Det er Asia som henter norsk industri ut av finanskrisen. Etterspørselen etter råvarer, metaller og olje øker, og det gir oppdrag til norske bedrifter.
– For leverandører til oljebransjen er det prisen på olje som avgjør hvor mye oljeselskapene vil investere. For andre industriprodukter er det vel så mye knyttet til at Kina faktisk nå er på beina igjen og trenger å importere veldig mye råvarer eller halvfabrikata metaller for å fyre sin ferdigproduksjon, sier direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri til Teknisk Ukeblad.
Han tror industriveksten vil fortsette, og tror på 7 prosent vekst i norske industribedrifter i 2011.
Les mer: Ny vekst i 2011
Fyrt av Kina
Det er altså Asias vekst som driver den norske veksten.
– Vi mener norsk industri er godt posisjonert globalt sett i forhold til den globale industrien. Vi klarer oss bedre enn svensk industri, for vi har teknologier vi kan selge og produkter vi kan selge som går rett inn i veksten i den asiatiske økonomien, sier Lier-Hansen.
– Dette er mer et normalår. Det er hyggelig etter det vi har vært gjennom, sier bransje- og industripolitisk direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri.
– Den eneste uroen vi ser er euroområdet og hva som skjer der, og hvordan det virker inn på valutakursen. Tråkker vi ikke feil eller har uflaks, vil dette bli et brukbart år for industrien.
Andre falt lengre
Norge falt ikke så kraftig som mange andre land under finanskrisen, understreker Norsk Industri.
– De andre landene har falt så langt ned at når de vokser med 7 prosent er de fortsatt på lav kapasitetsutnyttelse. Selv Sverige som dere journalister skriver om og går som det fosser, er på langt lavere kapasitetutnyttelse enn oss, sier Sunde, som sier at Norge er i ferd med å nå et nytt toppnivå.
– Produksjonsmessig begynner vi å nå det nivået vi har lagt på tidligere, og det er sterkt.
Flere får jobb
Tallet på ansatte i industrien passerer trolig 280 000 i løpet av 2011, etter at tallet var under 270 000 i 2004, tror Norsk Industri. Bransjeorganisasjonen forklarer at mange av Norges viktigste eksportmarkeder – en rekke europeiske land, Kina og USA – øker sin etterspørsel.
– Vi selger gjennomgående til de europeiske landene som er minst påvirket og vil trolig komme bra ut i forhold til gjennomsnittet i Europa, sier Sunde.
Bedriftenes reaksjoner
En rekke bedrifter har kommet med innspill og kommentarer og siteres i Norsk Industris konjunkturraport.
«Generelt mener vi det er grunn til en forsiktig optimisme for 2011, men med usikkerhet knyttet til en rekke markeder. Hvis jeg kunne endret permitteringsreglene slik at dagpenger ble gitt ned til 20 % permittering og ikke 40 % som i dag, ville jeg gjort det,» sier administrerende direktør Øyvind Tørlen i Ekornes.
«Vi ser for oss en betydelig vekst på tvers av alle våre lokasjoner. Jeg tror det ville være enda mer spennende for norsk sokkel med et større mangfold av operatører og store oljeselskap på de viktigste lisensene. Dette vil inspirere til større konkurranse og utvinning på sokkelen,» sier Aibel-direktør Jan Skogseth.
«Vanvittige svingninger» i strømpris
«Et råd til politikerne må være å holde kronekursen stabil og at vi ikke kommer helt ut av takt med den verden vi skal konkurrere med mht rentenivå. Å gi dem et råd vedrørende strømprising er vel ikke mulig, men det er et faktum at de vanvittige svingningene vi nå ser, er noe jeg mener myndighetene burde kontrollert bedre. Slike svingninger vil kunne få svært uheldige følger for mange aktiviteter her i landet,» sier Gunnar Syvertsen i Heidelbergcement Europe.
«Det viktigste for Finnfjord må være at CO2-avgiften vi indirekte betaler gjennom kraftregningen, tilpasses bedre. Vi er blant verdens mest miljøvennlige produsenter av energiintensive produkter, likevel betaler vi blant de høyeste CO2-avgiftene i verden. Dette gjør at det blir lettere å flytte virksomhet ut av Norge (og EU), enn å investere i ny teknologi som kan redusere CO2-utslippene. Finnfjord er uansett en stor teknologioptimist!» sier Finnfjord-eier Geir-Henning Wintervoll.
«Vi trenger en kraftig opptrapping av satsing på infrastruktur. Statsministeren med flere må slutte å sette infrastrukturutvikling opp mot handlingsregelen. Begge deler er avgjørende viktig for å sikre Norges konkurransekraft,» sier Saferoad-direktør Jon Erik Engeseth.
Ønsker CO2-kompensasjon
«Norge er et fornuftig sted å produsere aluminium, samfunnsøkonomisk og klimamessig. Det langsiktige perspektivet er robust, men CO2-kostnad i kraftprisen i Europa gir kraftintensiv industri stor ulempe i en overgangsperiode. Kompensasjon for CO2-innslaget i kraftprisen er avgjørende, og er svært viktig for Hydros framtid i Norge,» sier Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.
«Utsikten for 2011 må sies å være lys. Vi forventer volumøkning og oppstart på to spesielt store investeringer som skal øke kapasiteten både i Asker og Elverum. Vi forventer også en liten økning i bemanningen. Politikerne bør snarest ta inn over seg at investeringsvilligheten både hos norske og utenlandske investorer og selskap er svært liten i Norge, mens vår investeringsgrad i utlandet er den største i Norden,» sier Nycomed-direktør Per S. Thoresen, som mener en utvidet skattefunnordning ville øke konkurransedyktigheten.
«Skipsverftmarkedet er fremdeles noe ujevnt og preget av en variabel ordresituasjon, men flere nykontraheringer i år har gitt mange verft en god ordrehorisont til ut i 2012. Innenfor offshoresektoren er flere lovende prosjekter på forberedelsesstadiet, enkelte med planlagt gjennomføring innen rimelig tid. Det gir grunn til optimisme. Vi kan komme til å oppleve en situasjon der leverandørselskaper til offshoreindustrien vil kunne få volum- og kapasitetsutfordringer i løpet av 2011,» sier konsernsjef Pål Engebretsen i Bergen Group, som mener GIEK bør få delta i prosjekter med større risiko enn i dag.
