Klimakur 2020 har beregnet at fastlandsindustrien kan redusere utslippene med 4,35 millioner tonn CO 2-ekvivalenter innen 2020. Nesten halvparten av dette skal komme fra metallindustrien, som blant annet skal kunne redusere sine utslipp med 1,2 millioner tonn CO 2 ved å gå over til trekull som reduksjonsmiddel.
– Det går an å bruke mer biokarbon enn i dag, men det er veldig dyrt. Hvis det skal være et mulig tiltak i industrien, må det gis insentiver for at det skal bli lønnsomt, sier direktør Johan Hovland i Elkem til Teknisk Ukeblad.
– Må fullfinansieres
I dag brukes i hovedsak fossilt kull som reduksjonsmiddel i ferrolegeringsindustrien. Trekull kan benyttes, men da må dette være av en helt spesiell kvalitet. SINTEF, som har gjort beregningene for Klimakur, mener det vil være best å ha trekullproduksjon i Norge for å ha kontroll på råvarene.
– Det er et krevende tiltak. Vi vil ikke si nei til at man skal vurdere det, men man må være klar over at det er dyrt. Skal man oppnå målene ved økt bruk av bio, må det etableres fryktelig mye kapasitet for trekull og biobrensel i Norge. Det er et stykke frem, sier Elkem-direktøren.
Ifølge Klimakur vil tiltakene i industrien kreve 11,6 TWh bioenergi i form av trekull, fast biobrensel og biogass. Men det er ikke utredet hvordan det økte behovet for biokarbon kan dekkes inn, og om uttak av en såpass stor mengde skogsvirke vil være bærekraftig.
– Trekull kan ikke introduseres uten at det fullfinansieres av den som pålegger det, sier industripolitisk direktør Svein Sundsbø i Norsk Industri. til Teknisk Ukeblad.
– For tidlig med karbonfangst
Karbonfangst- og lagring er et annet stort tiltak i industrien som skal kunne gi en utslippsreduksjon på opp mot 3,3 millioner tonn CO
2-ekvivalenter.
– Det jobbes med denne teknologien på Mongstad, men når du ser på timeplanen, er det ikke veldig sannsynlig at dette vil gi stor effekt fra 2020, sier Sundsbø.
Han mener karbonfangst og -lagring er et fremtidsrettet og nødvendig tiltak for industrien i Europa, men understreker at det er en lang vei å gå.
– Det er sannsynlig at det vil være teknisk mulig, men det er behov for en god del utviklingsarbeid. Vi antar at man ikke vil få de store reduksjonene før 2020.
Vil ha karbonfond
Norsk Industri etterlyser et karbonfond som finansierer og investerer i ny teknologi.
– Det er riktig å bruke et betydelig beløp i et slikt teknologifond, som kan finansieres av CO 2-avgiften, for eksempel, sier Sundsbø.
Han peker på at norsk industri allerede har redusert utslippene med 25 prosent siden 1990, samtidig som produktiviteten har økt.
– Det er mange muligheter for reduksjon av utslipp, men det fordrer nyinvesteringer. Og nyinvesteringer hviler på om de grunnleggende rammebetingelsene er tilstrekkelige for lønnsomhet. Vi må ha ordninger som reduserer belastningen kvotesystemet har på den globalt konkurrerende industrien. Det er det som skal til for at en tør å investere i nytt produksjonsutstyr i nye fabrikker, sier Sundsbø.
