Bittesmå krepsdyr dyrket i store kar sto på spisekartet da forskere ved SINTEF Fiskeri og havbruk disket opp for tusenvis av nyfødte tunfisklarver gjennom fjoråret. Og dietten falt tydeligvis i smak hos de små nurkene i oppdrettskummene.
I store antall kom tunfiskyngelen velberget og velutviklet gjennom "spedbarns-fasen".
I fangenskap har dette aldri skjedd før med denne arten, noe sted i verden.
Forskerne i Trondheim utførte prosjektet for selskapet Fortuna Mare. Nå hjelper de oppdragsgiveren med å bygge opp en unik fiske-farm i Spania. Bistand som daglig leder Jan-Helge Dahl i det norske oppdrettsselskapet setter stor pris på.
– Vi skal starte oppdrett av tunfisk på industriell basis. Alle som har prøvd dette før oss, har slitt med å få yngelen til å overleve i tidlig fase av livet. Fôr-teknologien som SINTEF har utviklet, er selve forutsetningen for at vi kan satse som vi gjør, sier Dahl.
Les også: De bygger luksustrålere for fiske og turisme
Utrydningstruet og ettertraktet
Tunfisken står på rød-lista over truede arter. Rødt er også fiskekjøttet, som er høyt skattet – og prissatt.
Målt i kilopris er dette den mest verdifulle fisken i verden som er gjenstand for kommersiell fangst og oppdrett.
I Norge er vannet for kaldt til oppdrett av den store makrellarten. Men Spania og Japan har drevet tunfisk-oppdrett lenge, basert på fangst av ung villfisk som så fôres opp.
– Drømmen om mer intensiv produksjon har falt i fisk, fordi ingen har klart å sikre en stabil yngeltilgang. Dette skyldes at ingen har klart å produsere et godt nok fôr til yngelen, og den koden mener vi at vi nå har knekt, sier SINTEF-forsker Jan Ove Evjemo.
Levende "baby-mat"
Mens lakse-yngel på sin side kan spise tørr-fôr fra dag en, må saltvannsarter som tunfisk ha levende "baby-mat". Noen har prøvd å løse dette ved å ale opp tunfisk-yngel i avstengte poller, andre ved å pumpe sjøvann med naturlige fôr-organismer opp i kar på land. Men alle disse forsøkene på å utnytte naturens egen fôrproduksjon har mislyktes, ifølge Evjemo.
– Vi mener den nyklekte tunfisk-yngelen må tilføres dyrkede fôr-organismer og ales opp i kar for at produksjonen skal bli forutsigbar. Andre har prøvd dette før oss, ved å dyrke en erstatning for naturens eget "fôr". Men de feilet, alle som en, fordi næringsinnholdet ikke ble bra nok. Det har vi tatt konsekvensen av.
Sjøl har Evjemo og kollegene i stedet budt tunfisk-yngelen på dyrkede copeopoder (Acartia tonsa) – "hoppekreps" på godt norsk – et lite krepsdyr de har dyrket gjennom en årrekke, og som tunfisk-yngel spiser massevis av i naturen.
Les også: Selvgående robot kan gjøre bonden rikere
Velutviklet yngel
Forsøk de seinere årene viser at copeopode-kulturene fra SINTEF har vært velegnet som fôr til yngel fra torsk, hummer og berggylt. Den sistnevnte er en art som kan plukke lus av laksen. Da forskerne i Trondheim hørte om tunfisk-planene til Fortuna Mare, tok de umiddelbart kontakt med selskapet.
– I de påfølgende laboratorie-forsøkene fikk vi store grupper av nyklekte tunfisk-larver til å overleve de første kritiske ukene og ikke minst bli til riktig utviklet yngel. Det har ingen klart før oss, sier Evjemo.
Les også: Utvikler verktøy med supersyn
Hele verdikjeden
Daglig leder Jan-Helge Dahl i Fortuna Mare forteller at tunfisk-klekkeriet som nå bygges i Spania, i første omgang er et testanlegg. Selskapets spanske datterselskap skal stå for driften og sitter klar med alle konsesjoner som trengs for å flytte fisken over i sjø-merder etter hvert som den vokser.
– Vi er klar over at vi kan få tilbakeslag, blant annet i form av sykdomsangrep på fisken, når vi oppskalerer prosesser som så langt er testet i lab-skala. Men dette er faser som er normale ved alt oppdrett av nye arter. Alt i alt har vi god tro på at vi skal lykkes, sier Dahl.
– Og da blir dere rike?
Høy fortjeneste i sikte
– I startfasen regner vi med å oppnå kilo-priser på mellom 30 og 50 euro (250 til 415 kroner, red adm.) Lykkes vi tidlig, vil vi tjene gode penger. For i dag er det et betydelig gap mellom pris og produksjonskostnader, sier Jan-Helge Dahl.
Denne saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no – et nettsted for forskningsnytt fra NTNU og Sintef. Artikkelforfatteren er tilknyttet NTNU.
Flere saker fra Gemini.no:
Norsk-dansk prosjekt jakter på antibiotika 2.0
Kartlegger havbunnen i Barentshavet med nytt superkamera
