TRONDHEIM: – Fylkeskommunen ønsker å skape en kombiskole med yrkesfag og allmenn- eller helse- og sosialfag. Spørsmålet er bare om hva som er en god kombiskole – er ikke det en kombinert videregående og teknisk fagskole som deler både fagområder, lærere og utstyr, spør Arild Nordø, elektroingeniør i Siemens og faglærer ved Ladejarlen videregående skole.
Skjønte alle politikerne i fylket at de også hadde et ansvar for teknisk fagskole da de vedtok å flytte bort den videregående skolen fra Ladejarlen, lurer han.
– Alle båndene de klipper over ved en eventuell flytting, er ugunstig for fagmiljøet, sier Nordø.
Unik
Ladejarlen videregående skole er som videregående skoler i Norge flest – relativt nedslitt og med tydelig bygningsmessig forbedringspotensiale.
Men den har også en egenskap den ikke deler med så mange andre – skolen deler lokaler med en teknisk fagskole. Sammen har skolene vært kjent som Trondheim maritime skole.
Den maritime skolen deler lærerkompetanse og har viktig utstyr som i stor grad er donert av industribedrifter.
For eksempel har skolen en elektrolab i fullskala, en stor automasjonslab, en stor maskinhall som brukes av de fleste fagretningene, en navigasjonsbru, et prøvemeieri donert av Tine og det som antagelig er Nordens største kjølelab.
Skal flyttes
Fylkeskommunen har bestemt at den videregående skolen på Ladejarlen skal legges ned innen 2013, og elevene flyttes til nye bygg ved skolene på Strinda og Brundalen.
– Fylket påstår at skolen har det de kaller "dårlig arealutnyttelsesgrad". Vi vil heller påstå at vi har et godt arealtilbud, ved at vi har store haller som vi trenger for utstyret vårt. Driftskostnadene vil gå ned ved flytting til en ny skole, peker fylkeskommunen på. Men skolen ble bygd i 1960, så kapitalkostnadene er nedbetalt. Maskinhallen blir primært varmet opp av spillvarme fra kjølemaskinistlaben, og vaskingen blir stort sett gjort gratis av elever og lærere. Og enda mener man at man kan forsvare å bruke en halv milliard på ny skole, sier Nordø oppgitt.
– Unødvendig
Og selv om deler av utstyret er gammelt, er det ikke ubrukelig, mener lærerne ved skolen. Men en flytting vil det neppe tåle.
– Det er mulig at deler av fagmiljøet kan bygges opp igjen, men en slik oppsplitting av en velfungerende skole er fullstendig unødvendig. Det er overveiende sannsynlig at resultatet blir dårligere, i og med det store tapet av både utstyr og fagmiljø. Fra en teknologisk synsvinkel er dette en tabbe, sier Nordø.
– Industrisak
Halvor Fosseide, maskinsjef og faglærer i skipsteknisk drift på den tekniske fagskolen, sier det er fullstendig tullete at det er fylkeskommunen som har ansvaret i slike saker.
– Dette er en industrisak langt mer enn en skolesak, og fylket skulle derfor ikke hatt noe med dette å gjøre. Både LO og NHO er samstemte, og det blir derfor fagfolk mot politikere, uavhengig av politisk ståsted. Fylket synes det er greit at alt utstyret vårt "går i dass", fordi de da kan påstå at sparer penger, og får en klapp på skuldra fra høyere hold. Men alt vi driver med her kan ikke simuleres på data. Her er det definitivt en strid mellom dem som forstår industri og teknologi, og dem som ikke gjør det, sier Fosseide til Teknisk Ukeblad.
– Vi vil ha skolene der elevene bor
Karianne Tung, leder av opplæringskomitéen i Sør-Trøndelag fylkeskommune, forsvarer vedtaket.
– Da det i 2006 ble lagt frem en liste over videregående skoler i Trondheim som ikke tilfredsstilte krav til HMS og universell utforming, var Ladejarlen en av verstingene, sier Tung til Teknisk Ukeblad.
Dermed ble det satt i gang en stor prosess hvor man så på hvorvidt man skulle rehabilitere gamle skoler eller bygge nye. Og kostnadene ved å flikke på Ladejarlen var for høye, mente fylkeskommunen.
– Dessuten bor det nesten ikke elever i nærheten av skolen. Vi ønsker å bygge fleksible og gode videregående skoler der elevene bor, i stedet for å flikke på gamle bygg som uansett ikke vil tilfredsstille nye krav. Og når den videregående skolen ikke lenger skal ligge på Ladejarlen, har det heller ingen hensikt for oss å ha fagskolen der, sier Tung.
– Faglærerne hevder mye av utstyret på skolen ikke tåler flytting og vil gå tapt. Har man tatt det med i vurderingen?
– Vi har hele tiden sagt at det utstyret som er godt nok til å tas med videre, det skal være med videre. Det kan nok hende man ikke får med seg absolutt alt, men i den grad det er mulig, skal alt være med. Vi tar sikte på å få det til så godt som mulig, om enn i noe mindre skala ved den nye skolen.
– Og «bedre arealutnyttelse» betyr dårligere plass?
– Totalt skal seks skoler bli til tre, og vi legger ikke skjul på at vi med det samme sanerer 25.000 kvadratmeter med areal. Men flere av disse skolene hadde svært god plass i utgangspunktet, og Ladejarlen var blant dem som klaget høyest på forholdene fra starten av. Vi har valgt å bygge ny skole til dem, og det håper jeg de setter pris på, sier Tung, som også sier arealreduksjonen er viktig i et klimaperspektiv.
