Hurtigruten i Tromsø. (Bilde: NTB scanpix)

HURTIGRUTEN

Hurtigruten: Framtida ligger i fisk og reiseliv

Mener de gir mer tilbake til kysten enn oljebransjen.

Konsernsjefen sier han ikke har noe utestående med petroleumsnæringen, men mener han selv representerer en næring som gir mer tilbake til kysten, uten å ha samme status og inntjening som oljebransjen.

– Norsk reiseliv har for dårlig inntjening. Næringen er for fragmentert og består av for mange små aktører som ikke klarer å skape tilstrekkelig lønnsomhet. Det er vi nødt til å gjøre noe med, sier han.

Les også: Denne undervannsroboten kan du bygge selv

Kvalitetsheving

Resepten er at store og små reiselivsaktører må gå sammen for å styrke Norge som et reiselivsprodukt og dyrke fram kvalitet for det kjøpesterke publikumet som har råd til å reise til Norge.

– Fiskeri- og havbruksnæringen har vært kjempeflinke. De har stått for en kvalitetsheving og en kompetanseheving av en annen verden de siste 15-20 årene. Reiselivet er nødt til å gå samme vei. Vi må få en kvalitetsheving og større verdiskapning, sier Skjeldam.

Da må høykostlandet Norge glemme masseturisme og satse på gjester som er villige til å betale mer, men som ønsker en høy kvalitet.

– Hurtigruten har tatt konsekvensen av det. For to-tre år siden var ikke kvaliteten på maten god nok på hurtigruteskipene. Vi hadde kafeer hvor du fant tamponger ved siden av vestlandslefse og rekesmørbrød i kjøledisken, sier han.

Les også: Falske hormoner fra elektronikk ender i vannet vårt

Får miljø-støtte

Miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom er enig med Skjeldam i at framtidas arbeidsplasser ligger i fiskeri og turisme.

– Det er tydelig at her er det en som har forstått «Framtid i Nord»-rapporten riktig. Ungdommens og fremtidens arbeidsplasser er nettopp i grønne næringer som blant annet fiskeri og turisme. Det er oppløftende å høre dette fra en så sterk aktør som Skjeldam, midt i disse oljefest-tider under ONS i Stavanger, skriver organisasjonen i en epost til NTB.

Les også: Nordmann utvider Kelvins bølgeteori 127 år etter

Mat-løft

Hurtigruten har brukt mye tid og krefter på å omgjøre sitt eget matkonsept. De har kastet ut biffsnadder og frossenmat til fordel for leveranser fra lokale kvalitetsprodusenter.

Reiselivsundersøkelser viser at turister i Norge mener de får for lite igjen for pengene her.

– Vi har restauranter langs kysten og ellers som er kjempebra og kan hevde seg globalt. Men ellers er det mye på det jevne. Når turister kommer til en norsk flyplass får de bare junkfood. Kjører du langs veien er det også for mye dårlig mat. Vi må alle heve oss, og maten er bare ett av områdene vi må heve oss på, sier Skjeldam.

Kvalitetsheving trenger ikke å gi dyrere mat. I Norge er det liten kostnadsforskjell på god og dårlig mat. Skjeldam viser til at kostøret for Hurtigruten faktisk har gått ned etter innføringen av lokalmat-strategien.

Les også: Norske forskere avslører hva som skjer inne i reaktorer

Vinterlys

Hevingen av kvalitet og status i norsk reiseliv er ikke gjort i en håndvending. Men det er mulig å heve seg til «topp tre» blant norske næringer i løpet av 15-20 år. Han ser likhetstrekk mellom reiseliv og norsk havbruk, som gjennom Sjømatrådet har klart å selge norsk laks som et kvalitetsprodukt verden over.

– Men vi ligger 15-20 år bak havbruksnæringen. Nord-Norge er i den heldige situasjon at vi kan selge vinteren også. Her har vi bare sett starten. Nå har mye vært drevet av en voldsom interesse for nordlyset. Men det nordnorske vinterlyset er i seg selv grunn god nok til å ta turen til Norge, sier Skjeldam.

Les også:

Offshoreskipenes far får hederspris

Verdens største fiskeoppdrettsselskap har 90 forskningsprosjekter gående

Studenter utviklet en kitedrevet hydrofoilbåt