SIRKELFORSKNING: Norske forskere og industi skal få enda mer å boltre seg på i den enorme synkrotronen i Grenoble. (Bilde: ESRF )

Kort vei fra lab til marked

  • Industri

Forskningsrådet får fornemt besøk av forskningsjef Sine Larsen fra synkrotronanlegget ESRF i Grenoble.

Han skal informere Forskningsrådet og andre interesserte om planene for en utvidelse av det internasjonale forskningsanlegget.

Effektivitet

– Vi vil bygge en fjerdegenerasjons synkrotron, basert på den samme elektronkilden. Dermed kan vi oppnå en enda høyere energi-intensitet på strålen, sier Larsen.

Hun legger til at en oppgradering av anlegget, som var det første tredjegenerasjon synkrotronanlegget da det sto ferdig i 1992, også vil bety at de kan tilby nanoteknologiske eksperimenter ved anlegget.

– Våre mest fokuserte stråler er i dag på 2 mikrometer, eller 2000 nanometer. I et fjerdegenerasjonsanlegg vil vi kunne fokusere strålen helt ned i mindre enn 10 nanometer. Da vil forskerne kunne studere enkeltmolekyler og atomer, på samme måte som de i dag kan se molekylgitter og krystallstrukturer.





Stor aktivitet

Larsen forteller at svært mange europeiske industribedrifter er delaktige i de mer enn 1900 eksperimentene som de rundt 6000 internasjonale forskerne utfører ved de 40 strålelinjene hvert år.

Norge er i tillegg til medlemskapet i ESRF også deleier i den sveitsisk-norske strålelinjen (SNBL), som finansieres av Forskningsrådet (2/3) og universitetene.

4/5

– Selv om navnene på bedriftene ikke er synlige, deltar de ofte gjennom universitetenes og forskningsinstituttenes prosjekter. Fra Norge vet jeg at Statoil, Hydro og Borealis har vært blant industribedriftene som er og har vært aktive, forteller hun.

Industribedriftene kan også bestille stråletid direkte. De mest aktive i så måte har vært farmasøytisk industri, som står for fire femdeler av de rene industriprosjektene.

Kort vei til produkt

Det er svært kort vei fra forskning ved det avanserte synkrotronanlegget i Grenoble til et ferdig produkt.

– Svært mange moderne medikamenter som er kommet på markedet de siste ti årene, har vært innom en synkrotron i løpet av utviklingstiden. Forskning ved synkrotronen har blant annet gitt tunge bidrag til å finne en kur mot rabies, sier Larsen.

Også hydrogenlagring, bedre legeringer, mindre og raskere mikrobrikker og mer effektive katalysatorer er utviklet ved hjelp av dette kraftige verktøyet.