INDUSTRI

Norge strengere enn EU

Jannicke Nilsen
13. nov. 2007 - 14:09

Miljøgifter i Arktis, er et av hovedtemaene for årets Kjemikaliedager som arrangeres av Norsk Industri i Oslo i dag og i morgen.

Den nye miljøvernministeren innledet med å si at norske industribedrifter kan komme til å måtte forholde seg til strengere krav til kjemikalier, enn deres konkurrenter i EU.

Vise vei

– Vi er en del av EUs regelverk ved å være med i Reach-arbeidet. Finnes det muligheter for å gå videre med særnorske regler mener jeg selvsagt at det er noe vi må vurdere muligheten for, sa statsråd Erik Solheim da han innledet til kjemikaliedebatt.

Solheim understreket at det aller beste er globale retningslinjer, men at man på visse områder må vurdere om Norge skal gå foran og vise vei.

Mye av forurensingen fra Europa havner via vind og havstrømmer i Arktis. Det pågår arbeid med en rekke forbud og påbud for bruk av kjemikalier, i Norge og i EU. Det mest omfattende regelverket er Reach-direktivet, EUs nye kjemikalieforordning, som EU og også Norge jobber med å gjennomføre.

– For lite land

Statens forurensingstilsyn (SFT) jobber for stans av utslipp av spesielt utvalgte miljøgifter etter 2008. Innen 2010 skal næringslivet utarbeide planer for hvordan de vil sikre at utslipp av miljøgifter stanses så langt det lar seg gjøre innen 2020. I tillegg jobber miljømyndighetene nå med et forslag til forbud mot 18 miljøgifter i forbrukerprodukter.

Trygve Østmoe i Norsk Industri mener at norske industribedrifter har mer enn nok med å prøve å svelge over kravene de stilles i forbindelse med Reach-direktivet.

– Norge er et for lite land til å sette globale standarder i form av særnorske regler. Det er viktig å forstå at dette i praksis ikke er snakk om kjemikalier, det som reguleres er de ferdige produktene, og disse produktene, som trådløse nettverk og mobiler, lages ikke i Norge, sier Østmoe.

– For stor byrde

Han peker på at de ulike kjemikaliene kan bestå av små restmengder fra produksjon av en innsatsvare i et ferdig produkt – som man ikke aner hvor stammer fra i produksjonsleddet, og at det dermed blir meningsløst å regulere produktet bare på det norske markedet. I tillegg mener han det ikke er gjennomførbart å pålegge norsk næringsliv større byrde enn de allerede vil få i forbindelse med Reach.

– Det vil være urimelig av norske myndigheter å gi norske bedrifter særkrav. I løpet av 11 år skal bedriftene bringe fram dokumentasjon for 30 000 kjemikalier. Jeg må minne om at myndighetene har drevet risikovurdering av 171 stoffer siden 1993, og bare avsluttet vurderingen av 70 av dem. sier Østmoe.

Rasmus Hansson fra WWF mener på sin side at Reach-direktivet ble uthulet av internasjonale industrilobbyister, og at konsekvensen vil være nye grufulle oppdagelser om kjemikalienes påvirkning på dyr, miljø og mennesker.

Spår ubehagelige konsekvenser

– Vi hadde en stor mulighet med reach. Meningen var at produsentene skulle ta ansvar for utslipp, at man skulle kartlegge alle kjemikalier og at dersom det finnes et mindre giftig innsatsstoff så skulle man bruke det. I dag er kartlegger Reach 20 prosent av de aktuelle stoffene, og produsentene har fått et slapt ansvar. Vi kommer til å få nye ubehagelige opplysninger, som for eksempel befolkningsgrupper på Grønland som føder dobbelt så mange jenter som gutter, sa Hansson i debatten.

Solheim forsikret at både miljøvernorganisasjoner og næringslivet vil bli tatt med på råd, når regjeringen vurderer eventuelle særregler.

– Jeg kan ikke tenke meg en løsning på store miljøproblemer rundt om i verden som kan løses uten at næringslivet er en del av løsningen. Vi er åpen for samarbeid med dere på den basis at politikken må sette føringer for rammene til industrien. Vi vil høre på dere, på miljøorganisasjonene, og så se hvordan vi skal gå videre i de ulike områdene, sa Solheim.

Aktis sårbart

Miljøgifter i Arktis er et av hovedtemaene på årets Kjemikaliedager. Arktis er jordas mest sårbare område for påvirkning av kjemikalier, og forskningsdirektør Kim Holmén ved Polarinstituttet la fram nye analyser som viser dramatiske konsekvenser for blant annet ismåken.

Prøver viser nå at ismåkepopulasjonen i Canada er redusert med hele åtti prosent, som en effekt av klimaendringer og kjemikalieutslipp. Norge og Russland huser 80 prosent av den globale populasjonen for ismåker.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.