Strategisk: Nito er opptatt av at Telenor må fortsette å være et lokomotiv for IKT-bransjen i Norge. (Bilde: NTB scanpix)

STATLIG EIERSKAP

Ingeniørene støtter mer statlig eierskap

Mener eierskap i sentrale teknologibedrifter er viktig for å beholde kontrollen i Norge.

Regjeringen skal før sommeren komme med en stortingsmelding om statens eierskap.

Næringsminister Monica Mæland ba om innspill til meldingen etter et møte 1. april. Blant dem som uttaler seg, er Nito med over 75.000 medlemmer.

I likhet med Fellesforbundet, ønsker også Nito å sikre at strategisk viktige teknologibedrifter beholder hovedkontor i Norge. Statlig eierskap kan være et viktig verktøy for å sikre norsk bedriftskultur og beholde den norske modellen.

Ressurser

President i Nito, Trond Markussen, sier at det er to områder som er spesielt viktig å ha under norsk kontroll.

– Det er viktig at det er nasjonal kontroll på selskaper som forvalter naturressurser og infrastrukturer, sier Trond Markussen.

Han sikter både til Statoil, Statkraft, Statnett, Telenor og NSB.

– Se hva vi har skapt av verdier fra olje- og gassektoren og hva det har gjort for nasjonen, sier Markussen.

Les også: LO: Staten bør kjøpe seg inn i norsk teknologi

Verdier

Som arbeidstakerorganisasjon er Markussen også opptatt av den norske modellen.

– Det er ikke alle utenlandske selskaper som driver bedriftene etter våre prinsipper med tanke på samarbeidsmodeller, medbestemmelse, verdier og samfunnsansvar, sier Markussen.

Fellesforbundet og Nito viser til Menons rapport «Industrielt eierskap i Norge», som viser at antallet utenlandsk eide bedrifter har økt med nesten 90 prosent, fra litt over 800 bedrifter i 2003 til nesten 1600 bedrifter i 2010.

Det er innen prosessindustri, teknologiindustri og maritim/offshore industri at det utenlandske eierskapet er mest dominerende.

33,4 prosent

Fellesforbundet og Nito ser for seg at et statlig holdingselskap eller fond kan sitte med en eierandel på 33,4 prosent. Det sikrer kontroll med hovedkontorfunksjon.

«Etter vårt syn er statlig eierskap til naturressursbasert og strategisk næringsliv er avgjørende for å sikre industriell utvikling og forvaltning av naturressursene til beste for befolkningen i et langsiktig perspektiv.», skriver Nito i brevet.

I går skrev TU om Fellesforbundets innspill til eierskapsmeldingen. Ønsket om å beholde hovedkontor i Norge ble blant annet begrunnet med at strategiske beslutninger fattes der. Det gjelder både FoU-satsinger, produksjon eller innkjøp fra underleverandører og kompetanseforvaltning,

Ligger hovedkontoret i utlandet, kan kunnskap og kompetanse forvitre og ringvirkninger rundt bedriften forsvinner.

– Det er i de langsiktige strategiske valgene det har betydning om eieren sitter i Singapore eller i Ulsteinvik. Norge har verdensledende klynger på noen områder, energi, olje og gass, maritimt og marint. Da er det viktig at vi sørger for å ha en nasjonal forankring av hovedkontorene i disse næringene også i framtiden. Vår eierskapsmodell vil kunne bidra til det, sier rådgiver Jørn Prangerød i Fellesforbundet.

Les også: Norske Frank Mohn solgt til svenske Alfa Laval

IKT og kraft

Nito frykter at staten skal selge seg ut av selskaper som forvalter naturressursene.

«Selskapene skal drives kommersielt, men det må være balanse mellom forvalterrollen og det kommersielle. Denne balansen vil bli utfordret ved et eventuelt statlig nedsalg», skriver Nito.

Ingeniørorganisasjonen peker også på at IKT er strategisk viktig og vil beholde statens eierrolle i Telenor.

NITO-president Trond Markussen
NITO-president Trond Markussen NITO

Instrument

Nito støtter Fellesforbundets forslag om et nytt «instrument» for statlig eierskap.

«NITO mener derfor det bør etableres et fond/strategisk eierskapsinstrument som sikrer statens evne til å foreta eventuelle strategiske oppkjøp i eksisterende industribedrifter, slik Fellesforbundet også har tatt til orde for. Målsettingen bør være å sikre strategiske eierposter (sammen med private norske eiermiljøer) innenfor bransjer og næringer hvor Norge har komplette verdikjeder med teknologiske, kompetansemessige og/eller markedsmessige fortrinn.»

Les også: Sjekk den kanadiske ingeniørens «guide til nordmenn»

Trenger private

Både Fellesforbundet og Nito presiserer at de ikke har noe imot utenlandske eiere i norske selskaper.

«Norge trenger private eiere, både norske og utenlandske. Erfaringene viser imidlertid at Norge har få store private industrielle eiermiljøer eller kapitalister som har vilje eller mulighet til å ta risiko for å sikre norsk eierskap i store og strategisk viktige selskaper», skriver Nito.

Rådgiver Jørn Pranegrød i Fellesforbundet presiserer at det finne mange eksempler på gode utenlandske eiere.

Gode kinesere

Da Elkem ble overtatt av kinesere, var frykten stor for at virksomheten ville bli flyttet. Historien viser så langt at de nye eierne satser mer på forskning og utvikling i Norge.

Schlumberger har eid Framo Engineering i et par år, og bygger seg opp i Norge rundt vestlandsbedriften.

– Det finnes godt og dårlig eierskap. Det har ingenting med om det er utenlandsk, privat eller statlig å gjøre. Debatten går også i Sverige og Storbritannia i forbindelse med at den amerikanske legemiddelgiganten Pfizer har lagt inn bud på AstraZenica. Erfaringene fra tidligere oppkjøp av legemiddelindustrien i Sverige er at FoU-satsingen er flyttet ut, sier Prangerød.

Les også:

Sjekk all den nye, norske teknologien som ble vist frem på OTC

Utviklet verdens mest stabile kran i Kristiansand

Nordmenn prosjekterer spektakulær hengebru i Chile