– Å basere seg på å leve av rentene fra oljefondet vil jeg karakterisere som uforsvarlig gambling med framtidig velstand, sier professor Per Morten Schiefloe.
I SINTEF og NTNUs tidsskrift Gemini advarer sosiologiprofessoren ved NTNU mot å tro at Norge klarer seg fint uten oljesektoren, slik Statistisk Sentralbyrå forutsetter.
Schieflo leder Studio Apertura ved NTNU Samfunnsforskning og ledet prosjektet «Norge i arbeid 2020» sammen med SINTEF-direktør Gunnar Sand.
Les også: Fyller statskassen, raner forskningen
– Mangler nasjonal strategi
– Vi kan ikke være sikre på en avkastning på 4 prosent i all framtid. Det forutsetter en fortsatt ganske sterk vekst i verdensøkonomien. Men det er usikkert. Kanskje stanger vi mot økologiske grenser, sier Schiefloe til Gemini, og understreker hvor avhengig Norge er av oljeindustrien.
– Det er 40 000 sysselsatte direkte i oljeproduksjonen. I leverandørindustrien er det mellom 130 000 og 150 000. Men vi har ikke gode tall for alle de andre som indirekte lever av oljenæringen. Bare på denne korridoren (i andre etasje i Samfunnshuset på Dragvoll gård) er det åtte–ti personer som lever av oljeøkonomien, sier Schiefloe, som anslår at opptil 300 000 jobber er direkte eller indirekte avhengig av petroleumssektoren.
– Vi passerte toppen i oljeproduksjonen i 2000. Det interessante spørsmålet er om vi har en nasjonal strategi for å opprettholde sysselsettingen når oljeproduksjonen gradvis går ned. Det politiske systemet er opptatt av å fordele velferd. Det er utmerket. Men de er ikke like opptatt av hva som skal legge grunnlaget for velferden om 10–20 år. Det mangler en målrettet, langsiktig strategi for å utvikle konkurransedyktig næringsliv, sier han.
Les også: – Bruk Oljefondet på teknologi
Kritiserer økonomene
Direktør for Universitetssenteret på Svalbard og SINTEF-rådgiver Gunnar Sand er kritisk til regjeringens næringsnøytralitet, og mener Norge må ta vare på kunnskapen om lettmetaller, prosessindustri, offshoreteknologi, fiskerier, og maritim kompetanse.
– Med næringsnøytralitet som rettesnor blir det vanskeligere å ta vare på fortrinnene. Vi trenger en mer aktiv stat som prioriterer fortrinnene, og gjerne legger inn litt ekstra på de områdene, for eksempel med billigere kraft til prosessindustrien, sier Sand til Gemini.
– Noen økonomer har gått seg vill i modellene. Der vi har lyktes best, har staten nettopp ikke vært næringsnøytral. For eksempel innenfor olje, telekommunikasjon og gjødsel – eller subseateknologien fra Kongsberg Våpenfabrikk, for å nevne noen eksempler. Noen ganger har staten mislyktes. Men det er også masse eksempler på mislykkede private investeringer, sier Schiefloe.
Les også:
– Dagens hedersgjest er kontinentalsokkelen
– Hele industrigrener kan gå tapt
