GUNVOR ULSTEIN:

Norsk skipsbygging har 40 års forsprang

Norsk maritim industri har 40 års forsprang på en del konkurrenter, mener konsernsjefen i Ulstein Group.

Da oljealderen inntok Norge og stilte andre krav til skip og utstyr, ble omstillingsevnen utfordret. I dag har vi svaret: Den maritime klyngen er tett og sterk.

– Vi samarbeider når vi kan, og konkurrer når vi må, sier Gunvor Ulstein, konsernsjef i Ulstein Group.

En av pionérene som tok smarte grep var Idar Ulstein, faren til Gunvor og grunnleggeren av Ulstein Verft og en rekke typer skipsutstyr og leverandørbedrifter. Han så blant annet at engelskkunnskap var fornuftig. I stedet for å kurse egne ansatte som så kunne forsvinne over bukta til konkurrenten Kleven, fikk han med seg flere bedrifter og kommunen til å arrangere kurs. Dermed kom det alle til gode.

Les også: Ulstein leverer og leverer

Laboratorium

Verft og skipsbygging er viktig for Ulstein Group.

– Men vi ønsker ikke å utvide kapasiteten. Det er bedre å øke effektiviteten, sier Ulstein.

Hun påpeker at det er viktig å ta med rederne til Ulsteinvik og vise at de kan skipsbygging, og hvordan Ulsteins totalleveranser er.

– Selv om rederiet vil bygge i Kina, kan de her se hvordan vårt design og våre utstyrspakker blir satt sammen i et system og til et ferdig produkt, sier Ulstein.

Konkurransen fra Kina eller andre land med lavere skipsbyggingspriser og et helt annet kostnadsbilde, tar Ulstein med fattet ro.

– Konkurransen skjerper oss. Det får oss til å tenke nytt. Det er det som driver oss framover, sier Ulstein.

Les også: Styringspakker fra Ulstein

Det usynlige

Rederiet Polarcus har bygget seks seismikkskip i Dubai, og nettopp fått overlevert sitt første fra Ulstein. Det andre får de til sommeren. De fire siste fra Dubai og de to som kommer fra Ulstein, er alle bygget med samme design og stort sett med samme spesifikasjoner.

Når skipene er ute på feltet og sluttregningen gjøres opp, kommer det norske verftet bedre ut.

Les også: – Norge er ikke dyrere enn Dubai

Tilbudsprisen fra ett verft, er ikke alltid sammenliknbart med prisen fra et annet. Det oppstår alltid spørsmål og problemer som skal løses underveis. Ikke alt er dekket av tilbudsprisen.

Skipsbygging ligger i mange beinmarger langs kysten. Det er kompetanse som ikke er prissatt i tilbud, men som rederiet nyter godt av.

Les også: – Skipsbygging ligger i ryggraden

Tradisjoner og dynamikk

– Nordmenn er ikke bedre eller dårligere enn andre. Men vi har 40 års erfaring og forsprang på bygging av avanserte offshoreskip, sier Ulstein.

Den erfaringen tar det tid å bygge opp og eventuelt klare å ta igjen. Det norske forspranget ligger ikke bare i årene med forsprang, innser Gunvor Ulstein.

– Det står klarere og klarere for meg. Den norske modellen, den korte veien fra operatør til ingeniør og direktør betyr veldig mye. Det gir en helt spesiell dynamikk, sier Ulstein.

Fagarbeidere med skipsbygging under huden som støter på et problem, lar seg ikke stanse. Han eller hun tar det opp med kolleger – uansett nivå – og løser det der og da.

– Det er ikke en egenskap du kan skaffe deg, det er noe som utvikler seg i det rette miljøet, sier Ulstein.

– Denne faktoren er ekstremt viktig når vi skal lykkes med å utvikle nye, avanserte skip – typer som aldri tidligere har vært bygget.

Article811_Image2144.jpg

Innovasjonskraft

Ulstein er glad for at mange norske rederier er krevende og stiller skipsbyggerne overfor nye utfordringer.

Ifølge Norges Rederiforbund er så å si alle nye skipstyper de siste årene utviklet i Norge eller har sitt utspring her.

– Hele den maritime klyngen gir innovasjonskraft. Designere, verft, leverandører og rederier tar på seg ansvar og sammenstiller og leverer stadig mer avanserte skip. Klyngen får testet og prøvd ut nye løsninger, og de fungerer, sier Ulstein.

Den norske klyngen innen maritim industri er det professor Torger Reve vil kalle nærmest komplett. Det betyr ikke at det er grunnlag for å slå seg på brystet og ta livet med ro.

Torger Reve: Dette er Norges eneste gullnæringer

Aldri 100 prosent fornøyd

– Det gjelder ikke å være fornøyd, men hele tiden gå videre. Vi kan være stolte, ja, men ikke sette oss ned og være fornøyde med oss selv. Det finnes alltid rom for forbedring. Det er klyngen med på, sier Ulstein.

Hun påpeker at staten og undervisningsmiljøene må være med og bidra med forskning, innovasjon og utvikling. Skattefunn-ordninger, eksportstøtte og garantiordninger må være på plass.

– Virkemidlene og verktøyene er viktige for at vi skal beholde vår posisjon, sier Gunvor Ulstein.

– Men industrien skal ikke bare springe fortere og fortere. Vi må være smartere og finne lure løsninger.

Målet er å levere produkter, skip og fartøy på færre timer. Et produkt som i dag tar 10 000 timer å lage, hvordan kan det lages på 7000, 6000 og så 5000 timer?

Da må det tas inn timer på flere deler i klyngen. Det krever kompetanse i alle ledd.

– De store innovasjonene kommer fram i krysningen i klyngen, mellom akademia og de praktisk utførende, seilende og fagarbeidere, sier Ulstein.

Les også:

Kjerringa mot strømmen

Gunvor gir bort professor