Regjeringens kvoteopplegg gir industrien økte kostnader i milliardklassen. (Bilde: Sigurdsøn, Bjørn )
SIndre Finnes i Norsk Industri forteller at kvotene koster industrien 600 millioner kroner i år. (Bilde: NHO)
Sindre Finnes i Norsk Industri forteller at kvotene koster industrien 600 millioner kroner i år. (Bilde: NHO)

Kostbare kvoter

– 2,6 milliarder kroner er summen av kvotekjøp og klimakvotenes indirekte effekt i form av økte kraftpriser, forteller direktør i Norsk Industri, Sindre Finnes.

I et brev til finansminister Kristin Halvorsen skriver NHO-organisasjonen at klimapolitikken medfører kostnader for industrien på to måter: Gjennom kvotekjøp og indirekte ved at kvotesystemet gir økte kraftpriser. Det siste betyr mye mer for industriens kostnader enn kvotene isolert sett.





Økte kraftpriser til 2 milliarder

– De rene kvotekjøpene er på 600 millioner kroner, det betyr at det er to milliarder kroner i økte kraftpriser, forklarer Finnes, og legger til at det er et forsiktig anslag for hva de anslår kraftprisene vil øke med i år sammenlignet med tidligere år.

Noen av landets største industribedrifter bekrefter kostnadsøkningen Norsk Industri har regnet seg frem til.

– Vi merker kvotekomplekset på tre måter. Det første er den faktiske kvotekostnaden. Vi fikk ikke nok frikvoter til å dekke behovet. Selv om vi sparte noe på bortfall av CO2-avgiften, fikk vi kvoter på minst samme nivå. Samtidig får vi to indirekte kostnader, sier Dag Arthur Aasbø, informasjonsdirektør hos Borregaard.





Bruker tømmer til kraft

I tillegg til at innføringen av klimakvoter gir høyere kraftpriser, merker Borregaard også økte priser på tømmer.

– Når energiprisen i Europa går opp får tømmer en alternativ verdi som brensel. I mange europeiske land har man subsidiert bioenergianlegg og tømmerprisen går i været som en direkte konsekvens av økt alternativ verdi for tømmer til energiformål, sier Aasbø.

– Et resultat av kvotesystemet er at vi får økte kraftpriser, det merker vi, bekrefter Lars Nermoen, som er informasjonsansvarlig for energidelen i Hydro.





– 20 euro per MWh

Han forklarer at kraftprisen i Norge i stor grad blir påvirket av kull- og gasskraft på kontinentet som får en kostnadsøkning i form av CO2-kvoter. Selskapet blir eksponert mot disse prisene gjennom sin eksponering mot nordiske kraftpriser.

– Sammenligner vi med 2002 da det ikke var noe kostnad for CO2, har et typisk kullkraftverket økte kostnader på 20 euro per MWh som følge av CO2-kostnader, forteller Nermoen.

Norsk Industri mener Norge har fått et kvotesystem som på enkelte områder er dårligere enn flere av våre handelspartnere, noe som vil føre til en ytterligere svekkelse av norsk produksjon. Blant annet når det gjelder tildeling av utslippskvoter til nye bedrifter.