Hun håper på et tettere og mer effektivt samarbeid mellom akademia, helseforetakene og legemiddelindustrien.
– Nå må bransjen vår bli løftet som den innsatsfaktoren den er, sier Bekkemellem til Teknisk Ukeblad.
Kompetanse
Før jul viste hun forskningsminister Tora Aasland rundt på Rikshospitalets Intervensjonssenter, hvor det blir gitt behandling i grenselandet mellom forskningsaktivitet og kreftomsorg.
Det skjer i tett samarbeid med legemiddelindustrien.
– Dette handler om kompetansebygging, pasientomsorg og rask tilgang på nye medisiner, sier den tidligere topp-politikeren.
Dårlig omdømme
Hun erkjenner at legemiddelindustrien har slitt med dårlig omdømme etter medieoppslag om smøreturer.
– Det har vært en etisk opprydning i bransjen, som ble sluttført i 2005. Jeg tør påstå at legemiddelindustrien nå er i ypperste klasse i forhold til mange andre. Vi har strenge regler og mitt inntrykk er at det er en bransje med høy kompetanse og integritet, sier Bekkemellem.
President Torunn Janbu i Den norske legeforening understreker at samarbeid med legemiddelindustrien må skje gjennom åpne og ryddige avtaler.
– Jeg vil si at vi har fått et mer avklart forhold til legemiddelindustrien de senere årene, etter inngåelse av forpliktende avtaler som har ryddet opp. Samtidig vil det alltid være en habilitetsutfordring når et firma betaler for et prosjekt hvor de kan tjene på et bestemt resultat. Det er viktig med åpenhet og at resultatet blir publisert uansett hva som kommer frem, sier Janbu.
Bekkemellem er enig:
– Samarbeid mellom industrien og helsevesenet skal tåle innsyn. Dette handler om pasientens beste, å redde liv og gi bedre pasientbehandling, sier hun.
Stjernetåke
Fagsjef John Vigrestad i Norsk Industri etterlyser bedre ordninger for samarbeid mellom industrien og helsevesenet.
– Samarbeid er som en stjernetåke, det fødes nye bedrifter ut av det, sier fagsjefen og trekker frem bedrifter som Algeta og Clavis, som utvikler ny kreftmedisin.
Han håper på dedikerte forskningsprogram til denne typen offentlig-privat samarbeid.
– I dag er det ikke incentiver som gjør at ansatte på universitetssykehus søker dette, sier Vigrestad til Teknisk Ukeblad.
Vil ha politisk gehør
Mye forskning gjøres på universitetssykehusene. Vigrestad er opptatt av at dette kommersialiseres.
– Det hjelper ikke med god forskning på sykehusene, hvis ikke pasientene får glede av forskningen. Det hjelper ikke med publisering i tidsskrifter, hvis ikke forskningen fører til resultater, sier fagsjefen.
I dag pågår det rundt 270 studier med over 60 legemiddelfirmaer ved Oslo universitetssykehus. Dette er både store og små prosjekter og kontraktsummene varierer fra noen tusen til flere millioner kroner.
