ØDELEGGELSE: Utslippene fra kjernekraftverket i Fukushima setter fortsatt begrensninger på oppryddingsarbeidet etter tsunamikatastrofen 11. mars i fjor. Dette er tilstanden til et ødelagt tempel i byen Namie i slutten av januar i år. Byen ligger i den aktive sikkerhetssonen på 20 km fra kjernekraftverket. (Bilde: Scanpix)

Japan ønsker norsk teknologi

  • Industri

Dette trenger Japan fra Norge

Japanerne ønsker samtaler med norsk industri og forskning innen diverse industrigrener og fagfelt.

Fokus er i denne omgang næringer innen havbruk og maritim energisektor. De mest interessante områdene i denne omgang er:

  • Vindkraft
  • Tidevann/havstrøm
  • Solenergi
  • Hydrogen som energibærer
  • Verftsindustri og skipsbygging
  • Havbruk/oppdrett
  • Kunnskap og løsninger for trygghet/sporbarhet i sjømat
  • Kunnskap om deregulering av kraftmarked
  • Materialteknologi

TOKYO: Stemningen et god ved den norske ambassaden i Tokyo.

– Aldri tidligere

Direktør Svend Haakon Kristensen på Tokyo-kontoret til Innovasjon Norge mener at norsk næringsliv nå har en historisk mulighet til å få større innpass i landet.

– Innovasjon Norge har hatt kontor her i 45 år. Aldri tidligere har det vært lignende muligheter for norske bedrifter i verdens tredje største økonomi, hevder Kristensen.

Nedstengt kjernekraft

Ironisk nok har fjorårets ødeleggende tsunami åpnet opp for større norsk industritilstedeværelse i det japanske markedet.

– Japanerne skal ikke bare gjenoppbygge de ødelagte områdene etter tsunamien. De ønsker å bruke muligheten til å redefinere noen av sine næringer. Etter ulykken ved kjernekraftverket i Fukushima har japanerne tatt en rekke av sine kjernekraftverk ut av drift. I slutten av januar i år var kun 6 prosent av landets kapasitet fra kjernekraft i drift. Nasjonen ønsker en overgang til fornybar energi. Her ligger det store muligheter for norske aktører, forklarer han.

Les også: Vi produserer 200 kilo laks per nordmann

– Norge har et forsprang på flytende vind

TIDENES MULIGHET: Sjefen ved Innovasjon Norges kontor i Tokyo, Svend Haakon Kristiansen, mener det har åpnet seg en historisk sjanse for norsk industri i Japan.
TIDENES MULIGHET: Sjefen ved Innovasjon Norges kontor i Tokyo, Svend Haakon Kristiansen, mener det har åpnet seg en historisk sjanse for norsk industri i Japan. Jan M. Moberg

Fisk som industri

En annen næring som skal gjennom en betydelig endring, er fiskeri. Som Norge, er Japan en betydelig sjømatnasjon.

Fisket har til nå vært drevet mer som primærnæring enn industri. Norsk erfaring med industrialisering av bransjen er derfor av høy interesse for japanerne.

– Her finnes det virkelig store muligheter. Japan vil over de neste årene ha behov for å redefinere sitt fiskeri. Ikke bare fortsette som før tsunamien. I Norge har vi de siste tiårene bygget opp en helt ny struktur på vår kystnæring. Dette har gitt oss relevant erfaring som japanerne kan ta videre, utdyper Kristensen, som presiserer at japanerne ikke har aktivitet innen olje og gass.

Japans begrensede oljeressurser er for lengst uttømt. Dette gjør landet helt avhengig av å utvikle alternative energikilder – og fokuset er stort på fornybar energi.

På norsk fisketur

Japanernes ønske om å studere norske løsninger har kommet så langt at Innovasjon Norge i Tokyo har flere konkrete planer om å invitere nøkkelpersoner til Norge for å vise erfaringene frem direkte.

Men før japanerne kommer til Norge, vil de i samarbeid med sjømatrådet og andre invitere til et fagseminar i Tokyo i mai.

Det er en opptakt hvor norske og japanske spesialister bredt vil fokusere på hvordan de to marine stormaktene kan jobbe sammen om bærekraftig høsting av alle havets ressurser.

Japanere på ONS

I august skal en delegasjon japanere til på studietur til Norge. Denne delegasjonen vil bestå av alt fra lokale fiskere til forskere og lokale myndigheter.

Japanerne vil besøke offshoremessen ONS og Hywind i Stavanger, Måløy og Trondheim.

Deretter, i november, er det en ny runde med norsk besøk til Japan. En historisk høy aktivitet, som forhåpentligvis resulterer i nye relasjoner og leveranser for norsk industri.

LITE EFFEKTIVT: Tokyos fiskemarked Tsjuki er viden kjent og et attraktivt turistmål. Måten det fungerer på er nok likevel gammeldags. Her auksjoneres tunfisk klokken fem om morgenen.
LITE EFFEKTIVT: Tokyos fiskemarked Tsjuki er viden kjent og et attraktivt turistmål. Måten det fungerer på er nok likevel gammeldags. Her auksjoneres tunfisk klokken fem om morgenen. Jan M. Moberg

Sterke sammen

Per Christer Lund og Svein Grandum har begge doktorgrader og utgjør den faglige tyngden ved Innovasjon Norges kontor i Tokyo.

– Det er et belastet ord, men vi snakker om et paradigmeskifte. Etter 11. mars i fjor har japanerne bestemt seg for å revidere sin tidligere satsning på kjernekraft og satse på fornybar energi. De kjernekraftverkene som har stengt ned for vedlikehold har ikke blitt åpnet igjen. Kjernekraftverkene gjorde Japan selvforsynt. Nå er bare seks prosent av kjernekraften på nett, forteller Lund.

Hastverk

Det er sommervarmen som medfører det største energibehovet i Japan. Behovet for nedkjøling gjør sommerbehovet 20 prosent høyere enn om vinteren.

Dermed kan enkelte av de nedstengte kjernekraftverkene fortsatt komme på nett igjen. Men det vil trolig bare være midlertidig.

– Japanerne har hastverk og er utålmodige. De ønsker å bygge opp kompetanse innen offshore vind, tidevann, havenergi generelt, geotermisk og bioenergi. Dette gir store muligheter for norske bedrifter, som har kompetanse på områdene, sier Lund.

Les også: Kjenner du logoen til høyre?

Norge kan tjene på havvindrisiko

Monopoler

Kristensen trekker frem fornybare energiformer fra vind og hav som eksempel på norske teknologier som kan hjelpe japanerne i gang.

– Det japanske kraftmarkedet er i dag dessuten organisert som et nettverk av ni regionale monopoler. De vil utvilsomt være interessert i å utforske våre erfaringer med deregulering av vårt eget kraftmarked, legger Lund til.

Som en del av effektiviseringen har TEPCO også tatt mål av seg til å installere smarte strømmålere hos alle sine 40 millioner kunder.

Jobb i nettverk

Både Lund og Grandum presiserer at det er viktig å jobbe i nettverk. De bedriftene som ønsker og tror at de skal lykkes alene, må være svært unike.

– Gjennom vår virksomhet her i Tokyo tilbyr vi en nettverksmodell, som nå er en historisk mulighet for norske bedrifter. Når det er sagt, så er det viktig å forstå at det likevel ikke er enkelt å få innpass i det japanske markedet. Men gevinsten er høy. De som lykkes med å bli leverandører og partnere ender ofte opp med varige posisjoner. Kommer du først inn, får du tillit, sier Grandum, og minner om at Elkem har vært i Japan i 85 år.

JOBB I NETTVERK: Per Christer Lund (t.v.) og Svein Grandum er teknologene ved Tokyo-kontoret til Innovasjon Norge. De mener norsk industri nå har en historisk mulighet for innpass i det japanske markedet.
JOBB I NETTVERK: Per Christer Lund (t.v.) og Svein Grandum er teknologene ved Tokyo-kontoret til Innovasjon Norge. De mener norsk industri nå har en historisk mulighet for innpass i det japanske markedet. Jan M. Moberg

Mye oppmerksomhet

Relasjonen mellom Norge og Japan var godt utviklet allerede før den fatale bølgen traff land den 11. mars i fjor.

Landenes bilaterale forskningsavtale fra 2003 er et aktivt virkemiddel for å fremme forskning- og teknologisamarbeid på områder som er viktige både for Japan og Norge, slik som energi/miljø, materialer/nano, trygg sjømat, polar- og romforskning.

Norge og Norden har de siste årene i tillegg fått økt positiv oppmerksomhet i Japan.

– For ti år siden var relasjonene mellom våre to land mye mer basert på samarbeid mellom enkeltforskere. Gjennom forskningsavtalen løftes samarbeidet opp på myndighetsnivå for å kunne bidra til at omfanget øker og til å inkludere flere typer aktører, deriblant industrien. Hydro sammen med NTNU samarbeider med et japansk universitet på aluminiumslegeringer. Når japanerne nå ønsker kontakt med norske bedrifter, er det for å samarbeide. Den ballen må vi ta – og vise at norske bedrifter både ønsker og kan være prefererte partnere, presiserer Grandum.

Les også: India bygger tidevannskraft

Havenergi er neste fornybarbølge

– Norge bør utvikle havvind

– Havmøller er industri, ikke energi

Vinden forsinker havvind