleren i konstant horisontal posisjon i forhold til sjøen eller bakken, uavhengig av hvordan flykroppen dreies. En egen kontrollenhet styrer bevegelsen av denne seksjonen.
Under ferden mot målet sørger høydemåleren for at det holdes riktig avstand fra sjøen eller annet underlag til missilet. For å unngå fiendtlig radar flyr NSM svært lavt. Samtidig må missilet unngå å fly inn i bølger. Derfor måles bølgehøyden kontinuerlig slik at missilet kan regne ut sannsynligheten for maksimal bølgehøyde, og legge seg noe høyere enn den.
– Det sier seg selv at et missil som farer like under lydens hastighet gjennom skjærgården, kun noen få meter over havet, krever stor regnekraft. Særlig bildebehandlingen er krevende. Store mengder data skal prosesseres i løpet av de få minuttene missilet styrer seg selv etter at det er skutt ut fra sin avfyringsplattform, forteller Pedersen.
Selve den optiske infrarøde sensoren er utviklet av og produseres på FFI på Kjeller.
Forvirrer
Når NSM nærmer seg sitt bytte, eller mål som det heter, begynner det å oppføre seg «merkelig». Da begynner det å svinge fra side til side uforutsigbart i varierende høyder i svært rask tempo.
– Dette gjøres for at antiluftsskyts på fiendtlig fartøy ikke skal klare å stille seg inn mot missilet. Selve NSM er konstruert for å kunne tåle svært store påkjenninger slik at det er store g-krefter i missilet de siste meterne før det treffer målet, sier Ånnestad.
Forsøkene som er gjennomført viser at i forhold til blinken, treffer NSM med avvik på et få titals centimeter, selv når det er avfyrt 150 kilometer unna.
– Vi er svært tilfreds med resultatet, understreker Pedersen.
Selvstarter
Når missilet ligger i sin ustkytningsrampe, er det påmontert en startmotor, utviklet ved Nammo på Raufoss. Selve startmotoren er laget i kompositt, basert på den teknologien Nammo utviklet for å lage gasstanker for det kommersielle markedet. I dette tilfellet er det en kruttmotor som varer i to-tre sekunder.
I løpet av denne korte tiden har NSM oppnådd en så stor hastighet at med vindpresset på jetmotoren kan den startes med den innebygde selvstarteren.
Jetmotoren er utviklet i Frankrike og kan gå på vanlig Jet-drivstoff. Men KDA har valgt å bruke et syntetisk drivstoff som har tilsvarende eller bedre brennegenskaper. Det er gjort på grunn av den lange lagringstiden et slikt missil har.
– Forhåpentligvis vil det aldri bli brukt i strid, men i det øyeblikk det skulle være nødvendig, må missilet virke, sier Pedersen.
Når missilet ligger lagret i utskytningsrampen, ligger det opp-ned. I det øyeblikk den forlater rampen, er den selvstyrt. Først da folder den ut vingene og kommer i riktig posisjon, jetmotoren tennes og høyst sannsynlig er dette det siste mannskapene ser til missilet.
