LONDON: Gassrør for store havdyp krever store, tykke rør med kraftige dimensjoner. Blir havdypene for store og avstanden lange, er det ikke mulig å legge rør. Stålrør kollapser på grunn av ekstreme trykk, dersom det ikke brukes svært tykke stålrør. Det blir for dyrt og uhåndterlig.
Det Norske Veritas mener de har funnet løsningen.
– Vi har ikke funnet opp noe nytt, vi bruker bare kjent teknologi og setter sammen på en ny måte, sier konsernsjef Henrik O. Madsen.
På fredag ble konseptet X-Stream presentert for internasjonal presse og representanter fra oljeindustrien og rørleggingsselskaper. Ifølge DNV er mottakelsen svært god.
Industrirepresentantene klappet begeistret og hadde få kritiske spørsmål.
Holder trykket
DNVs løsning er svært enkel: Ved å sørge for at rørledningen hele tiden har stort nok innvendig trykk under legging, kan ståltykkelsen reduseres med inntil 35 prosent. Røret fylles helt eller delvis med vann etter hvert som det legges. Trykket inni og utenpå røret blir dermed likt. Kollaps unngås.
Når røret er lagt, brukes ventiler til å opprettholde trykket i røret.
Under normale omstendigheter vil en ventil (HIPPS – high pressure protection system) stenge dersom noe skulle skje. Men hvis en HIPPS stenger av gasstrømmen, vil trykket falle på den andre siden. Da kollapser røret. Med HIPPS plassert på de kritiske steder med hensyn til trykk og fare for kollaps og med en modifisert DBB – double bleed and block, kalt DBB, kan trykket kontrolleres ved hjelp av sjøvann. Men DNVs versjon som skal kontrollerer trykket og holde på det, kaller komponentene i-HIPPS og i-DBB – det vil si invert.
– Målet å opprettholde et kontrollert trykk for å hindre kollaps. Dermed kan vi legge tynnere rør på dypere vann, sier Asle Venås, leder for DNVs rørledningsavdeling.
Behovet for å kunne legge rør på ekstrem havdyp, ned til 3.000-4.000 øker. I Brasil produseres det olje og gass på havdyp rundt 3.000 meter. Det var Petrobras som presenterte DNV for problemet.
Les også: 3000 kilometer rør er lønnsomt
Ingen patenter
– Vi fikk en gruppe unge ingeniører og noen erfarne til å sette seg ned og kaste fram nye ideer. X-Stream er basert på tilgjengelig og anerkjente produkter, satt i et nytt system, sier Venås.
Nå håper DNV at olje- og gasselskaper, rørledningsfirmaer og rørleggingsselskaper går videre med konseptet og setter i gang detaljprosjektering.
– Vi har ikke noen patenter i dette. Vi presenterer ideen, sier Venås.
Les også: Han leder verdens største gassrørprosjekt
Frir til Petrobras
Prosjektet er ledet av DNVs røravdeling i Brasil. Ikke uten baktanker.
Petrobras må velge mellom ekstremt dyr flytende LNG-fabrikk og transport med LNG-tankere, eller legge rør. Begge deler er dyrt og ikke gjort tidligere på store dyp og langt fra land. X-Stream kan vise seg å løse utfordringen.
– Petrobras liker nok at prosjektet er født i Brasil, sier Venås.
X-Stream tilfredsstiller både ISO- og DNV-krav. DNV har 65 prosent av markedet for godkjenning og klassifisering av rørledninger, det vil si at de er designet og installert til gitte krav og standarder.
