TOMME TANKER: Dette er LNG-tankene som Skangass nå bygger for datterselskapet Nordic LNG på Øra Industriterminal i Fredrikstad. Blant kundene i området er Frevar, Gyproc, Kronos Titan samt Nordic Paper. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Full gass i Fredrikstad

  • Industri

LNG TIL FREDRIKSTAD

  • Selskapet Skangass produserer og distribuerer LNG, og ønsker å bygge en terminal på industriområdet Øra i Fredrikstad
  • Prosjektet skal koste om lag 200 millioner kroner og skal starte opp i juli 2011
  • Terminalen blir en omlastnings- og fordampningsterminal for LNG, og skal ikke prosessere eller produsere LNG
  • Terminalen skal losse LNG fra skip til lagringstanker, totalt 6500 m3 fordelt på 9 trykktanker
  • Terminalen skal laste LNG fra lagringstanker til semitrailere
  • Terminalen skal levere naturgass via fordamperstasjon og rørnett i bakken til lokale brukere i Øra- området med kapasitet 100 GWh
  • Terminalen kan også levere LNG som bunkers til skip
  • Hver uke vil det anløpe LNG-skip, og det blir rundt 10 transporter i døgnet ut av anlegget med tankbil. Transporten utføres av spesialbygde tankbiler som forsyner kunder på Østlandet og i Sverige

Kilde: Konsekvensutredningen fra Skangass

LNG

  • LNG (Liquified Natural Gas) er naturgass som er kjølt ned til -162 grader Celsius og dermed gjort flytende
  • I væskeform opptar gassen om lag 600 ganger mindre volum enn i gassfase
  • LNG avgir ikke lukt og er uten farge. Egenvekten er under halvparten av vann (0,45)
  • LNG er først brennbar når den fordamper til naturgass




– 7000 tonn av 14 500 tonn tungolje erstattes i denne omgang, sier Per Thoen til Teknisk Ukeblad.

På besøk på Kronos Titan i Fredrikstad
– 7000 tonn av 14 500 tonn tungolje erstattes i denne omgang, sier Per Thoen til Teknisk Ukeblad. SKIFTER ENERGIKILDE: Kronos Titan i Fredrikstad går over fra olje til LNG i sine ovner. Det sparer dem for store utslipp, og gir mer forutsigbare priser enn olje. Kjetil Malkenes Hovland

Thoen er direktør for Kronos Titan på industriområdet Øra i Fredrikstad. Selskapet skifter nå energikilde fra tungolje til LNG, nedkjølt flytende naturgass.

– Vår største bedrift i Tyskland har røret rett i veggen og betaler europeiske priser for norsk gass. Vi betaler 50 prosent mer. Det er et paradoks, sier Thoen.





Ønsket heller gassrør

Kronos lager titandioksid, som blant annet brukes til å farge tannkrem og melkekartonger hvite. Det er dette stoffet som brukes i solkrem for at den skal blokkere for solen.

Produksjonen krever mye energi, og tungolje leverer rundt halvparten av den. Nå skal de bruke LNG som sendes med skip til en ny gassterminal på Øra, og videre via rør til blant andre Kronos. Gassen kommer med rør fra Nordsjøen via Kårstø til Risavika, hvor den komprimeres.

– Det hadde vært mye bedre å ha et rør fra Kårstø og hit. Men jeg er glad for å kunne bruke naturgass i stedet for tungolje, sier Thoen.

Med LNG kutter Kronos CO2-utslippet med 5500 tonn og NOx-utslippet med 50 tonn. Fabrikken bruker årlig cirka 150 GWh tungolje, 130 GWh damp fra avfallsforbrenning hos Fredrikstad Varme (Frevar) og 30 GWh elektrisk kraft.

Les også: Slakter Statoils CO2-regnestykker

Tror LNG er lønnsomt

Det er selskapet Skangass som bygger LNG-terminalen på Øra for datterselskapet Nordic LNG. LNG er mer lønnsomt enn mange tror, selv om gassen fryses ned og tines opp igjen, mener administrerende direktør Bjørn Torkildsen. Energitapet på LNG-fabrikken i Risavika nær Kårstø er på bare 2,5 prosent.

– Store deler av markedet er på Østlandet og i sentrale deler av Sverige. Fredrikstad er en gunstig lokalisering for å lande LNG sjøveien og distribuere den videre, sier Torkildsen til Teknisk Ukeblad.

– Hvem er de viktigste kundene?

– Noen av de mest interessante kundene er de som er i umiddelbar nærhet til Øra industriområde og Fredrikstad-området. Gyproc, Kronos Titan, Frevar og flere andre. Det er også bedrifter som ligger ganske nært og gunstig til for å få levert LNG. Vi har også kunder i Sverige som vil bli forsynt med tankbil.

– Hvilken type bedrifter ønsker LNG?

– Det er mange, som Glava på isolasjon, Nordic Paper på papir, Gyproc på gips som også ligger like i nærheten. I Sverige har du stålverket Uddeholm. De fleste bedrifter bruker energi, og naturgass er det beste de kan bruke både kostnads- og miljømessig. Kunder kan gå over fra olje, propan eller strøm til LNG.

Les også: LNG ingen klimaversting

På besøk på Kronos Titan i Fredrikstad På besøk på Kronos Titan i Fredrikstad. Dette er oljebrennerne som skal bruke LNG i stedet.
ROTERER: Disse 55 meter lange roterovnene spinner sakte rundt mens de omdanner titanhydrat til titandioksid med rutilstruktur. Kjetil Malkenes Hovland

Damp fra LNG

Fredrikstad Vann, Avløp, og Renovasjonsforetak (Frevar KF) tar også i bruk LNG. Selskapet bruker husholdningsavfall til å produsere damp som de leverer til blant andre Kronos Titan AS. Nå søker de NOx-fondet om penger til å gå over fra olje til gass i sine støttebrennere.

– Det vi har gjort så langt er å gjøre en avtale med Skangass om kjøp av CNG, altså komprimert gass. Det bygges ut rør til en rekke bedrifter på industriområdet Øra, inkludert oss, sier assisterende direktør Knut Lileng i Frevar til Teknisk Ukeblad.

– Hvorfor trenger dere LNG?

– Vi har fire store oljebrennere som er støttebrennere ved opp- og nedkjøring og på vinterstid når husholdningsavfallet nesten er frossent. Det er en del av konsesjonsvilkårene våre at fyrromstemperaturen ikke skal under et visst nivå.

Les også: 3000 kilometer rør er lønnsomt

Fabrikkens hvite hjerte

På besøk på Kronos Titan i Fredrikstad
VARME SAKER: Lengst fra kamera ligger brennkamrene som nå skal bruke LNG i stedet for olje. Temperaturen i de 55 meter lange roterovnene er 450 grader, men stiger til 970 grader i enden nærmest kamera. Kjetil Malkenes Hovland
Det er kvelende varmt og tungt å puste. Vi passerer mengder av kjeler og rør på vei opp ståltrappene i produksjonsanlegget til Kronos. Hele 22 ulike prosesser skal til før titandioksiden kommer ut i andre enden. Maskinene durer og pulserer så det rykker i underlaget.

Et hvitt, tykt støvlag dekker alt som er av rekkverk, kjeler, vegger, gulv og utstyr. Noen steder ligger det i hauger på gulvet. Kameraet dekkes av hvite prikker som stadig må tørkes bort.

– Det er hovedproduktet vårt, titandioksid, sier Thoen. – Vi har jobbet med å få bort alt støvet helt siden jeg begynte her. Det er vanskelig, men det har blitt bedre. Godt det ikke er carbon black.





Holder 970 grader

Vi kommer inn i et varmt rom med to store ovner på 6 og 4 megawatt (MW). Det er her Kronos vil erstatte tungolje med LNG. Brennerne består av enorme stålrør som strekker seg mellom to bygninger. Rørene roterer sakte, hvilende på kraftige ståltromler.

– I disse glødeovnene omdanner vi titanhydrat til titandioksid med rutilstruktur. Ovnene har en diameter på cirka 3 meter og er 55 meter lange. De har en innløpstemperatur på 450 grader og utløpstemperatur på 970 grader. Her går prosessen fra hydrat til det oksidet som blir ferdig pigment.

– Er LNG konkurransedyktig med tungoljen også dersom oljeprisen faller?

– Dagens oljepris gjør jo dette attraktivt. Vår forventning er at naturgass vil ha en annen prisbane enn tungolje og olje på verdensmarkedet. Naturgassprisen er mer stabil enn oljeprisen og blir ikke så påvirket av politiske beslutninger.

Norsk gass: De industrielle mulighetene forsømmes

På besøk på Kronos Titan i Fredrikstad På besøk på Kronos Titan i Fredrikstad. Dette er oljebrennerne som skal bruke LNG i stedet.
DET BRENNER: Brennkamrene på Kronos Titan er på 6 og 4 megawatt. De varmer enorme brennovner som strekker seg mellom to bygninger. De massive rørene roterer sakte, hvilende på kraftige stålruller. Kjetil Malkenes Hovland

Lite tap

Spørsmålet er hvor miljøvennlig LNG er i forhold til olje. Mange mener det er marginalt. Ifølge direktør Bjørn Torkildsen har Skangass verdens mest miljøvennlige produksjonsanlegg for LNG, med tap på kun 2,5 prosent. Heller ikke konverteringen tilbake er spesielt energikrevende.

– Da bruker man omgivelsesluft, som krever veldig lite energi, sier han.

– Hvordan blir da det totale energiregnskapet?

– Det er meget gunstig i forhold til alternativene.

Les også: Forventer høye energipriser

– LNG sparer miljøet

Selskapet Nordic Paper i Sarpsborg går også over fra olje til LNG, selv om de må frakte den på lastebil fra Fredrikstad. I dag frakter de tungolje med lastebil fra Slagentangen, som er enda lengre.

– Det er først og fremst en stor miljømessig fordel. Reduksjonen av CO2- og NOx-utslippene er ganske vesentlige, sier Per Knatterød i Nordic Paper til Teknisk Ukeblad. – Det er en rasjonell måte å produsere termisk energi på. Akkurat nå er det også kostnadsmessig gunstig.

– Hva bruker dere LNG til?

– Vi produserer damp til tørkeprosessen i papirmaskinene våre. Vi lager papir basert på cellulose vi får inn fra et eget bruk i Sverige. Bakepapir utgjør mellom 80-90 prosent av volumet vårt.

– Hvor mye energi bruker dere årlig?

– På termisk energi er det ca. 100 GWh. Jeg tror nok vi er en vesentlig kunde hos Skangass på volum. Vi fjerner mye av luktproblemene og partikkelstøv med LNG. Alt blir renere. Det blir stor forskjell for miljøet rundt oss. Lukt har vært et element som har virket negativt for nærmiljøet.

2007:

– LNG er logistikk

Skangass vil ikke si så mye om prisforskjellene mellom olje og LNG. Heller ikke kundene deres vil si hva de betaler. Det de alle understreker er at LNG er det beste alternativet per i dag. Staten ville nemlig ikke sponse et gassrør, som ville vært mye billigere for industrien.

– Det som er viktig å få fram er at LNG kun er et stort logistikkprosjekt, en metode for å flytte gass fra A til B når det ikke er lønnsomt å bygge en rørledning, sier Torkildsen. – Kan man ikke bygge en lønnsom rørledning fra Kårstø til Østlandet, er dette alternativet. Et gassrør ville krevd mange flere kunder.

– Hvor mye kan dere levere til industrien i Østfold og omegn?

– Vi har i dag en prognose på 60 000-70.000 tonn årlig gjennom Øra. Vi er i ferd med å selge ut vår portefølje. Det begynner å nærme seg maksimal kapasitet.





På besøk på Kronos Titan i Fredrikstad
PÅ TAKET: Kronos Titan-direktør Per Thoen skuer ut over industriområdet Øra i Fredrikstad, hvor mange bedrifter nå skifter fra tungolje til flytende naturgass, LNG. Kjetil Malkenes Hovland

– Kostbart og krevende:

Derfor er LNG dyrere enn naturgass

– Å omdanne naturgass til LNG er både kostbart og energikrevende, sier Bjørn Brochmann, direktør i Point Carbons analyseavdeling for gassmarkeder, til Teknisk Ukeblad.

Han understreker at dette er en allmenn betraktning om LNG, og at han ikke kjenner dette konkrete prosjektet.

– Det er generelt vanskelig å få lønnsomhet i et LNG-prosjekt hvis LNG-produsenten må kjøpe gassen til markedspris, omgjøre den til LNG som igjen skal omgjøres til naturgass før den selges inn i et marked, sier Brochmann.

Ifølge ham går 10 til 15 prosent av naturgassen tapt i konvertering og regassifisering. Da må LNG-produsenten kreve en høyere utsalgspris for LNG enn for naturgass hvis det skal lønne seg.

– Men dersom kjøper av gassen ikke har andre alternativer enn for eksempel fyringsolje slik at kjøper kan være villig til å betale opp mot oljepris-ekvivalent, så kan LNG-produsenten kanskje klare å få dekket mer enn variable kostnader.