Krever gransking av båtulykker

Reidar Kjelsrud har mer enn 10 000 timer bak rattet i raske politibåter, en stor del av tiden med enkle step-skrog.

– I løpet av tre år er fem personer omkommet i tre ulykker med step-skrogbåter. Jeg mener det er på tide å få gransket disse skikkelig for å finne årsak og dermed kunne lære av dem, sier Kjelsrud.

Step-skrog: Livsfarlig med brå sving i høy fart

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

Ingen plikt

Ulykkene han peker på er i Tromøysundet ved Arendal i mai 2009 med en Obsession 33, ved Horten i april i fjor og med Kiwi-sjef Per Erik Burud i juli i år, de to siste med Goldfish-båter. Selv er han ikke i tvil om at step-skrog og fart er nøkkelord her.

Statens havarikommisjon for transport (SHT) har i dag ikke noen plikt til å granske ulykker med fritidsbåter, men kan gjøre det.

– Vi har ikke kapasitet og ressurser til obligatorisk gransking av fritidsbåtulykker. Da vil det gå ut over våre undersøkelser av den kommersielle flåten og fiskebåtulykker, sier konstituert leder for avdeling Sjø i SHT, Morten Kveim. Han er imidlertid glad for engasjementet til KNBF og andre for økt fokus på sikkerhet til sjøs.

– Det er opp til politikeren eventuelt å endre Sjøloven og gi oss nytt mandat og ressurser, sier Kveim.

Sjøfartsdirektøren: Skal utrede båtsikkerhet

Galskap

Reidar Kjelsrud er nå generalsekretær i Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) og setter stor pris på friheten på havet og muligheten til å kjøre fort der det er lovlig.

– Men det er helt feil å kalle en RIB eller annen hurtigbåt som går i 70–90 knop for en familiebåt. Ordningen med CE-merking og godkjenning holder ikke tritt med utviklingen av båter som går over 40–50 knop, sier Kjelsrud.

Han sammenligner raske step-skrogsbåter med racingbåter og racingmotorsykler.

– Mange av disse step-skrogsbåtene er som Formel 1-biler. Vi lar jo ikke hvem som helst kjøre dem, påpeker Kjelsrud.

Han mener at både Hydrolift og Goldfish er på gyngende grunn når de presenterer sine ultraraske steppende båter som trygge og sikre for enhver båtbruker.

Bård Eker: – Fartsbåtene er ikke farlige

Ukontrollert sladd

Kjelsrud påpeker at ulempene med steppende skrog er få. For å oppnå hastigheter over 50 knop er det nødvendig. I så store hastigheter er spin-out i sving, eller tverring, et velkjent fenomen i racing. Spin-out er en ukontrollert «sladd» som oppstår med de fleste steppende båter med drev og overflatepropeller.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

– Hvis man legger båten inn i en skarp sving og samtidig «feiger ut», det vil si drar av på gassen slik at propellen mister taket, vil båten tverre. Når båten krenger i sving, blokkeres også luftinntaket til step-ene og medvirker til spin out.

Prinsippet er jo at hekken sklir på en luftpute og bare litt av kjølen foran det fremre stepet holder båten fast i vannet. Hvis båten er satt i bevegelse sideveis med hekken, kan dette begynne å skli ukontrollert, sier Kjelsrud.

Birger Kullmann: Bruksområde avgjør skrogtype

Egen førerprøve

Kjøring i ekstrem fart med step-skrog stiller andre krav til føreren enn om toppfarten er 40 knop og hensikten er å ta med familien på tur.

– Step-skrogsbåter er for spesielt interesserte hvor også mulige ulykker er en del av pakken. Eieren er også villig til å ta sjansen, påpeker Kjelsrud.

Han er derfor talsmann for å påby egen opplæring for fører av hurtiggående båter.

– Slike kurs finnes for det profesjonelle markedet allerede. Et påbud er derfor mulig å få til, sier han.

Krav om å ha på vest

Generalsekretæren i KNBF jobber for et Statens havarikommisjon for transport (SHT) får plikt til å undersøke også ulykker med fritidsbåter. Dernest mener forbundet at det må påbys å bruke redningsvest om bord i åpne båter når de er i bevegelse.

– Det er god grunn til å tro at mange flere ville overlevd om de hadde hatt flytevest på også i ulykker i stor fart, sier Kjelsrud.

Han har også jobbet med CE-merking av fritidsbåter i DNV og mener at regimet for CE-merkingen ikke er godt nok. Hensikten med CE-merking er å lage sikre produkter for folk og miljø.

– Da er det et tankekors at racingkonstruksjoner, innpakket som fritidsbåt, faktisk kan CE-merkes og presenteres som en trygg og sikker familiebåt. DNV, for eksempel, reviderer sine regler for bygging av skip hvert halvår, basert på ny kunnskap. Målet er hele tiden å gjøre skipsfarten mer sikker. Fritidsbåtdirektivet som setter krav til bygging av fritidsbåt, henger ikke med, det går for tregt å endre regelverket og tilpasse ISO-standarder, sier han.