KRISTIANSUND: På det mest ekstreme kostet strømmen over to kroner KWh på Nordmøre i vinter. I årene som kommer blir situasjonen betraktelig verre.
På tross av vinterens strømsjokk var faktisk midtnorske strømkunder heldige i fjor. Siden Hydro for tiden holder en av sine produksjonslinjer stengt var kraftbehovet langt lavere enn vanlig.
1,5 TWh under normalen
Det produseres 6 TWh i året i regionen, og det forbrukes for tiden 11,5 TWh. Om fem år estimeres forbruket til 13 TWh, om 10 år 14 TWh. Avhengig av utviklingen i en rekke markeder.
Hydro i Sunndal bruker totalt ca 5,6 TWh når metallverket er i full drift. For tiden er den eldste linjen (SU3) ikke i bruk, etter at den på bakgrunn av finanskrisen og det kraftige fallet i etterspørselen etter aluminium ble stengt i 2009.
Lagrene av aluminium i verden er fortsatt rekordhøye. Sammen med markedssituasjonen, og prisene på aluminium, gjør det at Hydro i dag ikke har grunnlag for å ta en beslutning om å starte opp denne linjen. Og heller ikke vil spå når den tas i bruk igjen. SU3 bruker ca 1,5 TWh når den er i full drift.
Nær tomme magasiner
– Hvis Hydro-linja hadde vært oppe som normalt i vinter, kunne magasinene i Midt-Norge gått tomme. Det viser hvor ille situasjonen er, sier Svein Rødal. Han er beredskapssjef for strømforsyningen i Møre og Romsdal.
Rødal er også leder for Prosjektavdelingen i Istad Nett AS. Avdelingen har ansvaret for å utarbeide Kraftsystemutredningen for Møre og Romsdal pr. 1. juni årlig.
I den opptaterte utredningen fra 1. juni i år spås et stort kraftunderskudd i regionen i årene som kommer.
Årsaken er at det er ventet fortsatt vekst innen kraftintensiv industri. I utredningen estimeres det en økning i årsforbruket fra 2009 til 2015 på 1,8 TWh. I 2025 vil økningen være på 2,4 TWh.
– Av dette er det forutsatt ca. 0,9 TWh som følge av gjenopptatt drift ved produksjonslinja SU3 ved Hydro Aluminium på Sunndalsøra og 0,9-1,5 TWh som følge av økt last ved Ormen Lange og Hustadmarmor, samt mulig etablering av jernverk på Tjeldbergodden, heter det i utredningen.
Les også: Midtnorsk gasskrav til regjeringen
– Uholdbart
Daglig leder for Nordmøre Energiverk (NEAS), Knut Hansen, er bekymret på vegne av industrien i området.
– Det mangler 10 TWh i Midt-Norge. Det er uholdbart at vi ikke skal ha en sikkerhet på samme pris og leveranser på strøm slik at vi kan ha all industrien her. Det har vært positivt for området med kraftig industriutvikling, det er rart at man ikke får politisk gehør for å bygge ut etter behov, sier han.
– Jeg vil tro vi går en hard vinter i møte. Statnett sier det kommer til å gå bra, og forhåpentligvis gjør det det, men vi er jo urolige, forklarer Hansen.
Uansett vil regionen slite i årene fremover.
– Produksjonskapasiteten er ikke økt siste ti år, unntatt noe vind på Smøla, sier Hansen.
– Norge er ikke ett kraftmarked. Det har vært store forskjeller områdene imellom. Skal situasjonen vare, og bli forsterket, er det meget urovekkende.
Les også: – Mobil gasskraft hjelper ikke
På spørsmål om hvor stor krisen er, svarer Hansen forsiktig:
– Det er områdeforskjell, og det er ikke bra for sluttbrukere. Om noen må kobles ut i vinter kan jeg ikke si.
Han er likevel ikke i tvil om at situasjonen ikke vil bli bedre med det første.
– Vi snakker 2015 - 2016 før noe er ferdig, forteller Hansen.
Måtte stenge ned
I vinter måtte Norsk Skog Skogn stoppe produksjonen på grunn av de høye kraftprisene. En av grunnene til stansen var Norske Skogs avtale med Statnett om å koble ut forbruk når strømprisen når et visst nivå.
– Vi har en presset leveringssituasjon, med båter som står og venter, så det er svært uheldig å måtte stoppe produksjon nå. Men vi har valgt å gjøre det likevel, etter en helhetsvurdering, sa energi- og virkessjef Olav Norberg til Teknisk Ukeblad den gang.
Han mener de mobile gasskraftverkene burde blitt kjørt i gang i vinter.
– Statnett prioriterer feil. De tar ut på pris først, så ber de industrien om å stoppe produksjon og så kjører de reservekraftverkene. Det burde vært motsatt, reservekraftverkene burde gått inn først for å sikre en regulær forsyning, som i resten av landet, sier han.
Han kjøper ikke argumentet om at reservekraftverkene er så forurensende at de kun må være en nødløsning.
– Det er et tankekors at vi heller importerer maksimalt. Vi vet at mesteparten som importeres er kullkraft, som har mye større CO2-utslipp enn reservekraftverkene, sier han.
Han viser til at gasskraftverket på Kårstø slipper ut ca 0,3 kg CO2 per kilowattime, mens reservekraftverkene slipper ut dobbelt så mye.
– Kullkraftverkene slipper ut fra 0,8 til 1 kg og mange i Tyskland opp til 1,2 kg per kilowattime, sier Norberg.
Les også: Får ekstraregning på 300 millioner
Vil ha gasskraft
Else-Mai Botten (AP), leder for Mørebenken på Stortinget presset på for å få satt i gang de mobile gasskraftverkene i vinter.
– NVE gir nå tillatelse til at anleggene kan settes i gang på timen. At prosessen for å gjøre det har blitt raskere er bra, men det er fremdeles for mange kriterier for å sette i gang, sier hun.
Botten liker heller ikke planene om å flytte det ene gasskraftverket.
– Nå er det faktisk mulig ett av gasskraftverkene, sannsynligvis det mest mobile som står på Tjeldbergodden, blir flyttet til Bergen, forteller hun.
Det kan bety enda mer trøbbel for regionen.
– Jeg håper virkelig de mobile gasskraftverkene blir stående der de er inntil videre, til ny produksjon og linjer er på plass, sier Botten.
Les også: Vil ha gasskraftverk uten CO2-rensing
En knivsegg
I Istad Nett holdes forsyningssituasjonen under oppsikt.
– Til vinteren kommer vi til å oppleve den vanskeligste forsyningssituasjonen vi har hatt på mange år. Sånn som magasinfylling og snømengder er i fjellet nå, vil vi starte vinteren med veldig lave magasiner, med mindre vi får en ekstremt våt sommer, sa Rødal til Teknisk Ukeblad i juni.
Ekstremt våt har ikke sommeren vært, men daglig leder Gerhard Eidså bekrefter antagelsen om at det har vært vått også i Midt-Norge.
– Vi har hatt en del nedbør i sommer, så situasjonen er noe bedret. Vi vil gjøre en ny vurdering i midten av august, sier Eidså.
Statnett har planlagt ny kraftledning mellom Ørskog og Fardal, noe som vil hjelpe på den anstrengte situasjonen i Midt-Norge.
– Vi skulle gjerne hatt på plass den nye linjen, men det vil ta flere år før den er på plass. Det foreligger heller ikke konsesjon på linjen mellom Ørskog og Fardal og det ville uansett ikke hatt noen virkning på de kommende vintrene. Det er vårherre og værforholdene vi må håpe på. Det er ille å måtte håpe på våt sommer og høst, sier Eidså.
Kan bli bråk
Konsesjon til kraftlinjen er gitt av NVE og anken er nå hos Olje- og energidepartementet, som er siste instans i saken. Eidså håper på avklaring i løpet av året. Linjen vil uansett tidligst stå ferdig før tidligst i 2014.
Eidså frykter det vil bli like mye bråk rundt denne kraftledningen som det har vært rundt Hardangerlinjen i sommer.
– Den vil få samme virkning. Engasjementet på Sunnmøre er like stort som i Hardanger, det vil bli oppstyr der også, sier nettsjefen.
Selv om det tar flere år å få løst forsyningssituasjonen i Midt-Norge, er Rødal sikker på at det ikke vil ende med rasjonering av strøm for verken forbrukere eller industribedrifter.
– Vi har raslet med rasjoneringsspøkelset, men det er jo utenkelig. Det tåler jo ikke samfunnet, som er bygd på at strømmen er der hele tiden. Rasjonering er ikke gjennomførbart i mer enn en dag eller to, advarer beredskapssjefen, som likevel ikke vil ta katastrofen på forskudd.
– Regionen balanserer på en knivsegg, men ting har jo en tendens til å ordne seg. Om det er noen fra området som har spesielt god kontakt med høyere makter eller ikke, vet jeg ikke, men det har jo gått bra så langt.
– Heldigvis, avslutter han.
Les også: Regjeringen får kritikk for Skogn-skrinlegging
Utfordrer ministeren
Else-Mai Botten trekker også frem at det uansett vil ta flere år å få på plass ny strømlinje, og utfordrer olje- og energiministeren til å komme med en plan for å håndtere utfordringene på lang sikt.
– Hvor raskt får vi på plass Ørskog-Fardal linja, og hvilken type kraftproduksjon skal vi ha? Og når skal den stå ferdig?
Botten er bekymret på regionens vegne.
– Vi kan ikke ha et så urettferdig system, det må reguleres, sier Botten, og mener olje- og energiministeren må gjøre systemet mer fleksibelt.
– Det er for mange aktører som har et visst ansvar, og da er det ikke lett å overstyre, det må ministeren gjøre noe med.
– Fem prisområder i Norge er fire for mye. Man må jo faktisk gå inn og vurdere om det er greit at markedet rår, eller om man skal være litt bevisst på å ivareta det man har, avslutter Botten.
Les også: Krever kraftavtaler – lot Statoil få gasskraftverk
– Politikerskapt problem
Infrastruktur og kraft er for viktig til at politikere med fireårsperspektiver skal få blande seg, mener Nils Erik Pettersen.–
Han er konsulent i firmaet Tensa AS.
– Mye av problemet er rett og slett politikerskapt, sier Pettersen.
– Når vi i tillegg har et styresett som medfører svært lange prosesser på grunn av byråkratiet rund NVEs konsesjonssøknader, og så får folkeopprør med påfølgende omkamper, går det galt. Alle vil jo ha ren kraft, men ingen vil bo i nærheten.
Mangler helhetssyn
Pettersen mener også det er en tendens blant aktørene til ikke å foreta seg noe som helst, at alle enkelttiltak blir avfeid som ubetydelige i forhold til de enorme ”Terra-utfordringene” man står overfor.
– Mange små, kommunalt eide aktører har verken helhetssyn, løfteevne, kompetanse eller incitament til å foreta, eller delta i, investeringer som kan gi positive bidrag. Eksempler er det mange av, som manglende oppgraderinger i nett for å få levert kraft fra allerede etablerte småkraftverk, forteller han.
Pettersen er også fortvilet over manglende satsning på grønn energi.
– Sparing og økt fleksibilitet på forbrukssiden kan ha en meget stor verdi for forbruker, og til en viss grad også for kraftmarkedet, mener han. – Men også her går utviklingen for sakte, alle offentlige aktører burde for lengst vært i gang med energieffektivisering, for eksempel ved bruk av energisparekontrakter (EPC).
Bedre styring
Pettersen etterlyser bedre styring.
– Debatten om grønne sertifikater har pågått i snart ti år! Politikerne har her hatt slumsete behandling av meget store industriutbygginger, uten samtidig å kreve dekning av kraftbehov, sier konsulenten, som peker på mange lignende saker, jernbaneutbygging, veier, bygg som ikke vedlikeholdes og annen elendighet.
– På infrastruktur trengs overordnet struktur og planlegging, langsiktighet og forutsigbarhet. Infrastruktur krever en fast hånd på rattet og 20 års horisont, avslutter Pettersen.
