NAUSTDAL: – Prisen blir for høy, sier Åse Marie Thingnes.
– Konsekvensen for natur og miljø og samfunn er for store. Miljøet i Vevring er særegent og en utbygging vil bli negativ for lokalsamfunnet her, legger hun til.
Bråk
I den lille bygda Vevring i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane bygger det opp til storm omkring en av Europas største forekomster av mineralet rutil, et titandioksid som blant annet benyttes til bleking og fremstilling av det strategisk viktige metallet titan.
– Det har vært snakket om gruvedrift her siden Vevring-tunellen ble bygd for over 30 år siden. Da ble det oppdaget mineralforekomster i fjellet, forteller Ole Erik Thingnes.
Oppdaget på 70-tallet
Han har bodd i bygda omtrent siden rutilforekomsten ble påvist og sammen med Åse Marie Thingnes engasjerer han seg nå i kampen mot gruvedriften som selskapet Nordic Mining ønsker å starte.
Det var geologen Hans-Peter Geis som oppdaget at eklogitten i Engebøfjellet inneholdt mineralet rutil i 1975.
På begynnelsen av 1990-tallet påviste det amerikanske oljeselskapet Conoco, sammen med NGU, en 2,5 kilometer lang rutilforekomst.
Verdier for rundt 100 milliarder kroner ventet på å bli tatt ut av fjellet.
250 millioner tonn
Det lokale firmaet Fjordblokk etablerte et steinbrudd for å ta ut eklogitt, men selskapet gikk senere konkurs.
Lite ble ellers gjort for å hente ut mineralene før Nordic Mining kjøpte rettighetene til den kartlagte forekomsten i 2006.
Nordic Mining ønsker å ta ut ikke mindre enn 250 millioner tonn malm i løpet av en 50-års-periode, i tillegg til 45 millioner tonn gråberg i et dagbrudd.
Av dette skal kun fire prosent utnyttes, resten skal deponeres. Mye av dette skal deponeres i et stort deponi på Engebøfjellet. Godt synlig.
Mesteparten av massen skal knuses og deponeres på bunnen av Førdefjorden. Et område på 2,9 kvadratkilometer vil dekkes med rundt 140 millioner kubikkmeter masse.
Kreftfarlig tilsetningsstoff
For at dette slammet skal synke til bunns, planlegger Nordic Mining å tilsette stoffet Magnafloc, et bindemiddel som kan forårsake kreft og kan være farlig ved gjentatt eksponering.
– Vi er redd for disse finstoffene som skal dumpes. En del av disse giftstoffene er kreftfremkallende, sier Ola Sveen, som driver Svanøy Havbruk, et oppdrettsanlegg litt lenger ut i Førdefjorden.
– Å tømme et slikt polyakrylamid som er kreftfremkallende ut i sjøen er ikke helt uproblematisk, legger han til, og viser til at dette stoffet ble brukt som tetningsmiddel da Romeriksporten ble bygget.
Sveen frykter også at de enorme mengdene med masse i fjorden vil endre strømbildet.
– Det er fryktelig mye usikkerhet med hensyn til hvordan dette finstoffet vil opptre. Blant annet kan det gå ras i deponiet som vil spre støvet rundt i fjorden, sier han videre.
Tror Nordic Mining trenger større
De tre gruveskeptikerne tror ikke Nordic Mining kommer til å stoppe ved Engebøfjellet. Åse Marie Thingnes viser til at Norges Geologiske Undersøkelser har påvist store forekomster også i nærheten av kommunesenteret i Naustdal, i tillegg til flere andre steder i kommunen.
– Jeg stiller spørsmål ved hvor store forekomster som må til før man godtar å flytte kommunehuset i Naustdal, spør Ole Erik Thingnes retorisk.
– Hvis man først skal åpne opp og investerer for tre milliarder er det naivt å tro at man ikke vil ta ut forekomster som ligger bare noen kilometer unna, legger Åse Marie Thingnes til.
Hun forteller at selskapet i sin søknad til SFT søker om muligheten til å deponere massene på et større område enn de har skissert i planene for Engebøfjellet; totalt 6,7 kvadratkilometer mot et behov på 2,9 kvadratkilometer i første omgang.
Førdefjorden er nasjonal laksefjord og de tre er bekymret for hva utslipp av et par hundre millioner tonn masse i fjorden kan bety for laksen. Sveen lurer på hvordan laksesmolten vil reagere på sprengingen i fjellet.
Konflikt med oppdrett
Samtidig er han bekymret for at utslippene fra gruvedriften, og ballastvann fra lastebåter som kommer inn i fjorden for å ta med seg malm ut, kan ødelegge for de som driver med oppdrett i området.
– Det er flere selskaper som driver med oppdrett i fjorden. De representerer store verdier og flere arbeidsplasser, sier han.
Han lurer også på hvor mye av verdiskapingen som faktisk kommer lokalsamfunnet til gode. Nordic Mining har beregnet at rundt 170 personer vil være sysselsatt med gruvedriften. I tillegg til underleverandører.
– En annen ting er verdidebatten i dette. De omgjør Vevering til et industrisamfunn. Slik det er nå opplever Vevring netto tilflytting på grunn av det særegne miljøet her ute, men gruvedrift vil ha innvirkning på det miljøet vi har her i dag, sier Åse Marie Thinges.
– Jeg tror det vil være mange som vil vurdere å flytte hvis det blir gruvedrift, legger hun til.
Snakk om arbeidsplasser
Naustdal er en delt kommune i denne saken. I kommunestyret er det kun partiene Rødt og SV som offentlig har gått ut mot gruvedriften.
Kommunestyret gikk inn for at gruvedriften skulle utredes nærmere i kommunens planprogram i 2007.
– Det er snakk om 170 arbeidsplasser og ringvirkningene kan bli enda større. Hvis dette kommer i drift vil Nordic Mining bruke rundt 150 millioner kroner på kjøp av varer og tjenester hvert år. For næringslivet er dette kjærkomment. Ringvirkningene for hele Sunnfjord-regionen vil være store, sier Harald Kvame, leder for Maskinentreprenørenes forbund (MEF) i Sogn og Fjordane.
Kvame er også varaordfører og leder i Naustdal Høyre, men understreker at han i denne saken uttaler seg som MEF-tillitsvalgt. Denne saken har han fulgt siden begynnelsen på 80-tallet.
Forstår bekymringen
Han sier han forstår Vevring-beboernes bekymring for gruvedriften, særlig med tanke på de enorme massene som skal deponeres i fjorden.
– Vi må bestrebe oss på å utnytte denne ressursen poå en god måte. Jeg tror det er mange områder de massene kan benyttes til andre formål. Jeg vil tro det er stor interesse for eklogitt i markedet, sier Kvame.
– Jeg ser for meg at deponiet i Engebøfjellet ikke trenger å bli så omfattende som tegningene tilsier, legger han til.
Ikke et problem
Kvame legger til at der fjorddeponiet er planlagt er det 350 meter dypt, laksen går mye lengre opp i vannet.
Derfor tror han ikke at det vil bli et stort problem med hensyn til den nasjonale laksefjorden.
– Det er positivt med aktivitet som kan komme næringslivet i regionen til gode, men jeg har så klart forståelse for at man må ta hensyn til miljøet, sier han.
Ivar Fossum i Nordic Mining forstår skepsisen: – Klart folk er bekymret
