SJEKK: Kjell Olav A. Maldumog Randi Haavik Varberg fra Norsk Resirk sammen med salgsdirektør Tom L. Eng i Titech (foran) ser plastflasker farer forbi i 2,5-3 meter per sekund. (Bilde: Tore Stensvold)
OVERVÅKER: Direktør informasjon og marked, Randi Haavik Varberg og adm. dir. Kjell Olav A. Maldum foran. Tom L. Emng far Titech bak. (Bilde: Tore Stensvold)
TO SENSORER: Materialet på båndet belyses og en scanner tolker lyset, enten visuelt eller ved hjelp av NIR (Nær-infrarød stråling). Luftdyser åpnes og blåser av det som skal sorteres ut. 1.Usortert materiale. 2. Scanning og behandling av signaler. 3. Separasjon ved hjelp av trykkluft. (Bilde: Tore Stensvold)
MAGNET: Plastflasker og aluminiumsbokser separeres i en voldsom fart. (Bilde: Tore Stensvold)
BEKYMRET: Ungdom drikker mer og mer energidrikk, men panter lite, fastslår Tom L. Eng i Titech og Kjell Olav Maldum i Norsk Resirk. (Bilde: Tore Stensvold)
SMÅTT: Ifølge Tom L. Eng, salsgdirektør i Titech (datterselskap av Tomra), er anlegget til Norsk Resirk lite sammenlignet med det Titech selger ellers i Europa. (Bilde: Tore Stensvold)
UTBYGGER: Adm. direktør Kjell Olav A. Maldum i Norsk Resirk sier at målet ikke er å få store overskudd, men å øke resirkuleringen av emballasje. Nytt anlegg åpnes i Trondheim i 2012. I 2014 står et nytt anlegg i Oslo-området klart. (Bilde: Tore Stensvold)
TYSK KONTROL: Titech-maskinen kan programmeres fra Tyskland der service-avdelingen til Titech sitter. Til venstre: Kjel Olav Maldum (Norsk Resirk) og Tom L. Eng, Titech. (Bilde: Tore Stensvold)
OVERVÅKER: Direktør informasjon og marked, Randi Haavik Varberg og adm. dir. Kjell Olav A. Maldum foran. Tom L. Eng fra Titech bak. (Bilde: Tore Stensvold)

– Jo bedre sortering, jo bedre pris

  • Industri

Norsk Resirk

Etablert for å genvinne og resirkulerer gjenvinnbar drikkevareemballasje, dvs. aluminiumsbokser, stål og plastflasker (PET). (OBS: Ikke gjenbruksflasker til kullsyreholdige drikker, de håndteres av bryggerier/brusprodusenter)

Mottak og sortering på Alnabru:

  • 280.000 PET-flasker hver virkedag, 2.500 tonn/år
  • 1 million aluminiumbokser hver virkedag, 3.600 tonn/år

I Norge ble det i fjor samlet inn 5700 tonn aluminiumsbokser og 3700 tonn PET.

Norsk Resirk har anlegg i Oslo, Breivik ved Narvik og åpner i Trondheim i 2012. Samarbeid med Ragn Sells i Bergen.

Miljøbesparelser:

95 prosent mindre energi trengs til å produsere nye aluminiumsprodukter fra resirkulerte bokser

Innsamling av bokser og PET kjøres sammen, mindre logistikk og distribusjon, besparelser i drivstoff.

Samarbeid med Schenker om bruk av tomme, ledige containere som kjøres på tog

Returprosenten i Norge: 92 prosent

Nordmenn er på pantetoppen. De fleste sørger for å levere tomgodset og få litt penger i retur. Norsk Resirk sørger for å få engangsemballasjen tilbake i kretsløpet.

Ny automatikk

Ny sorteringsautomatikk på Norsk Resirks anlegg på Alnabru i Oslo bidrar til at sorteringen blir så nøyaktig som mulig.

– Jo bedre sortering, jo bedre pris på råvaren som vi selger videre, sier administrerende direktør Kjell Olav Maldum i Norsk Resirk.

En million bokser om dagen

Tomme plastflasker laget av polyetylentereftalat (PET) drikkebokser av aluminium kommer med lastebiler, trailere og containere i et jevnt sig.

Alnabru-anlegget sorter hver arbeidsdag 280.000 plastflasker og 1 million bokser.

– Det blir mye råvarer for videresalg, slår Maldum fast.

INN: Hver dag triller det inn lastebiler og containere med 280.000 PET-flasker og 1 million bokser for sortering og komprimering på Alnabru i Oslo.
INN: Hver dag triller det inn lastebiler og containere med 280.000 PET-flasker og 1 million bokser for sortering og komprimering på Alnabru i Oslo. Tore Stensvold

Selger til Sverige

Norsk Resirk selger videre 2.500 tonn PET-plast og 3.600 tonn aluminium videre til et svensk firma, Cleanaway PET Svenska AB i Norrköping, som foredler råvaren videre.

Det meste som kommer inn av plast, går ut igjen som plastflasker. Salget av råvarer bringer åtte millioner kroner i året i inntekter.

Målet er ikke overskudd, men miljøvennlig og kostnadseffektiv drift av returordning for gjenvinnbar emballasje, skriver selskapet i årsberetningen.

Rett i kassa

Selskapets inntekter er i tillegg til råvaresalg er såkalt administrasjonsvederlag fra alle produsentene, 6 øre per produsert boks og 10 øre per PET-flaske, samt pantedifferansen.

Sistnevnte inntekt kommer fra forskjellen mellom produserte drikkevarer og returnert emballasje. Alt blir nøye registrert. Gidder du ikke du pante PET-flasken din, går pantekrona rett i kassa til Norsk Resirk.

– Vi ønsker heller at du panter enn at vi skal få økt inntektene, sier Maldum med et smil.

Nye bruksområder

Norsk Resirk har nå investert i et nytt sorteringsanlegg fra Tomras datterselskap Titech.

– Det gjør oss i stand til å skille mellom farget PET og klar eller lyseblå PET. Vi får bedre betalt for den lyse og klare plasten. Den kan gjenbrukes direkte i flaskeproduksjon, såkalt bottle-to-bottle-produksjon, sier Maldum.

Prisen på resirkulert PET stiger, også for den fargede. Årsak: PET brukes i stadig flere produkter.

Nye flatskjermer fra flere TV-produsenter har plastkant rundt. Selv om den ser svart ut, er utgangspunktet som regel en klar PET.

Selv under finanskrisen steg prisen på klar PET på grunn av flere bruksområder.

VIPS: En virvelmagnet gjør aluminiumsboksene magnetiske i brøkdelen av et sekund, og dermed fyker de av samlebåndet og ned i egne container for komprimering.
VIPS: En virvelmagnet gjør aluminiumsboksene magnetiske i brøkdelen av et sekund, og dermed fyker de av samlebåndet og ned i egne container for komprimering. Tore Stensvold

Visuell sortering

– Prisen stiger mer for den klare plasten. Det kan innebære at vi vil innstille vårt anlegg til også å skille mellom helt klar og lysblå plast, sier Maldum.

Det er ikke noen utfordring for Titech, ifølge salgsdirektør Tom L. Eng.

– Sorteringsmaskinen vi har installert her kan programmeres til å sortere etter flere paramatere enn Norsk Resirk har behov for i dag, sier Eng til Teknisk Ukeblad.

Sorteringsteknologien bygger på to prinsipper; visuell gjenkjenning og NIR, nær-infrarød stråling.

Scanner og behandler

Før strømmen av pantegodset kommer fram til Titech-maskinen, er boksene allerede fjernet ved hjelp av en virvelstrømsmagnet. I brøkdelen av et sekund magnetiseres aluminiumen, som dermed "plukkes" opp av båndet. Plastflaskene suser videre.

En skanner og kraftig lys er plassert over båndet, som frakter flaskene forbi i 2–3 meter per sekund. Lyset som reflekteres fra flaskene, splittes og behandles i en materialskanner og en visuell skanner.

Hos Norsk Resirk er det bare den visuelle scanneren og sensoren som benyttes.

NIR-delen brukes når andre typer materialer skal sorteres. Ulike materialer reflekterer radiostrålene med ulik bølgelengde. Det er imidlertid ikke aktuelt på Norsk Resirks anlegg.

Luftskudd

Signalet fra den visuelle scanneren bearbeides og systemet skiller ut fargede stoffer. Plasseringen på båndet er kartlagt.

Signaler går fra scannerens hjerne til et sett luftdyser plassert på enden av båndet. Når en farget flaske er detektert, skytes en luftstråle opp mot flasken i 0,1 sekund, og flasken flyr opp og lander i en annen container.

Titech-maskinen har kapasitet til å sortere 300.000 objekter i timen. Selskapet, som ble opprettet som en del av emballasjeprodusenten Elopaks, men oppkjøpt av Tomra, leverer en hel rekke sorteringsanlegg for ulike typer avfall og produkter.

– Anlegget til Alnabru er det første i sitt slag i Norge, sier Eng. Teknikken er utviklet i Norge, men utvikling og service styres nå fra Tyskland.

Nors Resirk skal bygge nytt anlegg i Oslo som skal tå ferdig i 2014. I Trondheim åpnes et anlegg på nyåret 2012. Titech håper det kan bety flere kontrakter med Norsk Resirk.

TYSK KONTROL: Titech-maskinen kan programmeres fra Tyskland der service-avdelingen til Titech sitter. Til venstre: Kjel Olav Maldum (Norsk Resirk) og Tom L. Eng, Titech.
TYSK KONTROL: Titech-maskinen kan programmeres fra Tyskland der service-avdelingen til Titech sitter. Til venstre: Kjel Olav Maldum (Norsk Resirk) og Tom L. Eng, Titech. Tore Stensvold

Sløv ungdom

I 2010 ble det solgt 373,1 millioner bokser, 119,6 millioner flasker med pantemerker. Mest øl på boks, mest vann på flasker. Energidrikker øker mest, 12 prosent, mens øvrige drikker økte ca. to prosent.

Returprosenten er på 92 prosent.

– Dårligst er den på energidrikker, som konsumeres i stor grad av unge mennesker. Vi må jobbe med denne gruppens holdninger til retur, sier Maldum.

Nors Resirk samler ikke inn gjenbruksflasker i glass eller hardere plasttyper (PEN). De går i retur fra butikker til produsentene der flaskene vaskes og brukes om igjen. PEN-flasker egner seg til drikke med kullsyre.

TO SENSORER: Materialet på båndet belyses, og en skanner tolker lyset, enten visuelt eller ved hjelp av NIR (Nær-infrarød stråling). Luftdyser åpnes og blåser av det som skal sorteres ut.
TO SENSORER: Materialet på båndet belyses og en skanner tolker lyset, enten visuelt eller ved hjelp av NIR (Nær-infrarød stråling). Luftdyser åpnes og blåser av det som skal sorteres ut. Illustrasjon